«De brente våre gårder de drepte våre menn»

Slik begynner Inger Hagerups dikt «Austvågøy» om hva som skjedde i Telavåg i 1942. Ringer det en bjelle klarer du å trekke paralleller til dagen samfunn eller er vi blitt så historieløse at du trekker på skuldrene og sier «Hva så»?

Hva skjedde så i Telavåg? Som de fleste av oss sikkert vet ble et helt samfunn rasert og mange henrettet av tyskerne som represalier på at to gestapister ble skutt i skuddveksling med Milorg. Blir parallellen tydeligere nå?

Hvordan hadde vi som et okkupert land likt at den internasjonale presse utenfor Tyskland hadde beskrevet tyskernes handlinger den gang med forståelse og tillagt Milorg skylden for nazistenes gjengjeldelser. Det var jo Milorg som hadde startet terroren og de hadde jo ikke som mål et fredelig sameksistens i et okkupert Norge.

«Objektivt» og historieløst kan jo dette diskuteres. Blir du provosert eller nikker du på hodet?

Nettopp denne objektiviteten og historieløsheten er det mange av dagens journalister blant annet Dagsavisens Roger Hercz demonstrerer i sine kommentarer fra dagens situasjon i Midtøsten.

Stopp opp og spør hvor mye mennesker skal finne seg i uten å gjøre motstand.

Inger Hagerup avslutter sitt dikt slik:

«Bak hver som gikk i døden

står tusener igjen.

Står tusen andre samlet

i steil og naken tross.

Å døde kamerater

de kuer aldri oss».

Knut-Jarl Rødje

Fredrikstad

P. S! Den som ikke vil lære av historien er dømt til å gjenta den.