Kultur
«Fairytale Of New York» lever - men Shane MacGowan er død
Akkurat da tida var inne igjen for julesangen «Fairytale Of New York» kom nyheten om at Shane MacGowan er død. Det må være lov å si at det ikke var uventet. Likevel blir det tomt etter en av de fineste sangerne og låtskriverne som fantes.
En siste skål for Shane McGowan i The Pogues, som døde torsdag. Her på konsert i Londons Finsbury Park i 1999.
Michael Walter
Sangeren fra gruppa The Pogues døde i morgentimene torsdag, 65 år gammel, etter lengre tids sykdom. «Fairytale Of New York» har vært en vemodig sang før. Den kommer til å bli enda sørgeligere i år, nå som både Shane MacGowan og Kirsty MacColl er borte. Også som et minne om en helt spesiell sanger og låtskriver, med et enda mer spesielt rykte – på godt og vondt.
Shane MacGowan var født i England, tilbragte småbarnsårene i Irland, men familien kom tilbake til England i tide til at unge Shane kunne blande seg inn i revolusjonen i popmusikken midt på 70-tallet. Han slo gjennom da noen bet av ham øreflippen under en tidlig konsert med The Clash. I 1976 startet han gruppa The Nipple Erectors, som skiftet navn til det mindre provoserende The Nips da de ga ut singelen «Gabrielle». «Utrolig nydelig poprock», skrev jeg i Nye Takter tidlig i i 1980. Suksessen ble likevel større med gruppa Pogue Mahone etterpå. Gruppenavnet er gælisk for «kyss meg i rævva», så også dette måtte forkortes for alminnelig bruk – til The Pogues.
Spør du meg var The Pogues det beste bandet fra hele 80-tallet, der de førte ånden fra punkrocken videre, forkledd som irsk folkemusikk. Med en blanding av egne sanger og gamle tradisjonelle favoritter. Som The Beatles, The Rolling Stones, Small Faces, The Clash og The Specials før dem viste de fram sine gamle forbilder, samtidig som de presenterte nye egne sanger som var minst like bra som inspirasjonskildene. Sanger som handlet mer om sorg og savn enn fyll og fest, hele tiden framført med en overbevisning som var uovertruffen.
