Elever får ikke den hjelpen de har krav på

Ifølge TIMSS 2007-undersøkelsen som ble lagt fram denne uka brukes over 32 prosent av mattetimene på 4. trinn til egenarbeid for elevene – uten veiledning fra lærer. På 8. trinn ligger tallet noe lavere, rundt 25 prosent.

Elevorganisasjonen reagerer sterkt på tallene.

– Dette er et soleklart brudd på opplæringsloven, som fastslår at elevene skal få undervisning av lærere med fagkompetanse – og at disse er til stede i timene, sier leder Håvard Vederhus.

Resultat: Svake elever

Vederhus mener tallene for antall mattetimer som går uten kompetent undervisningspersonale, er en måte for kommuner og fylker å spare penger på.

– Dette er en teknikk for å kutte kostnader. Det er kjempetrist at vi har kommet i en situasjon i Norge der vi mangler lærere på grunn av ressurssituasjonen.

Elevorganisasjonen ser en klar sammenheng mellom norske elevers svake resultater i internasjonale realfagsprøver og manglende læreroppfølging i timene.

– Det er bare å se på de internasjonale testene. Konsekvensen er dårlige resultater.

Der får han støtte fra tallene i TIMSS-undersøkelsen. For Norges del utgjør egenarbeide uten og med veileder. Det vil si at kompetente lærere er til stede og hjelper elevene med oppgavene – til sammen rundt 50 prosent av mattetimene.

Sverige enda verre

– Det er et land som har mer «eget arbete» enn Norge, ifølge våre funn. Det landet er Sverige, som heller ikke kommer særlig godt ut av internasjonale undersøkelser i realfagkunnskap, sier Liv Sissel Grønmo, prosjektleder for TIMSS 2007 i Norge.

Grønmo forteller at også undersøkelser som PISA pluss, som ble gjennomført i etterkant av PISA-undersøkelsen i 2004, har gitt samme bilde: Elevene driver mye egenarbeid i skolen, og ofte uten at riktige lærerkrefter er til stede.

Håvard Vederhus og Elevorganisasjonen frykter at opplæringsloven er i ferd med å bli en «tullelov» fordi det ikke finnes noen sanksjonsmuligheter når den brytes.

– Ta eksempelet med at det skal være et tilbud om frukt og grønt i skolen. Det er skrevet inn i opplæringsloven, men mange kommuner går aktivt imot dette. Uten at det får konsekvenser.

Staten må føre tilsyn

Også Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet, er inne på det samme.

– Dette er slett ikke bra, og viser at mange kommuner har en lemfeldig holdning til opplæringsplikten de er pålagt.

Han tror, som Elevorganisasjonen, at denne situasjonen oppstår fordi kommunene leter etter måter å spare penger på. Han vil derfor ha forsterket den sentrale tilsynsmyndigheten ovenfor skolen.

– Jeg tror dette kommer av at mange skoleeiere ikke tar elevenes rettigheter på alvor. Dermed blir det lett å spare penger på å la elevene sitte alene med oppgavene i skoletiden. Vi ser flere og flere tegn på at kommunene ikke oppfyller sine forpliktelser. Staten må sørge for å skaffe kontroll over hva som faktisk gjøres ute i kommunene. De må føre tilsyn, og kunne straffe der loven ikke følges.

Håvard Vederhus i Elevorganisasjonen har en klar oppfordring til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell:

– Han må sørge for at det finnes nok kompetente lærere, og se til at disse er til stede i klasserommet. Det er uakseptabelt at elevene sitter uten fagkompetente lærere i skoletiden.