Innenriks

– Et hjertevalg å bo på østkanten

Skillet mellom østkanten og vestkanten i Oslo er historisk og vedvarende. Avisene inkludert Dagsavisen har den siste tiden vært spekket med artikler som stiller østkanten i et lite hyggelig lys. Helsa er dårlig økonomien svak og bomiljøet er lite attraktivt i øst har vi skrevet. Nabogjengen i Solstuegrenda på Hellerud er blant dem som er lei av at østkanten bare omtales negativt.

– Folk blir forskrekka når jeg sier at jeg bor på Hellerud. De tror det er farlig her sier Rasany Easwararajah (17) opprinnelig fra Sri Lanka.

Blir stemplet

– Bildet av østkanten må nyanseres krever Dag Nergaard (40) og tilføyer smilende:

– Folk må skjønne at Tveitagjengen er redusert til en gjeng med 70-åringer som leser Se og Hør til kaffen på Tveitasenteret!

Naboene mener østkanten er et bedre sted å bo enn vestkanten i Oslo både for voksne og barn. De mener samholdet er bedre respekten for andre større og merkepresset for ungene mindre enn i vest. Østkantfolket på Hellerud får støtte fra eksperthold:

Forsker Susanne Søholt ved Byggforsk har studert østkanten. I en rapport som kom i 2001 intervjuet hun skoleelever og foreldrene deres i to boligområder; ett i Oslo indre øst og ett i en drabantby. Det verste hun fant ved å bo på østkanten var det negative stempelet utenforstående hadde satt på denne delen av byen. Å bo der er langt mer positivt.

– Særlig var de etnisk norske ungdommene opptatt av at det var viktig å ha en flerkulturell omgangskrets. De fikk innsyn i andre måter å leve på og et større sosialt repertoar sier Søholt.

Lite merkepress

Naboene i Solstuegrenda kaller det et hjertevalg å bo på østkanten. Dag Nergaard har bodd på vestkanten men etter åtte år fikk han nok og sikret seg rekkehusleilighet på Hellerud rett over gata for der han selv vokste opp. Samboeren Ann-Renate Aass (26) har jobbet som musikklærer ved flere skoler i Oslo og forteller om tydelige forskjeller i barnas oppførsel.

– Jeg merket helt tydelig at barn på østkantskoler har større respekt og er mer tolerante overfor lærerne og hverandre. Da jeg jobbet på vestkanten kunne barna finne på å bruke status og penger som forsvarsmiddel sier hun.

– Jeg har heller aldri merket noe til kravet om merkeklær blant ungene sier Heidi Klyve og får støtte av sønnen Brigt-Olav (12).

– Jeg må ikke ha på meg bestemte klær for å passe inn sier han.

Også Søholt la merke til at det ikke var noe press på å ha de riktige merkeklærne blant ungdommene hun intervjuet.

Flerkulturelt er best

Sosialantropolog Viggo Vestel ved Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring (NOVA) har sett at ungdom som har vokst opp i et flerkulturelt samfunn på østkanten synes de stiller med verdifull ballast i voksenlivet.

En ungdomsklubb i Groruddalen er utgangspunktet for Vestels studier. Han møtte ungdommer derfra første gang i 1993 på ny i 1998 og startet i fjor et tredje prosjekt med ungdommene som nå er blitt voksne. Til sammen har Vestel hatt om lag 100 informanter.

– Den overordnede konklusjonen er at drabantbyer er bedre enn sitt rykte. Et veldig tydelig funn er den sterke følelsen av samhold sier Vestel.

Ifølge Vestel mener flere at de aldri kunne bodd på vestkanten fordi det er så få innvandrere der.

– Ungdommene har vært vant til å gå inn og ut av ulike kulturelle sfærer – og de er blitt kjent med andre kulturer gjennom å besøke kamerater. I dag sier flere at oppveksten deres har gjort at de vet hvordan de skal oppføre seg når de er ute og reiser. De vet mye om høflighet og de kan ofte snakke en hel del på andre språk. Selv ser de på det å ha vokst opp i et flerkulturelt miljø som utelukkende positivt sier Vestel.

Stolte i øst

Forsker Anders Barstad ved Statistisk sentralbyrå er blant dem som vet mest om levekårene i det norske samfunnet. Han påpeker at bydeler som har kommet dårlig ut på levekårsstatistikker likevel kan ha et trivselsfremmende sosialt og kulturelt miljø. Det kom også fram da Berit Karin Rystad undersøkte småbarnsfamiliers livskvalitet i Gamlebyen i Oslo til sin hovedfagsoppgave i geografi ved Universitetet i Oslo. En del av småbarnsfamiliene hadde bodd på vestkanten i Oslo tidligere men ønsket ikke å flytte tilbake dit fordi de oppfattet det sosiale miljøet som dårlig «materialistisk overflatisk og preget av statusjag misunnelse og konkurranse.»

Carsten Enger nå Hellerud-boer er opprinnelig fra Uranienborg. Nå trives han på «feil side av byen».

– På østkanten har ikke penger og status noe å si for hvem du omgås. På vestkanten omgås folk mer i klikker mener Enger.

Både østkantidentiteten og – stoltheten er sterk har Viggo Vestel merket seg blant sine informanter.

– Samtidig uttrykker de en ambivalens: De liker området og vet det er tøft å komme derfra men de vet også at området er beryktet og at det finnes dem som ikke tør reise dit sier sosialantropologen.