EU skal gjøre det lettere å være bonde – uten å fire på miljø- og klimakrav

EU bruker omkring en fjerdedel av sitt budsjett til landbruksstøtte. Dette er den største enkeltpost på EUs budsjett. Men antall aktive gårdsbruk i EU går ned. Gjennomsnittsalderen for EU-bonden øker, og ungdommen vil ikke overta.

Illsinte bønder som blokkerer Brussel og andre europeiske storbyer, er hendelser som skjer med jevne mellomrom. Grunnen er at bøndene frykter EUs klimapolitikk og mener at de taper i konkurransen med import fra land utenfor EU. Det er varslet nye demonstrasjoner 20. mai.

Nå skal EU komme bøndene i møte med forenklinger og mer krisestøtte. Kritikerne frykter at resultatet blant annet blir svekkede klima- og miljøkrav til landbruket.

Forenkle krav – ikke redusere

EUs landbrukskommissær Christophe Hansen la onsdag fram forslag om forenklinger i EUs felles landbrukspolitikk (CAP). Målet er å gjøre livet noe enklere for bonden og styrke det europeiske landbrukets konkurransekraft.

– Vi bringer tilbake pragmatismen i den felles landbrukspolitikken, sa Hansen på pressekonferansen og la til:

– Kommisjonen er på bøndenes side. Vi gjør vårt for å kutte byråkratiet slik at de kan fokusere på det de gjør best; produserer mat samtidig som de tar vare på naturressursene våre.

Dette er en del av de omfattende forenklinger som Kommisjonen denne våren foreslår innenfor en rekke sektorer, blant annet EUs bærekrafts rapportering.

Forslagene som Kommisjonen presenterte onsdag skal spare bøndene for 1,56 milliarder euro (18 milliarder kroner) i administrative kostnader. Lokale og sentrale myndigheter i medlemslandene vil årlig spare 210 millioner euro, alt ifølge Kommisjonen.

Men den store fighten om landbruksstøtten står når Kommisjonen senere i år legger fram forslag til nytt langtidsbudsjett for EU og revisjon av den felles landbrukspolitikken.

Endrer ikke klimapolitikken

Men kommissær Hansen er klar på en ting: Forslaget han nå la fram endrer ikke den «grønne arkitekturen.» i den felles landbrukspolitikken. Disse planene fredes. De står for 32 prosent av landbruksbudsjettet. Totalt rundt 98 milliarder euro, som går til frivillige ordninger som fremmer miljø-, klima- og dyrevelferdsmålene.

Det betyr at en rekke nøkkelverktøy i EUs landbrukspolitikk, inkludert økoordninger og støtte til bygdeutvikling, ikke endres.

– Dette for å sikre et generelt høyere ambisjonsnivå for grønn omstilling for dagens felles landbrukspolitikk, sammenlignet med tidligere, skriver Kommisjonen.

Landbrukskommissæren understreket på pressekonferansen at forenkling kan gjøre klima- og miljøpolitiske tiltak mer akseptable.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Enklere for økologiske gårder

I pressemeldingen skriver Kommisjonen at endringene er tydelig begrenset til områder der «erfaringer viser tydelige behov for justeringer og for å komme med insentiver til bøndene.»

«Forenklingspakken tar sikte på å imøtekomme ulike jordbruksmetoder og lokale forhold bedre, samtidig som overlapping med eksisterende nasjonale regler reduseres. For eksempel vil sertifiserte økologiske gårder automatisk anses å oppfylle noen av EUs miljøkrav for finansiering,» heter det.

De små får mer

Den årlige utbetaling for småbønder økes fra 1250 euro til 2500 euro. Formålet er å fremme «en mer balansert fordeling av støtten, styrke livskraften i distriktene der småbrukene spiller en sentral økonomisk rolle, og redusere administrative byrder for både bønder og myndigheter,» heter det i forslaget.

Disse bøndene vil også være unntatt fra visse miljøregler, mens de kan dra nytte av betalinger som belønner miljøvennlig jordbruk.

Les også: Formuesskatt: Politikere kan spare millioner

Mer til å reparere

Et nytt tiltak i denne pakken er at medlemslandene kan bruke mer av EU-midlene for landbruket til å reparere naturskade som følge av blant annet klimaendringer.

Medlemsstatene vil kunne øremerke opptil 3 prosent av sine årlige midler fra landbruksstøtten for å hjelpe bønder med å håndtere virkningene av naturkatastrofer eller dyresykdommer. Dette er penger som skal brukes i tilfeller som naturkatastrofer og ugunstige klimahendelser, som har en direkte innvirkning på bøndene.

Lovforslaget skal nå legges fram for Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene). Kommissær Hansen oppfordret dem til å behandle dette raskt, slik at endringene kan tre i kraft fra 2026.

Les også: Anmeldelse: Magien på Vestfossen (+)

Alf Ole Ask

Alf Ole Ask i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.