Innenriks

Disse skal rydde opp i Nav-skandalen

Nær 30 medarbeidere jobber nå på spreng for å ringe de som er rammet av Navs feilpraktisering av regelverket.

Bilde 1 av 3

I Navs lokaler på Økern i Oslo har deler av Navs innsatsteam akkurat startet den gigantiske ryddejobben med å gå gjennom sakene til de som er berørt av Nav-skandalen.

27 medarbeidere er satt til å jobbe dedikert med denne saken.

Det jobbes nå fra 06.30 om morgen til nærmere 21.00 på kvelden. Det skal også jobbes i helger.

Artikkelen fortsetter etter bildet

NAV lokalene i Økernveien 94.

Her i Økernveien sitter Navs innsatsteam og ringer til de berørte i Nav-skandalen. Foto: Mina B. Ræge

Les også: Ti nye straffesaker knyttes til Nav-skandalen

Oppskalerer teamet

Neste uke vil ytterligere ti Nav-medarbeidere i Trondheim bli satt til å rydde opp etter Nav-skandalen.

I Oslo er det Magne Fladby, seksjonssjef i NAV, som leder innsatsteamet.

– Det er et stort ansvar. Jeg har vært leder i mange år, og dette er en jobb jeg går ydmykt til, sier han.

– Dette er en alvorlig oppgave, som må løses raskt og derfor er det viktig å sette av de ressursene som må til.

Bak ham sitter 15 stykker som har begynt med konkret saksbehandling. Noen flere medarbeidere i innsatsteamet er med på møte gjennom videolink fra et annet lokale i Oslo. De Nav-ansatte har begynt å finne frem til hvilke saker dette gjelder, og begynt å gjennomgå sakene.

– Vi har en liste på 2.400 personer som vi har tatt ut fra vårt datasystem, og det er det mest treffsikre vi har, sier Fladby.

Les også: 48-åring rammet av Nav-skandalen: – Jeg mista alt jeg eide

Ikke sikkert at 2.400 er rammet

Han understreker samtidig:

– Alle der er avslått på grunn av utenlandsopphold, men noen av dem har vært utenfor EU og de skal ikke tas opp i denne sammenheng, sier Fladby.

– Så antallet kan bli mindre?

– På den lista, hvert fall. Men vi fortsetter søket i våre datasystemer for å se om det er andre vi har oversett i første omgang, sier seksjonssjefen.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har også torsdag bedt Nav om å begrunne juridisk at trygdesvindelskandalen ikke også gjelder saker før 2012.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Innsatsteamet NAV har satt sammen for å gå gjennom alle sakene som de har fattet feil vedtak i.

Navnet er fjernet i skjermen.

Innsatsteamet jobber lange dager og helger for å rydde opp i Nav-skandalen. Foto: Mina B. Ræge.

Les også:Ingen trakk i nødbremsen: Sju domfelt etter at Nav fikk mistanke om feil

Stopper trekk

Nå konsentrerer teamet seg om de sakene hvor det går løpende trekk, for å få disse stoppet.

– Vi ringer de første nå, torsdag. Det første vi sier er at vi beklager situasjonen, og at vi vil rette opp raskest mulig. Det første vi da gjør er å få namsmannen til å stoppe trekk, for at det ikke skal bli en større belastning for vedkommende enn nødvendig. Så vil vi behandle selve saken på nytt. Det vil derfor ta noe lengre tid før de får etterbetalt det de har betalt inn, sier Fladby.

–  Hvor lang tid vil det ta?

– Det kan vi ikke si nå før vi har gått i hver enkelt sak og sett hvor omfattende den er. Vi må sikre at vi likebehandler disse sakene og at vi følger regelverket, sier han.

Hittil har mesteparten av arbeidet bestått i juridiske avklaringer, avklare omfang og forberedelsesaktiviteter til saksbehandlerne som nå starter opp.

Les også:Marianne rammet av Nav-skandalen: – Noe mer ydmykende enn å sitte i fengsel skal du lete lenge etter

Dette vet vi så langt om Nav-skandalen

* 1994: Norge blir medlem av EØS. Som en del av EUs fire friheter skal også trygdeytelser kunne flyte fritt over landegrensene i EØS-området. Ifølge Nav gir imidlertid en forordning om trygd ingen generell rett til å beholde ytelser som sykepenger ved opphold i et annet EU/EØS-land.

