Norske arbeidstakere for dårlige i norsk

En av tre norske ledere sier at medarbeiderne deres behersker norsk skriftlig og muntlig for dårlig. Dette viser nye tall fra Vox-barometeret som måler kompetanseutviklingen på norske arbeidsplasser. Undersøkelsen tar for seg hvordan ledere og ansatte på norske arbeidsplasser vurderer ferdigheter i lesing skriving regning og pc-bruk opp mot arbeidslivets krav til effektivitet og omstillingsevne.

Hele 35 prosent av lederne sier altså et flertall av medarbeiderne deres sannsynligvis ville jobbet mer effektivt hvis de hadde kunnet lese og skrive bedre.

De ansatte deler imidlertid ikke sjefenes vurdering. Selv vurderer bare 17 prosent av de ansatte at lese- og skriveferdighetene er for dårlige. 23 prosent av tror riktignok at bedre norskkunnskaper vil gjøre dem mer attraktive på arbeidsmarkedet

Barometeret er en halvårlig undersøkelse utført av Vox nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. Utvalget i barometeret består av 2.000 arbeidstakere og 1.500 personalsjefer og andre ledere. Erfaringene fra flere enkeltbedrifter skal nå brukes i et nasjonalt samarbeidsprosjekt for å trene voksne som ikke leser eller skriver godt nok.

De tre industribedriftene Kverneland Klepp OPUS Gjøvik og Jotun Fabrikker i Sandefjord har gjennomført ulike former for lese- og skriveopplæring for sine ansatte og de beste erfaringene fra disse prosjektene skal nå prøves ut i flere industrigrener. I tillegg vil Aetat og LO på Notodden tilby opplegget for arbeidsløse.

Prosjektet har fått 14 millioner kroner i støtte fra Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) og målet er å spre effektive læremetoder til store deler av arbeidslivet.

Totalt får 29 prosjekter fra hele landet drøyt 17 millioner kroner for å styrke tilbudet om læring på arbeidsplassen. Tiltakene skal rettes mot arbeidstakere med lese- og skrivevansker og arbeidstakere med mangelfull grunnopplæring. (ANB)