15 år med røykeloven: – Vi bør ikke forby røyking

– Å innføre røykeloven er noe av det tøffeste jeg har gjort, sier Dagfinn Høybråten.

Av Martin Huseby Jensen - ABC Nyheter

Vi skal høre mer fra ham siden, men først:

Han regnes av mange som røykelovens far. Som sosial- og helseminister sørget Høybråten for at vi ikke får sitte innendørs på pøbben med siggen i den ene hånden og halvliteren i den andre.

Men Høybråten er ikke røykelovens far. For det vi omtaler som røykeloven kom for 44 år siden. Egentlig heter den tobakkskadeloven (sjekk faktaboksen lenger ned). Og kallenavnet vi kjenner den som, ble tatt i bruk i 1988. Tove Strand (da Gerhardsen) var lovens mor før ham, da hun i 1988 strammet grepet om røykerne og forbød røyking på en rekke steder. Men hukommelsen er kort.

Færre røykere

Røykelovene har bidratt til å redusere antall røykere som hver dag tenner seg flere sigaretter. I 1975 var 41 prosent av befolkningen dagligrøykere. Året etter hadde det falt med 2 prosentpoeng. Gjennom hele 80- og 90-tallet røyker omtrent hver tredje nordmann.

I 2004 røyker hver fjerde. Tallet synker med ett til to prosentpoeng hvert år etter det blir forbudt å røyke inne på utesteder. I 2018 er tallet redusert til 12 prosent.

De som røyker av og til har ligget stabilt på rundt 10 prosent av befolkningen i de 45 årene SSB har statistikk på.

Les også: Andelen som røyker hver dag er nesten halvert etter røykeloven

Tilbake til 2004 var det knyttet forventninger til hvordan den oppdaterte røykeloven ville kunne sabotere en hel bransje.

Men tilbakemeldingene bare et par måneder etter at loven trådte i kraft, hadde pipa fått en helt annen tone:

– Folk som vanligvis røyker, løser problemet ved å drikke mer, sa daglig leder Jan Georg Syversen i utelivsselskapet Sinco til TV 2 Nyhetene i 2004.

– Var dette konsekvensene av dere ønsket av røykeloven?

Vi sitter på Dagfinn Høybråtens nye kontor hos Kirkens Nødhjelp. Han er godt vant å snakke om loven. Det er ikke første, og garantert ikke siste gangen han skal snakke om sin politiske arv.

– Jeg vet ikke om det ble konsekvensen av røykeloven heller, men det var et av mange argumenter i diskusjonen vi hadde i forkant av loven, og like etter at den trådte i kraft. De fleste av spådommene, de dystre spådommene ... nesten dommedagsprofetiene som kom i forbindelse med røykeloven ble gjort grundig til skamme.

Gikk bedre enn fryktet

Debatten som raste i forkant. Men på Stortinget var de vel forlikte. Der ønsket det store flertallet å få gjennom forslaget fra Frp. Nåværende fiskeriminister Harald T. Nesvik var blant dem som talte loven i mot.

«Det at en statsråd fra Kristelig Folkeparti viser en formynder- og forbudsholdning i en sak som røykeloven, overrasker nok ingen, men at dette støttes av Høyre, er mildt sagt overraskende,» sa Nesvik i debatten om helsekomiteens innstilling til Stortinget.

Hele debatten kan du lese her.

Harald T. Nesvik ønsker ikke å kommentere sin rolle i debatten om røykeforbud den gang, eller å gi noen betraktninger om det som siden har skjedd. Gjennom sin politiske rådgiver henvises ABC Nyheter til andre, da dette nå ikke er hans ansvarsområde som fiskeriminister.

Mange fryktet konkurser. Også i NHO, som organiserer mange serveringssteder. Magne Henriksen er direktør i NHO Reiseliv sier at det gikk langt bedre enn man hadde fryktet.

– Røykeloven er kommet for å bli, og satt seg. Det er nok ikke så mange som ønsker å reverser den, sier han.

Henriksen har ingen konkrete tall som forteller om nedtur eller oppsving i utelivsbransjen etter at røyken hadde lagt seg, men loven ga positive utslag blant annet gjennom at astmatikere og ikke-røykere benytter seg nå av tilbudet på en måte de tidligere ikke gjorde.

– Det er klart at det er et radikalt pålegg. Det ar både dramatisk for bransjen å legge om, og det var krevende å innrette seg, men langt færre av bedriftene i bransjen ble stumpet enn man fryktet.