* 2011: Et utvalg ledet av sosiologiprofessor Grete Brochmann leverer en offentlig utredning om velferd og migrasjon, som blant annet tar opp trygdeeksport. Den konkluderer med at mulighetene for å begrense trygdeeksport er minimale, ettersom regelverket i EØS skal være likt for alle.

* 2012: EU presiserer trygderettighetene i en ny forordning. Slike forordninger har forrang over norsk lov. Artikkel 21 sier at de som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, kan motta ytelsene selv om de oppholder seg midlertidig i et annet europeisk land. Folketrygdloven blir ikke endret, og Nav holder fast på en streng regelforståelse om at mottakerne som hovedregel må oppholde seg i Norge for å ha rett til ytelsene.

* Juni 2017 til mars 2018: Trygderetten avsier i alt ni dommer i klagesaker, der det slås fast at Nav praktiserer reglene feil i henhold til EØS-lovgivningen. Nav endrer ikke praksis.

* Juli 2018: Nav vurderer om de skal rette søksmål mot Trygderetten for å overprøve deres vurdering, eller om de skal anke sakene til lagmannsretten.

* Desember 2018: Trygderetten varsler Nav Klageinstans om at den ville be EFTA-domstolen avgi en rådgivende uttalelse om tre pågående saker som gjelder artikkel 21.

* 20. desember 2018: Nav varsler Arbeids- og sosialdepartementet om saken. Ifølge Nav vil «det være å foretrekke at man endrer norsk praksis i stedet for å få en avgjørelse fra EFTA-domstolen» fordi dette vil gi norske myndigheter større handlingsrom.

* Januar 2019: Arbeids- og sosialdepartementet ber Nav gjøre rede for etatens praksis og vurdere om forståelsen av Artikkel 21 er i tråd med forordningen.

* Mars 2019: Departementet sier seg enig i at praksisen må endres for saker framover i tid når det gjelder kortvarige opphold i EØS-land. Dette skal ikke lenger være grunn til å stanse eller avslå kontantytelser.

* 30. august 2019: I en epost til departementet erkjenner Nav at Artikkel 21 heller ikke har vært vurdert når det gjelder lengre utenlandsopphold, og at det er stor risiko for at dette gjelder i flere saker der folk er domfelt for trygdesvindel. Alarmen går i departementet. Offentligheten blir ikke gjort oppmerksom på at det hersker usikkerhet om regelverket.

* 25. september: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) opplyser Stortinget om at Nav har endret praksis slik at sykepenger ikke lenger kan stanses eller avslås på grunnlag av kortvarige opphold i EØS-land. At dette også kan gjelde lengre opphold, samt Navs uro for uriktige domfellelser, blir ikke nevnt.

* Oktober 2019: Riksadvokaten, som har ansvaret for påtalemyndigheten, varsles om feilen. Soningen blir avblåst for én person som var på vei til å sone en dom for trygdesvindel. Etterlysningen av tre personer trekkes tilbake.

* 27. oktober: I et brev fra Nav til departementet heter det: «Etter en samlet vurdering finner vi at begrepet opphold omfatter både kortvarige og mer langvarige opphold. (...) Begrepet opphold vil således omfatte alle tilfeller av tilstedeværelse i en annen EØS-stat, bortsett fra bostedstilfellene. Vi kan ved en ny gjennomgang ikke se at det er noe fritt skjønn her som kan gi Arbeids- og velferdsetaten rett til å avslå ytelsen dersom vilkårene først er oppfylt.» Ny praksis iverksettes umiddelbart.

* 28. oktober: Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch innkaller til pressekonferanse om saken. Det blir kjent at minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel. 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg.

* 30. oktober: Riksadvokaten pålegger påtalemyndigheten og politiet å foreta en selvstendig gjennomgang av saker i sitt distrikt for å avdekke dommer eller anmeldelser som ikke blitt fanget opp. Nav oppretter en egen innsatsgruppe som skal finne personer som er rammet.

* 31. oktober: Riksadvokat Tor-Aksel Busch ber Nav om å begrunne juridisk hvorfor trygdesvindelskandalen ikke også gjelder saker før 2012.

* 31. oktober: Visepresident i Stortinget og medlem av kontrollkomiteen Eva Kristin Hansen (Ap) varsler at hun vil bruke initiativretten i kontrollkomiteen og kreve høring i Nav-skandalen.

Kilde: NTB, brev fra Nav og Trygderetten.

Mer fra Dagsavisen