Ekspert med klart rente-råd til Norges Bank

Norges Bank holdt renta uendret både i mars og i mai. Den første avgjørelsen ble for mange en stor skuffelse etter at Norges Bank hadde gitt klare signaler over tid om at det trolig ville komme et rentekutt ved første anledning i 2025. Mange eksperter oppfattet det også sånn.

– De kan med fordel kommunisere tydeligere at de gjetter, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret, et frittstående foretak innen markedsanalyse.

Hun advarte like før rentebeslutningen i mars, både i egen blogg og overfor Dagsavisen, om at nok et utsatt rentekutt kunne påvirke folks tillit til Norges Bank. Ettersom det ikke ble noe rentekutt i vår, spurte Dagsavisen henne om hvordan hun vurderer situasjonen nå.

– Det er vanskelig å vite hva det har gjort med tilliten, da vi ikke har noen målinger på det. Men jeg tror folk flest opplevde kommunikasjonen fra Norges Bank i desember og senest i januar som at det ville komme et rentekutt. Det budskapet var tydeligere enn det pleier å være. Det er viktig å påpeke at rentebanen er bare en prognose. Den er ikke et løfte, men sentralbankens beste gjetning, sier Macic til Dagsavisen nå.

Norges Bank svarer på utspillet lenger ned i saken.

Norges Banks korttidsprognoser er basert på en rekke statistiske og økonometriske modeller og skjønn. Et bredt sett av informasjon om den økonomiske situasjonen inngår i analysen, opplyser Norges Bank på sine nettsider. Og videre:

«Ingen modell er i stand til å gi en fullstendig beskrivelse av virkeligheten. Ulike modeller har ulike egenskaper. Både teori og erfaringer viser at sammenveining av flere modeller ofte treffer bedre enn anslag fra enkeltmodeller».

Les også: Formuesskatt: Politikere kan spare millioner

Forstår Norges Bank

En indikasjon på sviktende tillit fikk vi imidlertid da skuffelsen i mars nærmet seg, da en undersøkelse viste at norske husholdninger hadde avlyst troen på et rentekutt. Budskapene fra både Norges Bank, en rekke sjeføkonomer og andre eksperter hadde snudd som følge av utviklingen i verdensøkonomien.

– Det var ikke overraskende. Sentralbanken har valgt en vente og se-tilnærming og viser at de vil ha data som dokumenterer behov for rentekutt før de velger å gjøre det. Jeg hadde håpet at de ville være mer framoverskuende, basert på hva de tror vil bli utviklingen de neste par årene, sier Macic.

– Samtidig forstår jeg også hvorfor sentralbanken ikke tør å justere renta basert på prognoser. Usikkerheten er uvanlig høy, og vi aner ikke hvordan verdensøkonomien vil utvikle seg framover, fortsetter hun.

Eksperten påpeker samtidig at de siste prognosene som foreligger, fra før Donald Trump varslet handelskrig, riktig nok bærer bud om en høyere vekst i norsk økonomi i år og de neste to årene enn i de to siste.

– Neste prognose kommer i juni, da får vi vite litt mer. Kort sagt er for eksempel ikke Trumps toll en del av dagens prognoser, sier Macic.

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

– Renteprognosen er ikke et løfte

Til oppfordringen om å kommunisere tydeligere, viser pressesjef Bård Ove Molberg til at Norges Bank en rekke ganger har understreket at de legger fram prognoser og ikke løfter. Som tilbake i slutten av desember, da stemningen for et kommende rentekutt var nær kokepunktet.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttalte da til TV 2:

– Når vi lager prognoser, så understreker vi alltid, det gjorde vi da, og det gjør vi nå, at de er usikre. At de ikke er noen løfter.

