Flere nye lærere svekker skolen

Det er blant de oppsiktsvekkende konklusjonene i en rapport som beskriverstatus i norsk utdanning. Rapporten slår dermed langt på vei bena underregjeringens viktigste virkemiddel for å gjøre norsk skole bedre: Skafferekordmange nye lærere på kortest mulig tid.

Funnene gir grunn til bekymring:

Flere lærere fører til lavere kompetanse blant lærerne i skolen.

Flere lærere gir økte forskjeller mellom gode og dårlige skoler.

Skoler som allerede har høy lærertetthet er de skolene som har flest lærereuten pedagogisk utdanning og størst gjennomtrekk.

Må senke kravene

– Det står ikke et fullgodt lærerkorps og bare venter på å få jobb. Ipraksis betyr det at skolene må senke kravene når det skal ansettes flerelærere sier forsker Torberg Falch ved NTNU i Trondheim.

Sammen med Bjarne Strøm står han bak en av hovedrapportene i SSBs status fornorsk skole 2005. Funnene gir ikke minst grunn til bekymring for alle deskolene som allerede sliter med rekrutteringen. Det viser seg nemlig at økteressurser i form av flere lærerstillinger forsterker kvalitetsforskjellenemellom skolene.

– Attraktive skoler får de best kvalifiserte lærerne. Mindre populære skolerhar en tendens til å bli sittende igjen med lærere med liten eller ingenpedagogisk utdanning sier Falch.

– Mener du dette vil øke forskjellene i kvaliteten på undervisningen?

– Hvis vi forutsetter at lærernes formelle kompetanse er avgjørende for detsom skjer i klasserommet er svaret ja – uten at det er forskningsmessigdokumentert sier Torberg Falch.

Han mener nyere forskning levner liten tvil om at økt ressursinnsats iskolen ikke nødvendigvis betyr at elevene lærer mer.

– Tvert imot. I forhold til elevenes læringsutbytte viser det seg atgevinsten er svært liten. At det kan ha en verdi i seg selv å få flerevoksne inn i skolen er en annen sak mener Falch.

Mange tusen

I de rødgrønne partienes regjeringserklæring heter det: «Kontaktlærer skalikke ha ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen». IfølgeUtdanningsforbundet vil denne gruppedefinisjonen i seg selv gi et behov for5.000 nye lærere i grunnskolen. I tillegg kommer behovet i videregåendeskole som ifølge Utdanningsforbundet kan komme opp i om lag 2.000 nyelærere.

De varslede 500 nye studieplassene på lærerutdanningen monner derfor ikkestort. Kombinert med regjeringens ambisjon om tidenes barnehageutbyggingvil behovet for lærere med pedagogisk kompetanse være formidabel de nærmesteårene.

– For enkelt

Torbjørn Hægeland er utdanningsforsker i SSB og har gjort en nærmereanalyse av sammenhengen mellom familiebakgrunn skoleressurser ogelevprestasjoner.

Han bekrefter at også hans forskning viser at skoler med høyest lærertettheter de skolene med svakest elevprestasjoner. Samtidig mener han det er forenkelt å si at flere lærere ikke har noen positiv effekt på elevenes læring.

– Det er som oftest ved skoler med en ganske ressurssvak elevgruppe atlærertettheten er stor. Årsaken er selvsagt at man mener elevene har ekstrabehov for støtte og oppfølging. At disse elevene likevel ikke presterer likebra som elever ved ressurssterke skoler er ikke overraskende.

– Våre funn viser at justert for denne forskjellen i elevgruppen er det ensvak positiv sammenheng mellom økt lærertetthet og bedrede elevprestasjonersier han.