– Den dagen hun fikk mensen, ble den siste dagen hun gikk på skolen

Akkurat nå har omtrent 300 millioner mennesker mensen.

Men mens vi i Norge gjennomsnittlig bruker 0,24 prosent av inntekten vår på bind og tamponger, og seksualundervisning er pensum på barneskolen, lever anslagsvis 500 millioner kvinner og jenter verden over i mensenfattigdom, ifølge Verdensbanken.

– Mensenfattigdom er et samlebegrep som ikke bare handler om mulighet til å kjøpe bind og tamponger, men også om kunnskap om mensen. Å ikke ha tilgang på kunnskap er også en form for fattigdom, sier Hilde Sofie Pettersen, kommunikasjonssjef i CARE Norge.

Les også: Kvinner og jenter i Gaza har rett til en trygg og verdig menstruasjon

Mensenfattigdom

Hver måned går én av ti jenter i Afrika sør for Sahara glipp av skoledager på grunn av mensen. Når én uke i måneden forsvinner, tilsvarer det nærmere 20 prosent av et helt skoleår. I Kenya anslår UNESCO at nesten én million jenter står helt utenfor skolegangen.

Ikke fordi de mangler evner, men fordi de mangler bind og kunnskap om menstruasjon.

– Jeg møtte en jente i Rwanda som het Ange, og den dagen hun fikk mensen, ble den siste dagen hun gikk på skolen. Hun skjønte ikke hva som skjedde med kroppen og hadde ikke engang fått informasjon fra sin egen mor. Kulturelt og lokalt er dette mange steder et tema som er så tabu- og myteomspunnet at jenter i alderen 10–12 ikke har den kunnskapen, sier Pettersen.

– Skammen blir så stor at man kvier seg for å gå på skolen. Hvis en 12-åring i Norge plutselig ikke går på skolen, vil man jo sende hjelpeapparatet til barnet og familien, men i veldig mange samfunn er det ikke et system som fanger dem opp.

Jenter som lever under mensenfattigdom kommer ofte fra veldig fattige kår. Faller de ut av skolen, får de ikke mulighet til å komme seg ut av fattigdommen, som har de vokst opp i.

Tiltak som gratis utdeling av bind og undervisning har vist seg å ha stor effekt. Skolejentene får bedre frammøte, mer kunnskap og sterkere selvfølelse. Likevel er utfordringene mange. En FN-rapport fra 2022 viser at minst én av ti kvinner i rurale områder i tolv land ikke hadde et egnet sted å skifte bind eller vaske seg sist de hadde mensen.

Mensenfattigdom forekommer over hele kloden. I Storbritannia viste en undersøkelse at tre av ti jenter hadde problemer med å skaffe seg eller ha råd til menstruasjonsprodukter under korona-nedstengningen, og over halvparten av disse jentene måtte bruke toalettpapir som alternativ.

Hjemløse kvinner, jenter med funksjonsnedsettelser og transpersoner med mensen møter i tillegg ofte utfordringer. Nesten 34 prosent av transmenn og 24 prosent av ikke-binære personer lever i fattigdom i Europa. Det er langt høyere enn 16 prosent blant ciskjønnede, noe som øker risikoen for mensenfattigdom.

Les også: Mytene om mensen koster jenter dyrt

Kvinner og jenter på flukt

– Ofte hører vi at menstruasjonskopper er løsningen på mensenfattigdom, fordi det er et produkt som kan brukes igjen. Det kan fungere, men krever tilgang på rent vann og toalett på skolen, slik at man får vasket det. Noen syr også gjenbrukbare bind, men de må også vaskes, sier Pettersen.

For kvinner og jenter på flukt er den månedlige blødningen enda mer prekær.

– Engangsprodukter er nødvendige, siden mange flyktningleirer har felles toaletter som deles av mange. For eksempel i Gaza, kort tid etter Israels angrep startet i oktober 2023, fikk vi meldinger om at jenter og kvinner var tomme for hygieneprodukter.

I 2024 beskrev en rekke artikler hvordan kvinner og jenter i Gaza måtte ty til usikre metoder for å håndtere mensen. For eksempel hadde ActionAid fått høre at kvinner som var fordrevet og bodde i Rafah, klippet små biter av teltene sine som erstatning for bind, og at flere ikke hadde dusjet på flere uker.

– Behovet øker jo lenger katastrofen varer. Når nødhjelp nektes adgang, nektes også jenter og kvinner hygieneprodukter som bind, sier Pettersen.

