Innenriks

Kebabnorsk sperrer for jobb

Holmlia-ungdommene Ali Ballo (16), Ershad Meradi (19) og Ilias Benmoussa (17) advarer jevnaldrende mot bruk av kebabnorsk.

– Du kan ikke dra på jobbintervju og si: Sjof CV-en min, sier Ershad Meradi (19) og rister på hodet mens han forklarer at «sjof» betyr se.

Kameratene Ilias Benmoussa (17) og Ali Ballo (16) nikker samtykkende.

Arbeidsledigheten blant innvandrere er høyere enn for resten av befolkningen. Arbeidslivsforsker Hanne Kavli ved Fafo forteller at det kan være ulike årsaker til dette:

– Når arbeidsgivere skal ansette folk, forsøker de å unngå risiko. Arbeidsgivere kan oppleve flere forhold som risikofylte. Kebabnorsk er et godt eksempel på det. I de fleste tilfeller vil det være en dårlig ide å snakke kebabnorsk i jobbsammenheng, forteller hun.

De tre kompisene har vokst opp på Holmlia, der kebabnorsk er utbredt. Nå vil de advare barn mot å snakke på den måten.

– Det blir en dårlig vane som man etter hvert ikke klarer å legge fra seg, forteller Ali.

– Og da vil man få det vanskelig i arbeidslivet, legger Ilias til.

– Mange barn snakker sånn fordi de synes det er kult, men det er ikke kult når du ikke får jobb, fortsetter Ershad.

Negative signaler

Arbeidslivsforsker Hanne Kavli ved Fafo mener ungdom som snakker kebabnorsk bør være bevisste på hvordan andre oppfatter dem.

– De fleste arbeidsgivere vil se negativt på slik språkbruk, fordi det oppfattes som ukorrekt norsk. Og da minsker også sjansene for å få seg jobb, sier hun.

Språkforsker Bente Ailin Svendsen er ikke enig med henne. Hun mener kebabnorsk er en naturlig del av den norske språkutviklingen.

– Når befolkningsgrunnlaget blir så heterogent som for eksempel på Holmlia, er det helt usannsynlig at det ikke skal vokse fram nye varianter av norsk. Jeg mener det er veldig viktig å åpne for kebabnorsk, sier hun.

– Men bør ikke ungdommene legge det fra seg etter hvert som de blir voksne?

– Hvorfor skal de det? Vi må ikke se på kebabnorsk som noe ungdommer bør legge fra seg. Vi bør heller tenke at det er en del av norsk og akseptere det, sier hun.

Dårligere i norsk

På Søndre Holmlia aktivitetssenter får ikke barna lov til å snakke kebabnorsk.

– Det er ekskluderende, for det er ikke alle som forstår språkbruken, forklarer Ømer Simsker, leder av klubben.

– Dessuten mener jeg barna vil bli dårligere i norsk dersom de bare snakker kebabnorsk. De glemmer ord og begreper de har lært på norsk, fordi de er så vant til å bruke andre, sier han.

Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, mener det viktigste er å gjøre seg forstått, ikke hvordan man snakker.

– Det kan hende at noen arbeidsgivere setter pris på slik aksent, mens andre ikke gjør det. Det må man bare regne med i et fritt og demokratisk samfunn, sier han.

– Men er ikke kebabnorsk dårlig norsk?

– Hvordan kan du si det? Det er ikke fnugg av vitenskapelig bevis på det. Ingen forsker vil si at man blir dårligere i norsk av å snakke kebabnorsk, sier han.

Arbeidslivsforsker Kavli mener språkeksperter bør skille mellom hvordan virkeligheten er og hvordan den burde vært:

– De er i utakt med virkeligheten. I realiteten henger mange arbeidsgivere seg opp i hvordan man snakker. Det er en del av helhetsinntrykket. Man lurer ungdommen hvis man sier det er helt greit å bare snakke kebabnorsk, sier hun.

Forbudt

Guttene på Holmlia synes ikke noe særlig om kebabnorsk.

– Hadde det vært opp til meg, hadde jeg forbudt det, sier Ershad.

Kameratene Ilias og Ali forstår godt hvorfor:

– Da jeg bare snakket kebabnorsk, opplevde jeg at det ble vanskelig å skrive norskstiler. Jeg måtte bruke ekstra tid på å formulere meg korrekt, forteller Ali.

– De små barna synes det er kult å snakke slik, men de kommer til å slite senere, sier Ilias.

– Det verste er om man fortsetter å snakke kebabnorsk som forelder. Da lærer ikke barna å snakke korrekt, og da har vi et problem, sier Ershad.

Sylfest Lomheim mener vi ikke står overfor noe problem:

– Slik er samfunnet. Språk utvikler seg. Over hele landet lærer barn å snakke norsk på sin egen måte. Den ene måten er ikke bedre enn den andre. Det er ikke noe spesielt annerledes med kebabnorsk, sier han.

Mer fra Dagsavisen