Da Elton ble den nye helten

«Rocketman» har premiere neste uke, en filmmusikal som forteller historien om Elton John fra barndommen, via årene der han måtte kjempe for å bli anerkjent, til han etablerte seg som en av verdens største superstjerner på 70-tallet. Hovedtrekkene i historien stemmer godt med den virkeligheten vi kjenner, men filmen tar seg store friheter i forhold til kronologi og harde fakta. Når unge Reginald Dwight i filmen spiller på den lokale puben som 12-åring er det «Saturday Night’s Alright for Fighting» som setter fyr på lokalet, en sang som ikke ble til før veldig mange år senere. Det er nesten symbolsk at filmen heter «Rocketman», mens sangen den er oppkalt etter heter «Rocket Man», i to ord. For å ta dette ut i ytterste konsekvens er det ikke Elton Johns egne innspillinger som er brukt i filmen, men hovedrolleinnehaveren Taron Egertons nyinnspillinger. Helt anstendig utført, selv om de fleste nok vil foretrekke originalen i det lange løp.

Vi minner i korte trekk om hvordan dette foregikk: Reginald Dwight spilte piano i gruppa Bluesology da han bestemte seg for å skape seg en egen scenepersonlighet. Han valgte navnet Elton John, satt sammen av fornavnene til bandkollegene Elton Dean og Long John Baldry. Sistnevnte reddet Reg Dwight fra et halvhjertet selvmordsforsøk i 1968, (ovnsgassen på, vinduene åpne) som senere ble beskrevet i den gripende sangen «Someone Saved My Life Tonight». En hendelse som filmen hopper over, mens den derimot gjør et stort shownummer av en senere overlagt overdose. Filmen skyr nemlig ikke unna de vanskeligste sidene i livet til Elton John, snarere tvert imot dveler den ved dem, hans kamp for å anerkjenne sin homofile legning, og de tunge rusproblemene som sannsynligvis kom som en følge av en grunnleggende mangel på aksept helt fra barndommen av – uansett hvor stor suksessen etter hvert var.

Les også: Elton John fram og tilbake og like langt