Brukte nazilege til dykkerforskning

Norske myndigheter samarbeidet på syttitallet i mange år med Siegfried Ruff da de skulle utvikle norske dykkertabeller. Tyskeren jobbet under krigen i konsentrasjonsleiren Dachau med medisinske eksperimenter for å se hvor mye trykk menneskekroppen kunne tåle. Minst 80 av 180 forsøkspersoner døde.

Skadet i Tyskland

Ruff dro til USA etter krigen, der han sammen med flere andre tyske leger samarbeidet med myndighetene. Etter hvert utarbeidet den amerikanske marine US Navys dykkertabeller, basert på Ruff og de andre tyskernes eksperimenter. Disse tabellene er i mange år også brukt av norske nordsjødykkere.

På syttitallet startet norske myndigheter, gjennom arbeidstilsynet og Det Norske Veritas, sitt samarbeid med Ruff. Han jobbet da på Institutt for flymedisin i Bad Godesberg sør for Bonn.

Flere norske marinedykkere ble i denne perioden sendt til Tyskland for å være med på testdykk. To norske personer var med på et testdykk ned til 150 meter, og fikk trykkfallssyke. De to skal senere vitne i rettssaken de tidligere dykkerne har anlagt mot staten.

Fire hundre meter

Målet for norske myndigheter var å klare å sende personer ned til fire hundre meter for å kunne utføre jobber i Norskerenna. For å kunne bygge ut og drive nye oljefelt, mente man dykk til fire hundre meter måtte være mulig.

Etter nye testdykk så sent som på begynnelsen av 2000-tallet, er det nå bestemt at ingen dykk skal foregå under 180 meter.

I retten i går ble det også lagt fram flere dokumenter og rapporter som dokumenterer at skadene som dykkerne i dag sliter med, var kjent allerede på 50-tallet. I en artikkel i Dagbladet i 1957 etterlyses det en kongelig resolusjon skal få på plass regler for yrkesdykkere.

– Her kommer det fram at man kjente til helserisikoen, og dette dreier seg kun om dykkere som er nede på 30 meter, understreket Marius Reikerås, advokat for saksøkerne.

Legetilsyn før krigen

En av initiativtakerne til rettssaken, Rolf G. Engebretsen, er sjokkert over myndighetene som hevder at de ikke visste om farene ved dypdykking.

– Da har de rett og slett en mangel på å tilegne seg kompetanse, sier Engebretsen.

Fortsatt følger de aller fleste av de 24 saksøkerne rettssaken. Til tross for at mange av dem sliter med helsa, ønsker de sterkt å være til stede.

Et av kravene deres er medisinsk oppfølging resten av livet. I et brev fra femtitallet skriver en lege til Arbeidstilsynet, at dette har det vært snakk om siden før krigen.

Tabeller til nødsbruk

Siegfried Ruff sto etter krigen for retten i Nürnberg, tiltalt for å ha vært med på menneskeeksperimenter i konsentrasjonsleiren Dachau.

Ruff ble frikjent, men i retten tilsto han å ha vært med på slike eksperimenter, og tok heller ikke avstand fra dette.

De amerikanske dykkertabellene han var med på å utvikle, var kun utviklet av amerikanerne for å kunne brukes i nødstilfeller, for eksempel dersom de måtte redde personer i en ubåt som befant seg dypt. De var ikke utviklet til kommersiell bruk, slik norske myndigheter brukte dem. På midten av syttitallet måtte norske myndigheter avstå fra framtidige krav om erstatning dersom det viste seg at tabellene ble brukt feil.