Innenriks

Lekser øker sosiale forskjeller

Nå er det bevist:

Han er flink på skolen, Tollak Braaten (14). Men det forhindrer ikke at mamma Torill Braaten bruker mye tid på å hjelpe ham med leksene.

– Jeg får innsikt i hverdagen på skolen, som er viktig del av livet hans, sier hun.

Tollak har en mor som kan hjelpe til, som har tid og ressurser. Så heldige er ikke alle elevene i norsk skole. Nå slår en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fast at hjemmelekser øker faglige og sosiale forskjeller mellom barn med velutdannede, ressurssterke foreldre og dem som ikke kan bidra i samme grad.

– Vi må ta en grundig debatt om leksebruken i skolen, sier tidligere høyskolelektor Elisabeth Lundervold Sørdal, som har skrevet masteroppgave om lekser i skolen.

Hun stiller seg bak konklusjonen i SSBs rapport om at de svakeste blir skadelidende når mye av skolearbeidet gjøres hjemme og kalles «lekser».

Skjevheter får utvikles

Marte Rønning, forsker II i mikroøkonomi ved SSB, har analysert en spørreundersøkelse blant 4.000 barn i Nederland og kommet fram til at lekser øker forskjellene mellom skolebarn, avhengig av foreldrenes status.

– Barn har ulike oppvekstvilkår. Det er viktig å ta dette i betraktning dersom man velger å overføre deler av læringen til hjemmet. Man kan lett se for seg at skjevheter utvikles nettopp på grunn av at ikke alle barn får oppfølging hjemme. Elever i barneskolen, som er dem jeg har sett på her, må gjerne pushes av foreldrene for å gjøre lekser. Og det viser seg altså at de med foreldre med god utdanning får mest hjelp hjemme, sier Rønning.

Tallene er tydelige: I klasser der læreren ikke gir lekser, er det mindre forskjell mellom elevenes prestasjoner enn i klasser der lekser er en viktig del av lærerens opplegg.

Funnene bør være overførbare til norske forhold, ifølge Rønning.

– Norge og Nederland er ganske like kulturelt, og begge ønsker en inkluderende og sosialt utjevnende skolepolitikk.

– Trenger vi lekser?

Elisabeth Lundervold Sørdals masteroppgave om lekser bekrefter at tilstanden i Norge ikke er ulik den SSB presenterer fra Nederland.

– Jeg fant at lekser øker forskjellene. Foreldrenes utdannelse betyr mest når skolen outsourcer mye av skolearbeidet og legger det på barnet og foreldrene i form av lekser, sier Sørdal.

Hun er ikke kategorisk imot lekser, men spør seg om ikke skolearbeidet bør gjøres ferdig på skolen.

– For det første vil hjem som har knekt skolekoden, takle leksene bedre enn andre. Dessuten må foreldre få lov til å være foreldre – ikke vikarlærere. Er skolen så mye viktigere enn alt annet – enn sykkelturer og tid med foreldrene – at det er riktig å bruke timer av ettermiddagen på dem?

Hun er heller ikke uten videre for at Skolefritidsordningen skal yte leksehjelp til elevene, slik kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell foreslo i forrige uke.

– Først må vi ha en debatt om hvorvidt vi synes lekser er nødvendig. Om svaret er ja, får vi så ta debatten om leksehjelp og lignende.

Mer motiverende

Tollak Braaten gikk tidligere på Montessoriskolen i Oslo uten lekser.

– Det er mer motiverende å gå hjem og gjøre arbeidet der enn å sitte på skolen og gjøre lekser, sier han.

Med sitt hovedfag i teatervitenskap kan moren lett hjelpe ham med å vurdere tekster og kilder. Sist hjalp hun Tollak med å skrive en CV.

14-åringen mener foreldre som hjelper til med leksene, viser at de er interesserte.

Men det er en del oppgaver som er kompliserte, selv for mor. En bieffekt er at hun får ny kunnskap selv.

– Etter et prosjektarbeid om Gaza kan mor nå skilte med gode Gaza-kunnskaper, ler hun.

– Kjenner dem best

Begge vil at skolen skal fortsette å gi lekser.

– Ellers må man ha lengre arbeidsdager på skolen, men da må man fortsatt pugge hjemme. Og det vil fortsatt være noen som ikke kan spørre foreldrene sine om ting, sier Tollak.

Generelt er det foreldrene som kjenner ungene sine best og vet hvordan de skal motivere dem for å komme i gang, mener Torill.

– Det er sånt vi er drillet i siden vi holdt på med skolisser og lærte dem å gå en meter i skisporet, sier hun.

Men det er viktig å ha ukeplaner, slik at elever og foreldre selv kan velge når de har tid til å gjøre lekser i løpet av uka, mener hun.

Elisabeth Lundervold Sørdal tror derimot ukeplanene som brukes i skolen i dag, bidrar til øke forskjellene.

– Det er ikke lett for de yngste barna å planlegge uka si selv, og da faller mye på foreldrene, sier Sørdal.