Innenriks

150 år og igjen best

Investeringer og vedlikehold for en halv milliard kroner betaler seg. Den 150 år gamle Kongsvingerbanen er blitt best.

- Blant baner med mye trafikk ligger vi nå på linje med Gardermobanen, forteller Per Herman Sørlie, banesjef for Østfoldbanen og Kongsvingerbanen.

Han kan vise til en oppetid for Kongsvingerbanen på 99,5 prosent så langt i år.

Det betyr at bare 0,5 prosent av forsinkelsene på den 116 kilometer lange strekningen mellom Lillestrøm og grensen til Sverige, rett ved Magnor, nå skyldes feil på selve banen.

Mer å juble for:

Når 150-årsjubileet for Kongsvingerbanen markeres i dag, har Jernbaneverket dermed mer enn én grunn til å feire. Og enda mer jubel kan det bli i månedene og årene som kommer:

* I perioden 2002-2011 ble det brukt 400 millioner kroner på ballastrensing, noe som blant annet har bidratt til en mye stødigere bane.

* Alle signalkabler på banen er blitt fornyet, slik at driftssikkerheten er blitt mye bedre.

* Skogen langs hele strekningen er blitt ryddet for å redusere risikoen for at trær faller over kjøreledningen.

* En fornyelse av Kongsvinger omformerstasjon har kostet 61 millioner, og det trygger strømtilførselen.

* Utskifting av det over 60 år gamle kjøreledningsanlegget starter trolig i 2016 og vil komme på om lag en halv milliard kroner.

* To nye byggeprosjekter blir snart fulgt opp av et tredje. De vil blant annet innebære lengre krysningsspor slik at godstrafikken får bedre kår, en utvidelse av Norsenga tømmerterminal, som allerede er Norges største, og nye plattformer på Sørumsand stasjon.

* Utvidelser av togparkeringen ved Kongsvinger stasjon vil føre til at det blir plass til NSBs nye Flirt-tog der fra 2013.

* Fra 9. desember blir det timesavganger mellom Kongsvinger og Oslo. I dag er tilbudet vesentlig dårligere, ikke minst fra Kongsvinger og videre innover.

Lang effekt

- Driftssikkerheten kommer til å holde seg i lang tid framover, lover Sørlie.

- Så nå er Kongsvingerbanen så god som ny?

- For 150 år siden var den naturlig nok av en litt annen teknisk standard. Da den åpnet i 1862, var Kongsvingerbanen den første normalsporede statsbanen i Norge, svarer Sørlie.

Norges første jernbanestrekning overhodet, Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll, ble offisielt åpnet i 1854. Landets andre jernbanestrekning ble åpnet bare noen få måneder før Kongsvingerbanen i 1862.

- Den gikk fra Hamar til Grundset, et sted som ikke eksisterer lenger, forteller Sørlie.

Men disse to første banene var altså smalsporede og ville dermed uansett ikke vært mulig å bruke for vanlige tog i dag.

Uviss framtid

Samtidig er det også slik at Kongsvingerbanen, til tross for alle gjennomførte og planlagte oppgraderinger, ikke framstår som så altfor framtidsrettet i jubileumsåret.

- Det er enkeltspor hele veien, opplyser Sørlie.

- Det er heller ikke noen konkrete planer om dobbeltspor. Intercitytriangelet prioriteres høyest, med dobbeltspor i Østfold, Vestfold og til Lillehammer. Sett i forhold til for eksempel Østfoldbanen er da også trafikken på Kongsvingerbanen mye lavere.

Mer fra Dagsavisen