Kakesøndager på Grand

Ikke at hun skal spise kake nå. Å nei. Vi har riktignok slått oss ned i et hjørne av den ærverdige hotellrestauranten på Karl Johans gate – med bildet av Ibsen og de andre kunstnerne ruvende i bakgrunnen. Rundt oss svinser oppmerksomme kelnere men på Ingeborg Sørensens tallerken ligger bare kalori- og karbohydratfattig frukt.

– Jeg har fått bollekinn. Jeg må ned minst ti kilo sier hun bestemt.

Det er fordi den tidligere Miss Norway var syk i vinter.

– Et eller annet skummelt virus. En morgen våknet jeg og skulle pusse tennene og plutselig sto jeg med børsten helt oppe ved det ene øret. Ansiktet mitt var aldeles skjevt altså. Så jeg kunne jo ikke gå ut. Og da trøstespiser man. Men nå er det slutt.

Ergo ingen utskeielser. Selv om nytrukket kaffe og valnøttkake med marsipanlokk alltid sto på bordet når vesle Ingeborg var på søndagsutflukt til Grand med mor og far.

Skriver egne dikt

Egentlig valgte hun seg Kafé Utsikten i Ekebergåsen som sin Oslo-oase men så la både været og timeplanen vrangsiden til.

– Jeg vet ikke om kafeen er der fortsatt men før var det i alle fall mulig å få kjøpt ferske vafler og kaffe. Så kunne man sitte og kose seg med maten og nyte den flotte utsikten mot fjorden.

Ingeborg Sørensen smiler.

– Jeg har vært på mange utflukter der oppe med foreldrene og søsknene mine. Senere har søsteren min og jeg tatt med våre egne barn også. Virkelig kos altså.

Hun har savnet Utsikten mang en gang i løpet av tretti års utlendighet i USA. Har lengtet etter selve byen også: kafeene teatrene lyset om sommeren mørket om vinteren.

– Jeg er mest kreativ om vinteren. Da skriver jeg dikt. Jeg elsker å skrive dikt.

– Hva annet betyr hovedstaden for deg?

– Trygghet. Det er enormt viktig å vite at man hører hjemme et sted.

Rynkeplaster

Sørensen er født i Drammen men oppvokst i Oslo. I hvilken bydel er mer usikkert.

– Barndomshjemmet mitt ligger i Radarveien. Opprinnelig tilhørte vi Nordstrand men så ble grensen flyttet. Min mor var en smule snobbete og fortsatte å si at hun bodde på Nordstrand. Far bodde på Lambertseter.

Ingeborg Sørensen ler og kaster på luggen slik at et digert plaster plutselig dukker opp midt i pannen. Det er hennes nye forretningsprosjekt et grønnsakbasert antirynkemiddel som får musklene i ansiktet til å slappe av.

– Jeg har selv brukt det i over 25 år. Nå sitter jeg på hovedagenturet for Norden. I ettermiddag skal jeg og en venninne pakke bruksanvisninger i drøyt fire tusen esker. Puh...

Antirynkemidler til tross: Ingeborg Sørensen gleder seg egentlig til å bli gammel.

– Da skal jeg samle alle diktene mine i boks form spille golf og bridge og gå i operaen. Og så skal jeg bli den perfekte bestemor som tar med barnebarna på teater og museer. Så sant sønnen min Adam som er tjueni får opp farten og etablerer seg. Så jeg må nok ta ut bestemorbehovet på min søsters barnebarn enn så lenge.

– Og alderdommen skal altså tilbringes i Oslo?

– Absolutt! Det vil si kanskje i kombinasjon med Sør-Frankrike. Eller Sør-Italia. Nei det blir nok Frankrike – hos restauratør Edna Falao i St. Tropez. Jeg elsker Edna det er alltid tut og kjør i nærheten av henne!