«Før mørket»-aktuelle Bibi Tanga: – Jeg prøvde å ikke bli for emosjonell

Et land som ofte er å finne på lister over glemte kriser og verdens minst omtalte land, entrer nå scenen i en ny, norsk film.

«Før mørket» tar for seg 15 dramatiske timer ved Leger uten Grensers (LUG) feltsykehus i Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk (SAR), julaften 2013. Filmen er basert på LUGs generalsekretær Lindis Hurum selvbiografiske bok «Det finnes ingen de andre – det er bare oss» (2016). Utenfor sykehusgjerdene herjer borgerkrigen mellom muslimer og kristne, og hjelpearbeiderne jobber på spreng for å redde liv. En uventet hendelse gjør at de må kjempe mot klokka, og hvem de velger å hjelpe kan bli skjebnesvangert for dem alle.

Sentralafrikanske Bienvenue (Bibi) Tanga spiller en av hovedrollene i filmen, hjelpearbeideren Marcel. Det i seg selv er helt spesielt, mener han.

– Jeg tenkte at det ikke kunne være mulig. Hvordan kan det skje? Det har alltid vært en drøm for meg å spille en sentralafrikansk rolle i en film, men det var noe jeg så for meg at kunne skje kanskje om 20 år, for det er så fjernt fra hva som skjer i SAR. Jeg visste jo ikke at Leger uten Grenser hadde vært i SAR på det tidspunktet (i 2013, red.anm.). Ni måneder etter de hendelsene dro jeg tilbake for å se hvordan det sto til med faren min. Og da jeg leste manuset, skjønte jeg at dette måtte være en sann historie, sier han til Dagsavisen.

Les også: Dagsavisen anmelder «Før mørket»: Intens thriller med hode og hjerte (+)

«Det glemte landet»

I 2023 var en av fem innbyggere i SAR internt fordrevet, eller hadde flyktet til naboland, ifølge en rapport fra Care. Stigende matvarepriser rammer hardt og fører til enda mer fattigdom. Konflikt og vold har også gått ut over landets allerede mangelfulle helsesystem, ifølge Leger Uten Grenser. Organisasjonen er på plass flere steder i landet, der de blant annet jobber med barn- og mødrehelse, seksuell vold og behandling av hiv og tuberkulose.

Den sentralafrikanske republikk henger langt etter på likestilling mellom kjønnene, og er rangert som nummer 188 av 191 land, ifølge Verdensbanken. Mange jenter og kvinner utsettes for vold, og mødredødeligheten er blant de høyeste i verden.

Rundt 3,1 millioner mennesker i landet trenger beskyttelse og hjelp, ifølge FN. I likhet med andre land på lista, er også matusikkerhet en stor utfordring i Den sentralafrikanske republikk, og flere hundre tusen mennesker er internt fordrevne. Konflikt og vold har også gått ut over landets allerede mangelfulle helsesystem, ifølge Leger Uten Grenser.

Les også: Krisene som går i glemmeboka

Uro og statskupp

Det er også et av premissene som filmen er laget på, mener Tanga.

– «Ingen» vet om Den sentralafrikanske republikk. De tror dette er SAR, sier han, og viser fram et handlenett med en fargerik plakat av dyreliv og en flott strand.

– Det er en kommersiell problemstilling her også. Vil filmen vises i Frankrike? Jeg håper jo det, men jeg er i tvil om det er i deres interesse. Den er kanskje ikke til å svelge for dem. Det er veldig interessant, for den viser sannheten.

Han viser til SARs lange historie som koloni under Frankrikes styre fram til 1960, men også den politiske uroen og de mange statskuppene som har fulgt siden.

– Den første presidenten Barthélemy Boganda, var virkelig den rette personen til å få landet til å vokse. Folk pleide å kalle SAR for Afrikas Sveits. Selv da Jean Bédel Bokassa var der. Moren min fortalte meg at da hun fikk meg og søsknene mine, hadde de trygdeordninger i landet. De hadde alt. Men så kom problemene igjen. Fra åttitallet og til 2000, og videre, gikk det bare nedover.

Diplomatbakgrunn

Tanga ble født i SAR i 1969, inn i en familie med sju barn. Faren hans var diplomat, og dermed var han ikke mange månedene gammel før familien var på reisefot. Han lærte å lese og skrive i Moskva. Siden ventet Tyskland, Belgia og USA. Da han var ti år gammel, flyttet de til Frankrike, og her startet et nytt liv på både godt og vondt. Et kupp i hjemlandet gjorde diplomatstillingen vanskelig, og pengene tok slutt.

– Vi begynte å leve et fattig liv. Eller, ikke et fattig liv, for det var et rikt liv. Men det var et liv uten penger. Det var begynnelsen på de beste årene i mitt liv.

Han studerte, og fant på alvor musikken, som han kunne leve av. For sju år siden begynte han også som skuespiller. Det var agenten hans som sendte ham manuset til «Før mørket». Tanga gjorde castingprøvene i Paris, og ble hanket inn til filmen.

– For meg er det den beste måten å vise hva mennesker kan gjøre sammen, uavhengig av hudfarge.

– En lidelsesfull hverdag

– Hvordan var det da, å spille ut en historie fra ikke bare ditt hjemland, men din hjemby?

– Det var veldig følelsesladd. Du kjemper med de våpnene livet gir deg. Jeg er jo en kunstner, så dette er et av våpnene mine. Jeg prøvde å ikke bli for emosjonell. Livet er tøft i SAR. Søsknene og søskenbarna mine bor der fortsatt, og det er vanskelig for dem hver dag. Det er en lidelsesfull hverdag.

Han forteller om at mangelen på strøm gjør at de ikke får oppbevart maten riktig, og de blir tvunget til å kjøpe mat hver dag. Det finnes heller ikke helsetjenester som er gode nok.

– Folk sliter hver dag. Det er veldig utmattende. Hver gang jeg er der, går jeg ned i vekt, og når jeg kommer tilbake er jeg helt utslitt. Tenk da å skulle leve der.

Det har betydd mye for Tanga å være med i filmen.

– Veldig mye. Det er kanskje et enkelt svar, men det har virkelig gjort det. Profesjonelt sett er det den første ordentlig store rollen jeg har i en spillefilm. Det er klart det er en god mulighet for meg, sier han, og fortsetter:

– Fra et politisk ståsted, er det også et godt valg. Jeg tror dette vil hjelpe sentralafrikanerne å se seg selv på en annen måte. Dette er første gang man får se dem, på denne måten. At man får se hvordan de lever livene sine midt i en krise.

Les også: Palestinske fanger løslatt i bytte mot levninger av gisler

Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)

Ylva Lie Bjerke

Journalist