Torturofferet Aslan Ocherkhadzhiev (28) fra Tsjetsjenia måtte vente åtte måneder på psykiatrisk hjelp da han kom til et norsk mottak. Han mener myndighetene har en lite menneskelig tilnærming til asylsøkere.
I Danmark har det vært en økende tendens til selvmordsatferd blant asylsøkere i mottak de siste årene, ifølge overlege Ebbe Munk-Andersen ved Dansk Røde Kors Asylavdeling.
Vi ser tendens til en økt psykisk sykelighet blant asylsøkerne. Dette er dokumentert i undersøkelser hvor vi har sett på sammenhengen mellom oppholdstid på mottak og den psykiske tilstanden til asylsøkeren. I Danmark er oppholdstiden i asylsystemet steget de siste årene, og ligger nå i gjennomsnitt på fire år, sier Munk-Andersen.
Begrepet selvmordsatferd omfatter i denne sammenheng fullbyrdet selvmord, selvmordsforsøk og trusler om selvmord.
Psykisk hjelp
Aslan Ocherkhadzhiev (28) fra Tsjetsjenia har en sterk tortursak bak seg, som i disse dager er oppe i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Han, kona Rukijat Manaeva (27) og deres to barn har alle fått politisk asyl i Norge. Aslan trengte akutt psykologisk hjelp allerede ved ankomst 10. april, men fikk først hjelp 12. desember.
De som kommer til Norge er i utgangspunktet ressurssterke mennesker, men de har ulike behov for psykisk oppfølging. Likevel behandler utlendingssystemet alle asylsøkere likt. For å unngå tragiske hendelser som selvmord, må helsemyndighetene gi psykisk støtte til asylsøkere ved ankomst, og følge opp underveis, sier Ocherkhadzhiev.
Aslan ble forfulgt av tsjetsjenske og russiske myndigheter fordi han var tilhenger av et uavhengig Tsjetsjenia. Han har opplevd elektrosjokk, kvelning og har sett mennesker bli brent levende.
En undersøkelse som ble offentliggjort i november i fjor viste at halvparten av asylsøkerne har en psykiatrisk diagnose.
Tredobling
Danmark startet kartleggingen av selvmordsforsøk og selvmord blant asylsøkere i mottak allerede i 1997, og bestemte seg for å gjøre dette systematisk fra 2001. På vårparten i fjor ble det kjent at det har vært en tredobling i antall selvmordsforsøk blant asylsøkere i landet.
Her i Norge skal Nasjonalt folkehelseinstitutt i Norge på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet se om det finnes statistikkilder på selvmordsforsøk og selvmord hos asylsøkere i mottak. Dette arbeidet skal starte en gang i løpet av året.
Mangler statistikk
Jeg er overbevist om at livet mitt ville sett annerledes ut i dag, hvis jeg hadde fått hjelp allerede ved ankomsten til Tanum transittmottak. Det virker som om Norge har låst seg fast i rutiner de har fulgt i mange år, uten å vurdere andre tiltak, sier Ocherkhadzhiev åpent.
Dagsavisen har vært i kontakt med Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Seksjon for selvmordsforskning og forebygging og Sosial- og helsedirektoratet for å finne registreringer av selvmordsforsøk og selvmord blant asylsøkere i mottak. Ingen av de nevnte institusjonene sitter på tallmaterialet.
Politiet registrerer selvdrap, men vi har ingen landsdekkende statistikk, og vi gjør heller ingen kategorisering på bakgrunn av etnisitet og så videre, sier politiinspektør Knut Erik Huseby ved seksjon for analyse og forebygging ved Politidirektoratet.
Aslan Ocherkhadzhiev etterlyser et støtteapparat som kan være mer fleksibelt i sin tilnærming til asylsøkere med psykiske hjelpebehov.
Asylsøkere ønsker å være en del av det norske samfunnet. Men en må ikke glemme at mange av dem som søker om opphold i landet har sterke traumatiske opplevelser bak seg. Vi trenger et system som kan fange opp individet, ikke bare en gruppe, sier Ocherkhadzhiev.