– Mange bruker tøystykker, og hvis de har tilgang på bleier, kan disse klippes til. Men kvinner og jenter på flukt har ofte bare klærne de går og står i. Mange bruker ting de finner, som søppel, blader eller jord. Man kan tenke at det kan suge opp væske, men det er svært dårlig for helsen og kan føre til infeksjoner.

Les også: – Ungen min sa «det er for farlig for deg å jobbe i fengsel, pappa»

Rammes av USAID-kutt

Tidligere var USA en av de største bistandsyterne til familieplanlegging og reproduktiv helse globalt. Men i februar i år innførte USAs president Donald Trump tiltak som svekket amerikansk bistand og forbød arbeid med mangfold, likestilling og inkludering. Flere internasjonale helseorganisasjoner advarte om at dette ville ramme programmer som tidligere hadde sikret helsetjenester til millioner av kvinner og jenter.

– Når USA kutter 30 prosent av verdens bistand, og flere land som Storbritannia, Nederland og til og med Sverige kutter bistandsbudsjettene sine, rammes særlig kvinneorganisasjoner og kvinnehelse. Det blir lengre vei til kunnskap og hjelp når aktører som CARE og lokale partnere mister finansiering. Mange organisasjoner må legge ned arbeidet sitt fordi de ikke har penger til å drive, for alle må jo ha noe å leve av, sier Pettersen.

9 av 10 kvinnestyrte organisasjoner i humanitære kriser er rammet av kutt i bistand, ifølge UN Women. Nesten halvparten frykter nedleggelse innen seks måneder. Arbeid mot kjønnsbasert vold, psykisk og seksuell helse og nødhjelp er hardest rammet.

Trump har også kuttet bistand til organisasjoner i utlandet som tilbyr aborttjenester, gir rådgiving om abort eller jobber for abortrettigheter.

– La oss si at du driver en helseklinikk. Du har penger fra USA. Du bruker det til å gi mødreoppfølgning. Men så er det også en annen del av klinikken som du bruker til å informere om abort. Det trenger ikke engang være et tilbud, det kan bare være informasjon. Da kan du heller ikke motta de pengene fra USA, forklarer Pettersen.

Dette gjelder ikke bare organisasjoner som jobber med abort, men også de som jobber med menneskerettigheter generelt.

– Det blir færre stemmer som står på barrikadene for å endre lovverk og færre som kan protestere mot lovforslag som innskrenker rettigheter. Det skaper en maktforskyvning i kvinner og jenters disfavør globalt, sier Pettersen.

Les også: Fra lynolsniffende unggutt til Det ovale kontor (+)

– Holder kvinner og jenter tilbake

– Det som er så problematisk med mensenfattigdom, er at det holder kvinner og jenter tilbake. Uten tilgang på informasjon om egen kropp, har du heller ikke reell selvbestemmelse. Da mangler du også verktøy til å stå imot myter, som vi dessverre ser mye av. Myter som at du bør ha sex med en eldre mann første gang du har mensen for å unngå menssmerter. Vi vet hvor unge jenter er når de får mensen, sier Pettersen.

I Bangladesh og Egypt er det kun henholdsvis 32 prosent og 66 prosent som har hørt om mensen før de får det for første gang. I begge land ble de fleste sjokkerte, redde eller gråt.

Hilde Sofie Pettersen og CARE frykter at bistandskuttene og innskrenkingen av kvinners rettigheter vil føre til at enda færre vil ha hørt om mensen i framtiden.

– Alt ligger egentlig til rette. Kunnskapen er lett tilgjengelig, og metodene er velprøvde. Dette helhetlige arbeidet, utviklet over mange år, er nå truet i mange samfunn globalt.

For å bekjempe mensenfattigdom er det aller viktigste at kvinner og jenter får tilgang til kunnskap, åpenhet, helsehjelp og hygienefasilitetene de trenger, understreker hun.

– For oss som jobber med bistand for kvinners rettigheter, handler det først og fremst om finansiering. Når mange land kutter i bistanden, har vi gjentatte ganger oppfordret norske myndigheter til å gå foran og satse på kvinners rettigheter, der menstruasjon er en viktig del. Regjeringen foreslår 50 millioner ekstra til SRHR (seksuell og reproduktiv helse og rettigheter) i revidert budsjett nå, inkludert menstruasjon, men globalt løser ikke det den negative spiralen. Norge og andre land som støtter likestilling må vise dette i sine budsjetter så innsatsen kan økes.

Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Les også: Formuesskatt: Politikere kan spare millioner