Byhistorie
Fiskerne på brygga
I dag får selv ikke den ivrigste morgenfugl en sprellfersk koketorsk på Rådhuskaia i Oslo. Matauken langs bryggekanten utover mot Vippetangen er heller ikke hva den var for ivrige hobbyfiskere for bare få år siden. Livet i Oslofjorden er truet, og store restriksjoner er lagt på både yrkesfiskere og hobbyfiskere.
Sadelmakerhullet og fiskebrygga, 1903.
Anders Beer Wilse/Oslo Museum
Opprinnelig foregikk fiskesalget i Oslo fra Sadelmakerhullet, heller Salmakerhølet, omtrent der Havnelagerbygningen ligger i dag for enden av Rådhusgata. Sjøboder lå på rekke og rad, som de fremdeles gjør i Trondheim og andre steder i landet.
Sentrum i byen på begynnelsen av 1800-tallet var Kvadraturen, folk bodde der og utover i forstedene. Fiskemottak og fiskesalg lå altså rett ved. Fiskerne rodde selv fisken til byen, ofte var det fiskerkonene som fikk den jobben. Fisken sto eller svømte levende i en båtformet kiste som var gjennomhullet for å sikre god gjennomstrømming av friskt sjøvann. Det må ha vært veldig tunge tak. De fulle fiskekistene ble fortøyd til brygga, og de slitne roerne sto og solgte fisken rett fra kisten til det var tomt.
I 1902 var det bygget et nytt basseng for fiskemottak. Bassenget hadde vært i midlertidig bruk av Revierhavnens båtforening, som nå flyttet ut til Hovedøya mens den nye fiskehavna ble tatt i bruk. Samtidig som byen vokste, flyttet byens tyngdepunkt over mot Pipervika, eller Vika, og noe fiskesalg kom nå også langs Rådhusutstikker 1.
