– Omskjæring av gutter må forbys

Jørgen Lorentzen viser til den opphetede debatten som har vært om omskjæring av jenter.

– Det er underlig at det har vært så taust når det gjelder avkutting av forhuden på guttebarn. Her kutter man av en del av menneskekroppen på barn som ikke kan gi sitt samtykke, uten at noen reagerer. Hva om det hadde vært religiøs praksis å kutte av lillefingeren? Da hadde det vel blitt debatt, sier Lorentzen, som er førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

På verdensbasis omskjæres om lag 20 prosent av alle gutter. Det er særlig jøder og muslimer som praktiserer rituell omskjæring. Bakgrunnen er at man mener dette er mer renslig og at det er blitt religiøs praksis. I Norge omskjæres flere hundre guttebarn hvert år. 132 ble i fjor omskåret ved offentlige sykehus, mens enda flere ble omskåret ved private klinikker.

Jørgen Lorentzen sier at hensikten er å opprettholde religiøs identitet og at det er et symbol på maskulinitet.

Mindre følsomt

– En ting er at inngrepet er smertefullt og uopprettelig. Enda verre er det at det nedsetter penis sin følsomhet. Forhuden er ment fra naturens side å beskytte glansen ytterst på penis. Og mye av den seksuelle stimuli kommer når forhuden glir fram og tilbake over penishodet. Dette er en parallell til omskjæring av jenter. Følsomheten beskjæres, sier Lorentzen.

Han viser til at det i 1995 kom en lov mot omskjæring av jenter, og mener det er på høy tid at det kommer en lov også mot omskjæring av gutter. Men politisk feighet har gjort at man ikke har turt å gripe fatt i dette, sier Lorentzen. Han peker på at statssekretær Kjell Erik Øie i Barne- og likestillingsdepartementet har kalt omskjæring av jenter for en bestialsk praksis.

– Det samme kan man si om omskjæring av gutter.

Det er i lengre tid blitt hevdet at omskjæring skal beskytte mot hivinfeksjon, fordi glansen på penis blir hardere slik at viruset ikke så lett trenger igjennom huden. Lorentzen viser til at The American Academy of Pediatrics i 1999 konkluderte med at dette ikke er tilfelle.

Rådet for legeetikk

Trond Markestad i Rådet for legeetikk er også imot rituell omskjæring av gutter.

– Vi er skeptiske til et kirurgisk inngrep som ikke er medisinsk begrunnet. Vi skulle ønske de aktuelle trossamfunnene kunne finne alternative ritualer, sier Markestad.

To jordmødre sendte i mars i fjor brev til helseminister Sylvia Brustad der de ber om at praksis med omskjæring av guttebarn blir forbudt. I Helse- og omsorgsdepartementet får Dagsavisen opplyst at de fortsatt jobber med problemstillingen.

Jordmødrene Eli Aaby og Ann Kristin von Ubisch skriver at de i sitt arbeid har sett komplikasjoner som infeksjoner, blødninger og behov for reoperasjoner. De mener det er et dilemma at friske gutter blir operert og får fjernet friskt vev – uten at de kan gi samtykke. De mener denne praksisen kan være i strid med FNs barnekonvensjon og den norske barneloven.

Aaby og von Ubisch trekker parallellen til omskjæring av jenter. De viser til at det er de samme religiøse, kulturelle og sosiale argumentene som blir brukt for omskjæring av guttebarn. De mener loven mot kjønnslemlestelse er en kjønnsdiskriminerende lov, fordi den ikke tar hensyn til guttebarna.

Sykepleierforbundet etiske råd har krevd at ansatte må kunne reservere seg mot å assistere under inngrepet. Ved Kvinneklinikken på Akershus universitetssykehus er det også slått fast at sykepleiere skal kunne reservere seg mot dette.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de fleste helseforetak har nedprioritert å utføre rituell omskjæring av gutter i forbindelse med fødselen. Gjøres det i forbindelse med fødsel er det gratis. Foreldre kan ikke kreve at inngrepet utføres innenfor det offentlige helsevesenet, men må i stedet henvende seg til private sykehus og bekoste det selv.