Les også: Anslår at 9,6 millioner mennesker vil dø av kreft i år

Mye motbør

I 2003 var det få erfaringer internasjonalt med slike røykeforbud. I California hadde de gjort seg noen erfaringer, men Høybråten opplevde at disse ikke var like relevante for et lite land som Norge.

– Vi hadde fått vedtatt loven i Stortinget med stort flertall for loven. Den skulle gjennomføres på en klok og fornuftig måte som preget arbeidet. Det som også preget hverdagen var en fortsatt debatt om loven. Det er alltid noen som melder seg på i 12. time fordi det gikk opp for flere over hva som kom til å skje.

– Du møtte også motstand i egen regjering.

– Ja, om du går tilbake til 2003 var situasjonen helt åpen. Det handlet om å tette hull i loven, ganske vesentlige hull. Loven har vært der siden midten av 1970-tallet og gradvis blitt strammet til. Og så gjenstod det store spørsmålet om barer, restauranter og hoteller. Der prøvde man seg med litt forskjellige løsninger, det som ble klart utover 2002 og 2003 at forsøket med halvparten av bordene fungerte dårlig. Ingen var fornøyde med det egentlig.

Tok med loven hjem

Seniorforsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet har i snart 33 år forsket på tobakk. Han forteller at trass i at Norge var tidlig ute med å forby røyking på utesteder, slo Irland oss med tre måneder. Av de ulike generasjonene av røykeloven, sier han, er det den Høybråten fikk iverksatt den som har hatt størst betydning. Suverent størst. Tidligere ble utesteder ansett for å være en rekrutteringsarena for røyking. Det fikk en kjapp stopp. Dessuten fikk loven en utilsiktet konsekvens.

– Folk tok med seg loven hjem. For vi har lov til å røyke hjemme, men loven presset fram en adferd som ikke var regulert. Dette førte til det endelige tapet for tobakkindustrien og røykingens anseelse, sier han til ABC Nyheter

Høybråten forteller at servicebransjen tok kontakt med ham og ba om klare og tydelige regler. Fagforbundet ville ha forbud. Legeforbundet ville ha forbud. Uten at regjeringen hadde fattet endelig beslutning ble et forslag om totalforbud sendt på høring.

– Debatten rullet. Det er en under statement å si, men da var det virkelig i gang. Og det var reell tvil i regjeringen og flere var skeptiske.

– Som statsråd pleide jeg å forankre politikken med regjeringen før jeg gikk ut å sa noe. Det gjorde jeg ikke med røykeloven. Jeg lot det skinne gjennom at jeg ønsket et forbud og at andre løsninger var prøvd og at nå var det dette.

– Hvorfor?

– Fordi jeg ble overbevist. Det mest tungtveiene var arbeidstakerne, forklarer den tidligere helseministeren. Han forteller hvordan hotell og restaurantforbundet møtte ham og spurte hvorfor ikke de skulle skjermes fra røyk på jobben, slik andre yrkesgrupper ble.

Les også: Kreftforeningen: – Ingen skal føle skyld for sin kreftsykdom

Bransjen spilte med

Høybråten følte at bransjen selv var med på spillet, gjennom å etterlysning av klare løsninger. Enten totalforbud eller lov, uten smutthull i loven. Det gjorde det lettere for daværende helseminister. Fram til 2004 var det mulig å røyke inne, men dette fungerte ikke. Å røyke i baren var overhode ikke tillatt, men det skjedde. Ofte.

Antall daglige røykere hadde falt godt i forkant av Høybråtens endringer i røykeloven. Sparket de egentlig bare inn åpen dører?

– I ettertid er det lett å se det slik. Der og da var jeg ikke overbevist om det. Men jeg så en tendens hos unge røykere til en nedgang. Og i ettertid kan vi si at vi traff planken. Vi var da ved the tipping point, hvor det vi gjorde faktisk er nesten helt etter boken.

Høybråten forteller om tiltakene de satt i gang, hvor røykeloven var ett, og tøffere reklamefilmer et annet. Strengere kontroll ved salg, og bedre hjelp til røykeslutt. – Dermed forsterket vi en trend som var på gang, og tok den helt ut.

At en av ti røyker daglig i 2018 karakteriserer han som en overveldende utvikling. Han mener at Norge trolig er det i landet i verden som har hatt den bratteste nedgangen i antall daglige røykere. Selv om det er flere som er begynt å snuse, er det likevel marginalt med tanke på hvor mange som har sluttet å røyke, poengterer han.

Måtte skje på sommeren

Lovendringen ble vedtatt allerede høsten 2003, og mange ventet kanskje at den skulle tre i kraft fra nyttår 2004.

– Det ville aldri vært i mine tanker at det skulle skjedd. Det ville vært helt idiotisk, slår han fast.