Dagsavisen har bedt sentralbanken kommentere utspillet fra Macic om at de begrunnede prognosene som legges fram til sjuende og sist er gjetting. Til det svarer Norges Banks direktør for pengepolitikk, Ole Christian Bech-Moen følgende:

– Renteprognosen er ikke et løfte. Den viser hva Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet anser som den mest sannsynlige utviklingen i styringsrenten, og bygger på analyser av den økonomiske situasjonen og utsiktene. Når vi legger fram prognoser, er vi opptatt av å få fram at prognosene er usikre, sier Bech-Moen.

Tror på rentekutt

En eventuell sviktende tillit til Norges Banks kommunikasjon handler ikke om omdømme, men om at det til slutt vil påvirke norsk økonomi, ifølge Nejra Macic.

– Det kan gjøre at folk og bedrifter blir mer usikre på egen økonomi og at de utsetter investeringer. Privat kan det være å utsette et viktig boligkjøp mens en bedrift for eksempel kan avstå fra å investere i ny næringseiendom. Utsatt boligbygging er en annen sannsynlig konsekvens. Sentralbanken er avhengig av at folk og næringsliv tror på det de sier. Utsatt økonomisk aktivitet gir utsatt vekst, forklarer Macic og legger til:

– Sentralbanken vil holde inflasjonen på rundt 2 prosent over tid. Det vi frykter, er at kostnadssjokk kan føre til høyere inflasjon.

– Tror du nå at det kommer et rentekutt i år?

– Jeg tror fortsatt at det kommer et rentekutt i år, men at vi mest sannsynlig må vente til september. Da har vi fått data som viser hvor mye norsk økonomi har bremset, som trolig vil være nok til å få renta litt ned, svarer sjeføkonomen i Prognosesenteret.

16. mai rapporterte analytikerne i nylig fusjonerte DNB Carnegie (tidligere DNB Markets og Carnegie) at vi trolig kan vente oss tre rentekutt de neste ti månedene. Rentekuttene vil komme i september og desember i år og ytterligere ett i mars neste år, tror DNB Carnegie.

Frykt for tap og forventninger om lavere inflasjon neste år er hovedgrunnene til at Norges Bank vil senke renta, skriver DNB Carnegie i sin globale prognoseoppdatering, ifølge NTB.

Les også: Antall nordmenn med forbruksgjeld øker

Konsekvensene av handelskrig

Rapporten fra DNB Carnegie viser klare tegn på en robust norsk økonomi framover, etter økt vekst i første kvartal og stadig lav arbeidsledighet. Ventede rentekutt, gode utsikter for arbeidsmarkedet framover og relativt begrenset tilgang på nye boliger peker også mot høy boligprisvekst i årene framover, ifølge banken.

Nejra Macic spår også at fasiten vil bli at norsk økonomi trenger en justering av styringsrenta.

– Jeg tror utviklingen i verdensøkonomien framover vil gi svakere BNP-vekst (bruttonasjonalprodukt, journ.anm.) hos våre handelspartnere, noe som vil smitte over til det norske markedet. Handelskrig vil føre til en svakere økonomisk utvikling også her til lands, mener Macic, og legger til:

– Et kostnadssjokk som følge av høyere tollsatser bør kun gi en kortsiktig høyere inflasjon.

Hun forklarer hvordan det motsatte skjedde med matvareprisene, som var en uforutsett og sjelden hendelse innenlands som følge av dagligvare-aktørenes konkurransegrep.

– Prisene falt i fjor i februar og steg helt normalt i årets februar, og det resulterer i økt tolvmånedersendring i konsumprisindeksen. Inflasjonen spratt opp. Det samme vil kunne bli konsekvensen av at barnehageprisene gikk ned i august fjor mens de ikke blir justert i år. Sånt bør sentralbanken få med seg i sine prognoser, slutter Macic.

Les også: Trump «2.0» fikk Nato til å skjelve. Nå er stemningen snudd på hodet (+)

Kommentar: Kjell Werner: Norges Bank må kikkes i kortene

Les også: Nordmenns økonomiske håp stuper. Eksperter: – Forstår det godt (+)

Martin Næss Kristiansen

Journalist