Forskere nektes støtte

De fire det dreier seg om er NTNU Samfunnsforskning, Rokkansenteret i Bergen, Frischsenteret i Oslo og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling.

– Det er ingen logikk i dette. Departementet har ikke gitt oss en god begrunnelse på hvorfor vi ikke får være med, sier direktør Erik Hernæs ved Frischsenteret.

Hvert år får norske forskningsinstitutter basisfinansiering fra regjeringen. I år er 827 millioner kroner fordelt på 50 forskningsinstitutter. Men fire holdes altså utenfor.

Norges forskningsråd vurderer hvilke institutter som er kvalifisert til å få basisstøtte, og gir så sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet (KD).

Tilfredsstiller kravene

Gjentatte ganger har Forskningsrådet slått tydelig fast at de fire nevnte instituttene tilfredsstiller kravene, men dette har KD ignorert. Instituttene har aldri mottatt så mye som ei krone av pengepotten.

– Vi konkurrerer jo mot de subsidierte instituttene om forskningsprosjekter. Dette er i bunn og grunn konkurransevridende, sier Petter G. Almklov, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU Samfunnsforskning.

Tidligere var det slik at instituttene fikk en pengesum, uavhengig av prestasjoner. Men fra og med 2009 får man én fast sum, mens en mindre del av potten fordeles etter resultater, blant annet ut ifra antall vitenskapelige publikasjoner.

De fire instituttene, som alltid har vært utestengt, håpet i det lengste på en ny vår, da det ble klart at systemet for basisfinansiering skulle endres. Men til ingen nytte.

Uheldige konsekvenser

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV), begrunnet utestengelsen med at bare de som tidligere hadde fått basisfinansiering, kunne delta i den nye ordningen.

– At vi skal holdes utenfor fordi vi ikke har fått basisstøtte tidligere, er en form for argumentasjon som er vanskelig å forholde seg til, sier Almklov ved NTNU Samfunnsforskning.

I tillegg til økonomisk skjevfordeling, kan forskjellsbehandlingen føre til en rekke uheldige konsekvenser, mener han.

Han viser til at Forskningsrådet ved minst ett tilfelle har utlyst et prosjekt der institutter som ikke får basisfinansiering, ikke gis anledning til å søke.

I tillegg til Forskningsrådets prosjekter, søker instituttene om midler fra EU og næringslivet. Det at regjeringen ikke vil gi de fire basisstøtte, truer også instituttenes omdømme, mener Erik Hernæs ved Frischsenteret.

– Vi vet ikke hvordan det slår ut når vi søker på EU-prosjekter, sier en bekymret Hernæs.

Han frykter også forskerflukt fra institutter uten basisstøtte, til institutter som er inne i varmen.

– Basisstøtte gir større økonomisk trygghet, forutsigbarhet og jobbsikkerhet. Det gir også bedre beredskap til å gjennomføre samfunnsmessig viktige prosjekter, sier Hernæs.

Vil ikke omfordele støtte

– Forstår du at finansieringssystemet oppleves som urettferdig, Tora Aasland?

– Jeg kan forstå det når de sammenligner seg med dem som har fått basisstøtte. Dette har ingenting å gjøre med at de ikke er faglig kvalifisert, for det er de.

– Hvorfor vil du da ikke gi basisfinansiering til disse fire instituttene?

– Da vi endret systemet, fikk instituttene som var med i ordningen en ørliten økning i basisfinansieringen. Hvis vi skulle tatt med de fire instituttene, ville det blitt mindre penger på hver, og mindre enn det beregnede behovet. Det ønsket vi ikke, sier Aasland.

Hun understreker at instituttene ikke er utestengt på livstid. Men statsråden sier samtidig at hun i framtidige budsjettkamper i regjeringen må få gjennomslag for økte bevilgninger til forskningsinstituttene for at de fire skal bli en del av ordningen.