Med kaldvær rundt i nyttår ville protestene trolig blitt langt høyere. Derfor ønsket han å sette i gang den nye ordningen når det ble varmere i været. Overgangen for røykerne skulle være myk. Høybråten mente at loven ville få flere venner når den hadde fungert en tid. For kvaliteten på innemiljøet ville bli så bra at loven ville selge seg selv, sier han. I mediene kunne vi lese om utesteder hvor det nå var mulig å lukte svette og promp.

– Jeg ante ikke at det ville skje så fort. Ventilen om at man kunne røyke ute var nok en av grunnene til at den fikk så mange tilhengere.

Familien må beskyttes

Men selv om flere støttet endringen i loven, gjaldt det ikke alle. Noen reaksjoner på røykeforbudet ble så tøffe av Høybråten og familien måtte ha politibeskyttelse.

– Det var alt annet enn hyggelig. Dessverre er det slik at om du står for sterke ting, kan du få slike sterke reaksjoner. De vanlige verbale reaksjonene må du regne med, det er en vanlig del av demokratiet.

Det gikk ikke bare utover Høybråten, men også familien. Han kunne ikke gå på åpen gate og var under beskyttelse til alle døgnets tider.

– Det føltes rett å kjempe for en frihet ikke å bli gjenstand for sjenerende og helseskadelig røyking. Uten røykeloven ville ikke endringene i vanene skjedd så fort.

– Nå er det gått 15 år, og folk husker dette fremdeles.

Og så snur stemningen. Folk kommer bort til KrF-politikeren og sier takk. Allerede en måned senere kommer de å takker. Det være seg astmatikere og allergikere. Men det snudde ikke så fort i opinionen generelt. I dag er det få som mener loven var en dårlig ide.

Les også: Røyking øker faren for ereksjonsproblemer

Uteserveringene neste

15 år senere går diskusjonen om røyking burde forbys på uteservering. Totalt. Inspirert av svenskene.

– Jeg har den enkle oppfatning om at røyking er en frivillig sak. Jeg synes det ikke bør forbys totalt sett, men der folk ikke har noen valg på hvor de oppholder seg - der synes jeg det ikke skal være lov å røyke, sier Høybråten.

Nå vet vi så mye om skadeligheten ved tobakksrøyking. Derfor synes han at det svenskene gjør er en naturlig neste skritt i den gradvis tilstramming av røykeloven.

Diskusjonen om å utvide røykeforbudet til å også gjelde på uteserveringer, mener tobakksforsker Lund i større grad er feilslått. Skadepotensialet til den passive røykeren er veldig lite.

– Å bli utsatt for passiv røyking utendørs er ubehagelig, men ikke skadelig for andre enn en veldig sensitive grupper. Dermed kan man ikke påberope seg den samme beskyttelsen som innendørs. Hva slags grunner sitter i så fall igjen med, er de gode nok for å etablere slike beskrankninger? At de ikke liker synet av røyking, som med pornografi. Eller ikke liker ikke lukten, som hvitløk eller parfyme. Eller beskytte barna mot det. Da gjør man det til et sosialt avvik.

Nesten skrittet blir i så fall en debatt om hvor langt staten skal strekkes seg for å hindre vår egen dumskap, mener Lund. Men det er et klima knyttet til tobakksrøyk som gjør at det kanskje er mulig å regulere hardere.

NHO Reiseliv ser heller ingen grunn til å forby røyking på uteserveringer.

– Hensynet bak loven tilsier ikke like sterkt at man skal forby røyking på uteserveringer, vi mener skal være rom for de. Ved et forbud flyttes røyking ut på gata. Bransjen ønsker å ha mulighet for å tillate røyking på sine uteserveringer, sier NHOs Magne Kristensen.

Totalforbud

Men hvorfor ikke forby tobakk punktum? Vel, hva skal vi da gjøre med de rundt 500.000 røykerne, spør Lund tilbake. Dessuten nytter det ikke om Norge forbyr, og ikke Sverige også gjør det.

– Det måtte i så fall ha vært et verdensomspennende forbud. Altså koordinert politikk. Men man begynne å snakke om dette. Altså røykingens end game. Det kan politikerne tillate seg å gjøre fordi det finnes gode alternativer for røykerne, sier Lund.

Han viser til e-sigarettene som ser ut til å ha et langt mindre skadepotensiale på brukeren. Og snusen, men den er ikke tillat i EU. Men med alternativ, kan man reellt snakke om å forby tobakksrøyk som tar livet av nesten halvparten av dem som røyker.

– Det er aldri for sent å slutte.

Saken ble først publisert hos ABC Nyheter