Innenriks

Hvorfor vi bryr oss om Kurt Cobain

"«Han var mannen som forandret rocken» skriver man gjerne i dag om Kurt Cobain. Men på toppen av sin karriere som internasjonalt berømt artist den 5. april 1994 tok han sitt eget liv. Han gjorde det grundig også: Først injiserte han en dødelig dose heroin så satte han en hagle for munnen og trakk av. Smellet gir fortsatt gjenlyd.

Det ble aldri skrevet noen ordentlig nekrolog over Kurt Cobain i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) den gang. Desken var ikke sikre på om han var kjent nok og dessuten omtalte man ikke selvmord.

Mye er forandret på de ti årene som er gått men ikke den musikalske slagkraften til Nirvana. Bandet Kurt Cobain ledet fra den desiderte bunnen – skitne punkbuler i nordvest-USA og Storbritannia – til den absolutte toppen – platinaplater MTV-priser og eksklusive avrusningsklinikker – på under fire år. Platene de rakk å lage låter mer nødvendig i dag enn noen gang før – sitatene ved siden av minner om det. Og «Nevermind» ligger på VG-lista fortsatt over 12 år etter at det kom. Så spill «Nevermind» en gang til eller stikk innom platebutikken og kjøp det iltre førstealbumet «Bleach» (1989). Så bruker vi resten av plassen her på mennesket Kurt Cobain.

"Cobains skjebne er en av rockens tristeste historier. Enda tristere enn de mange andre som «joined that stupid club» som Kurt Cobains mor fortvilt sa etter sønnens selvmord. Elvis Jimi Hendrix Jim Morrison Janis Joplin Jokke til og med Ian Curtis: Alle prøvde de iallfall å ha det moro på veien nedover. Men Kurt Cobain klarte aldri helt å glede seg over suksessen. Ikke engang det å få en datter gledet ham nok til å holde ut.

Store deler av livet hadde han drømt om å bli rockestjerne men han fikk dårlig samvittighet av å være det. Og da han først hadde nådd målet var det ingen vei tilbake. Fredag fortalte Dagsavisen om da Nirvana spilte på Kalvøya i 1992 under en katastrofal Europa-turné. Historien sa noe om det uutholdelige presset på Kurt Cobain fra alle kanter: Publikum presse plateselskap management band. De som skulle sagt stopp sa gå. Cobain fant seg selv stående i solskinnet foran 20.000 nordmenn han ikke kjente for å spille sanger de ikke hørte på. Han måtte be Kalvøya om ikke å klappe i takt når han skulle synge om voldtekt. Han måtte stå på scenen når han egentlig burde vært på sykehus. Som arrangør Paul Karlsen sa: «Mannen var jo sjuk»!

"Ingenting av dette tar bort det personlige ansvaret: Det var Kurt Cobains eget liv og han valgte det bort. Så hvorfor bryr vi oss om enda en død rockestjerne 10 år etter? Ett av de beste svarene jeg kan finne i farten er dette: Kurt Cobain skrev gode tekster.

De fleste låtene hans tar utgangspunkt i svært personlige ting spesifikke opplevelser fra Kurt Cobains liv som fattig «white trash» systemkritisk punkrocker eller internasjonalt berømt junkie. Men han abstraherer og transformerer sitt eget liv til sanger som er så enkle og allmenne at alle kan kjenne seg igjen og samtidig så mystiske at vi aldri helt vil forstå dem. Gjennom sangene framstår Cobain som et menneske ikke som en profesjonell rockstjerne.

"Det er derfor vi kjenner oss igjen for selv om Cobain levde fjernt fra våre liv kjenner vi alle noen som Kurt Cobain. Vi går forbi dem på Plata hver dag. De reiser rundt på norske rockklubber med årene fulle av dop de også. Jokke gjorde det Kjartan Kristiansen gjorde det Hank von Helvete gjorde det. Kurt Cobain minner meg om alle dem. Og han minner meg om nabogutten jeg pleide leke med på barneskolen som døde av overdose på Oslo S for et par år siden. Han minner meg også om han kule i gymnasklassen min som plutselig en dag tok selvmord i garasjen. Men ingen kommer til å skrive om dem om i avisen ti år etter. Kurt Cobain bekjempet aktivt sin posisjon som «talsmann for en generasjon». Likevel ga han meg nå sjansen til å sende en hilsen til Hans Olav og Torkil. Det setter jeg pris på.

"«Empati» var et nøkkelord for Kurt Cobain. Cobain avsluttet sitt lange forvirrende selvmordsbrev med ordene: «Peace love & empathy». Empati er evnen til å leve seg inn i andres skjebner. Å bry seg om Kurt Cobain er å bry seg om sine medmennesker.

Mer fra Dagsavisen