Forskere frykter USA-forslag: – Ufattelig farlig

USA vurderer å legge fram et forslag om anerkjenne den ukrainske Krim-halvøya som russisk, skriver en rekke medier. Dersom forslaget realiseres, vil det gi enorme internasjonale ringvirkninger, ifølge eksperter.

– Det betyr at USA gir fra seg en langvarig fundamental posisjon. Det har konsekvenser ikke bare for Ukraina, men hele det internasjonale systemet. Det er en tragedie for Ukraina, men det betyr også mye mer. Det betyr at USA nærmest anerkjenner at en stormakt kan bruke makt for å endre grenser. De anerkjenner den russiske oppfatningen om at små og mellomstore land må bøye seg for stormaktene som bestemmer. Det er akkurat det russerne har ønsket å oppnå, og det er en ganske fundamental endring, sier Katarzyna Zysk.

Hun er professor i internasjonale relasjoner og samtidshistorie ved Institutt for forsvarsstudier.

Zysk får følge av Russland-ekspert og professor ved Universitetet i Bergen, Kyle Lohse Marquardt. Han tror det vil sette en farlig presedens å anerkjenne Krim eller andre ukrainske områder som russiske.

– Det er Pandoras eske, og det gjelder ikke bare i Europa, men i resten av verden. Det gjelder også Grønland, som Trump har snakket provoserende om. Det gjør verden mye mer risikabel. Reforhandling av grenser basert på makt er ufattelig farlig.

Uttrykket Pandoras eske stammer fra gresk mytologi. Esken, eller krukken, inneholdt angivelig all verdens ulykker, som slapp ut dersom lokket ble åpnet.

Trump skylder på Zelenskyj

USAs president Donald Trump mener det er lettere å forhandle med Russland enn med Ukraina om en løsning på den blodige konflikten.

– Jeg tror vi har en avtale med Russland. Vi må få til en avtale med Zelenskyj. Jeg trodde det ville være lettere å håndtere Zelenskyj. Så langt har det vært vanskeligere, sa Trump til pressen onsdag.

USAs visepresident J.D. Vance sa onsdag at Ukraina og Russland «må si ja til forslaget som ligger på bordet – hvis ikke trekker USA seg ut». Samme dag ble det holdt noe nedskalerte samtaler om Ukraina i London, etter at USAs utenriksminister Marco Rubio trakk seg fra møtet. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skriver om sterke følelser i møtet, på X.

– Men det er bra at fem land møttes for å komme nærmere fred, skrev han videre. Utsendte fra Ukraina, USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland deltok i samtalene som ikke endte med noen banebrytende resultater.

Donald Trump mente møtet hadde gått «ganske bra», ifølge Reuters, men han understrekte at det ikke var oppnådd noen enighet.

– Vi må få to personer, to sterke personer, to smarte personer, til å bli enige. Og så snart de er enige, vil drepingen stanse, sa han, og refererte tilsynelatende til Russlands og Ukrainas presidenter.

President Zelenskyj understreker at et forslag fra London-møtet nå skal ligge på Trumps bord.

– Etter forslag fra USA ble det lagt fram andre dokumenter, og jeg antar at disse dokumentene nå ligger på president Trumps bord, sa Zelenskyj.

Les også: Trumps eksrådgiver: – Han ønsker å etterligne Putin

Dødelig angrep

For øyeblikket er det alt annet enn fredelig i Ukraina. Natt til torsdag ble Kyiv utsatt for et av de dødeligste angrepene mot den ukrainske hovedstaden siden krigen startet. Minst ni er drept og rundt 60 er skadet, ifølge NTB. Angrepet fikk president Zelenskyj til å avkorte sitt besøk i Sør-Afrika.

Trump langet torsdag ut mot angrepet på sitt eget sosiale medium Truth Social:

– Jeg er ikke glad for de russiske angrepene i Kyiv. Unødvendig og veldig dårlig timing. Vladimir, STOPP! 5.000 soldater dør hver uke. La oss få fredsavtalen på plass, skriver han.

