– Trist, men ikke sjokkerende

Onsdag ble det kjent at Trondheim-biskopen Georg Müllers avgang i fjor sommer skyldtes seksuelle overgrep mot en mindreårig altergutt. Müller skal nå skjule seg blant nonner, i et kloster i Osnabrück i Tyskland. Nonne Katarina Pajchel bor selv i kloster, på Katarinahjemmet i Oslo.

– Man blir trist og skuffet, men ikke sjokkert, for dette er ikke noe nytt. Dessverre har vi sett altfor mange lignende saker innen katolisismen allerede, men det gjør det ikke mindre trist, sier søster Katarina.

Selv om det i går ble kjent at den øverste sjef for Den katolske kirke i Norge, biskop Bernt Eidsvig, visste om overgrepssaken i Trondheim i over ett år uten å varsle politiet, vil ikke Pajchel være med på at Den katolske kirken er for lukket i forhold samfunnet rundt seg.

– Av respekt for de involverte i denne saken vil jeg ikke kommentere saken på denne måten.

– Ville du ha varslet tidligere, dersom du fikk kjennskap til en lignende sak?

– Det vil jeg ikke svare på. Det jeg kan si er at vi har retningslinjer i slike saker, og de følger vi så langt det er mulig. Ut over dette er det snakk om spekulasjon, og det vil jeg ikke være med på, sier Pajchel.

Et samfunn for seg

Per Øverland har vært kirkehistoriker ved NTNU i Trondheim i førti år, men er nå pensjonert. Han er ikke i tvil om at Den katolske kirke er for lukket i forhold til offentligheten.

– Den katolske kirke er et samfunn for seg, fordi den prøver å løse alle problemer internt. Slik har det også vært i Trondheim, der «alle» tilsynelatende visste om dette, men der biskop Eidsvig, og kanskje alle andre også, ville holde det internt, sier Øverland, som mener hemmelighetskremmeri er et «eldgammelt problem» i den katolske kirke.

– Terskelen er høy for å gå til politiet, sier Øverland, som får støtte av Asbjørn Dyrendal, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU.

– Den katolske kirke vil ikke kontakte politiet, noe som selvfølgelig er et stort problem. Når man har enkelte som har vært serieovergripere over lang tid, og de blir omplassert internt i kirken i stedet for å bli tatt ut, rekker disse overgriperne over mange, sier Dyrendal.

Han mener det, i tillegg til den tette organiseringen, er grunnen til de mange overgrepssakene i Den katolske kirke.

– Når organiseringen er så tett, er det lett å sette sakene i sammenheng med mye eldre saker også, sier Dyrendal.

Kan bli straffet

På spørsmål om hvorfor ikke overgrepssaken i Trondheim ble anmeldt til politiet, har lederskapet i Den katolske kirke i Norge svart at Georg Müllers overgrep mot den mindreårige altergutten skjedde for over 20 år siden, og dermed var strafferettslig foreldet. Nå viser det seg at det ikke nødvendigvis er tilfelle, da det er graden av alvor som avgjør hvor lang tid det tar før et overgrepsforhold blir foreldet. Når det gjelder saker om seksuelle overgrep på et et 10 år gammelt barn, er den øvre strafferammen på 21 år ved voldtekt. Foreldelsesfristen er da på 25 år, og den løper fra offeret er myndig. Altergutten i Trondheim skal ha vært rundt 10 år gammel da overgrepet skjedde. I går forklarte han seg for politiet i Trondheim.

Skyldes sølibatet

Kirkehistoriker Øverland mener det er sølibatet som er hovedgrunnen til at det har vært avdekket en rekke overgrepsskandaler i Den katolske kirke de senere år.

– Min teori er at mye av dette skyldes at man lever sølibatært. Katolikker vil mene at sølibatet er et sunt krav. I tillegg kommer Den katolske kirkes lukkethet, sier Øverland.

Søster Katarina Pajchel kan skjønne at noen synes katolisismen kan være mystisk, men mener selv at det ikke er en lukket kirke.

– Det er ting ved den som ikke er kjent, og som har en litt fremmed aura. Men det er vel det fremmede ved katolisismen noen tiltrekkes av, som noen undres over, og som noen skremmes av, sier Pajchel.