– Tragiske konsekvenser

Krim-halvøya ble invadert av Russland i mars 2014. Det skjedde kort tid etter at den russiskvennlige ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj ble avsatt etter voldsomme protester. Under påskudd av en militærøvelse sendte Putin spesialstyrker til halvøya, og regjeringskontorene og det lokale parlamentet ble inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister», ifølge NTB.

Siden den gang har halvøya, som tidligere var en del av både det russiske imperiet og Sovjetunionen, vært under Putins kontroll.

Katarzina Zysk tror ringvirkningene vil bli enorme dersom Trump går god for at Putin får beholde Krim eller andre erobrede landområder i Ukraina.

– Det kan ha tragiske konsekvenser for hvordan stormakter tar seg til rette. Det gjelder Kina, men dersom Trump mener alvor med å skulle ta over Grønland, skriver han også under på den russiske forståelsen av det internasjonale systemet. Det er dypt uforenlig med grunnleggende prinsipper og verdier som at alle land er suverene – ikke kun stormakter – og kan velge allianser og retning på sikkerhets- og forsvarspolitikk, sier hun.

Kina har ved en rekke anledninger truet med ta den selvstyrte øystaten Taiwan med makt. Trump utelukker på sin side ikke å bruke militærmakt for å ta kontroll over Grønland.

– Da er vi tilbake til jungelen, hvor det er styrken og graden av brutalitet som bestemmer. Dette systemet som jo Russland har forsøkt å bygge i de siste 20 årene med politiske, økonomiske og i økende grad militære virkemidler er mildt sagt ugunstig for små og mellomstore land, som Norge. Russland blir belønnet, rett og slett. De kan tenke «hvis vi presser på, holder lenge nok og ikke gir oss, får vi det som vi vil». Det endrer spillereglene fullstendig, og vil skape enorm usikkerhet om veien videre.

Framfor å gi etter for Putins ønsker, bør sanksjonene mot Russland strammes inn, sier Zysk.

– Det står dårlig til med russisk økonomi. Landet er hardt rammet av sanksjoner, som de presser hardt på for å få vekk. Det er viktig å stå på og opprettholde presset nå. Mye tyder på at Russland vil slite enda mer i 2026, hvis man gjør det. Sanksjonene må ikke lettes, de må heller styrkes.

Hun mener prosessen med å stå på egne militære bein, mer uavhengig av USA, går for sakte i Europa som helhet.

– Jeg tror kanskje Europa forstår alvoret litt bedre dersom USA begynner å trekke ut styrker fra kontinentet. Det ser ut som USA beveger seg i stadig mer autoritær retning.

Les også: Kina satser stort i utviklingsland – USA kaster kortene

Amerikansk snarvei ut av krigen?

Professor Marquardt påpeker at det er tilnærmet umulig for president Zelenskyj å godta en avtale som innebærer å anerkjenne Krim-halvøya som russisk.

– Det står i grunnloven at Krim er en del av Ukraina. Dermed vil det være grunnlovsstridig for Zelenskyj å godta at Ukraina blir russisk. Det er teknisk mulig å endre grunnloven, men de fleste ukrainere ønsker ikke å gi bort territorier til Russland. Man kan lure på hvorfor Trump-regjeringen presser på for å anerkjenne Krim som russisk, for de må vite at dette er praktisk talt umulig for Ukraina. Gjør de dette i god tro eller for å få en snarvei ut av krigen?

Les også: Trump og Xi i handelskrig: – Tror USA holder ut kortest

Les også: Støre frykter ikke Trumps vrede: – Jeg har erfaring nok

Les også: «Conclave»: Tarvelig spill om pave-arvtager

Les også: Hvem skal redde republikken?

Kenneth Lia Solberg

Vaktsjef