Ap: Heldagsskole for de yngste og fjerner kartleggingsprøver i 1. klasse

Nordtun lanserte nyheten fra talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte fredag, der hun også blant annet sa at kartleggingsprøvene vil fjernes for førsteklassingene.

– Vi endrer dagens modell fra undervisning først og SFO etterpå, til en skolehverdag som er preget av aktivitet, lek, læring og næring gjennom hele skoledagen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Aktiv og praktisk undervisning

Hun sier det blir mer aktiv og praktisk undervisning og lesing på bøker, ikke skjerm. Heldagsskole vil bli gjeldende for første til fjerde trinn, ifølge VG.

Den såkalte seksårsreformen, der grunnskolen ble utvidet fra ni til ti år, og man gikk fra å starte i første klasse når man fyller seks, ikke sju, ble evaluert av Oslo Met i fjor.

I evalueringen kom det fram at det første året, som skulle ha mye lek og være et overgangsår mellom barnehage og skole, ble preget av at leken måtte vike for mer strukturert læring. Evalueringen tok blant annet til orde for å innføre heldagsskole.

Ingen kartleggingsprøver

Nordtun vil også ha bort kartleggingsprøver i 1. klasse, og gi de yngste elevene mer tid til å lære klassekameratenes kroppsspråk.

– Vi fører en satsing for de minste – en skolehverdag hvor de får bruke første året på trygghet, relasjoner og lek. Ikke et første år på kartleggingsprøver som tvinger lærerne til å bruke verdifull tid på det fagfolk ikke mener de trenger, sa Nordtun på Aps landsmøte.

– Vi vil ikke ha en skole som setter førsteklassingene foran en skjerm istedenfor lek og læring. De skal lære seg å lese kroppsspråket til andre, rekke opp hånden og se hverandre inn i øynene, sier hun.

Hun viser til at kartleggingsprøvene er laget slik at de bare gir skolene informasjon om elevene med de 20 prosent laveste resultatene. For de andre elevene får skolen bare vite at prøven er gjennomført, påpeker hun.

Kritikk mot Høyre

Fra talerstolen rettet hun krass kritikk mot Høyres skolepolitikk.

– Vi er i full gang med å rydde opp etter høyresidens eksperiment med norsk skole i åtte år. Vi setter en tydelig retning med en mer praktisk og aktiv skolehverdag med mer konsentrasjon og ro i klaserommene.

– De voksne er tilbake i rommet når Arbeiderpartiet styrer norsk skole, sa hun.

Jubler

Utdanningsforbundet jubler over forslaget om å skrote kartleggingsprøven i 1. klasse.

– Dette er en viktig milepæl i skolepolitikken. Dette grepet bidrar til å ta oss vekk fra en smal styring av skolen, som har vært normen i altfor lang tid, sier Utdanningsforbundet-leder Geir Røsvoll.

– Vi vet at kartleggingsprøvene er dårlig tilpasset små barn og at de for mange barn har ført til mer frustrasjon enn læring. Prøvene har heller ikke gitt lærerne god nok støtte i arbeidet med å gi elevene god læring, sier Røsvoll.

– Hårreisende

Høyre-nestleder Tina Bru er sterkt kritisk til å fjerne kartleggingsprøvene. Hun påpeker at fordelen med disse prøvene er å kunne peile ut elever med ekstra behov.

– Det er rett og slett hårreisende. Vi har en skole som ikke klarer å lære alle barn å lese etter ti års skolegang. Det mest alvorlige er at de vil frata lærerne kartleggingsprøve som verktøy. Kartleggingsprøvene hjelper skolen, lærere og foreldre med å finne de elevene som trenger litt ekstra hjelp eller utfordringer så tidlig som mulig. Dette blir nå borte, sier Bru.

– Over 15.000 elever går ut av skolen hvert eneste år uten å kunne lese og regne skikkelig. Med det som bakteppe, blir Støre-regjeringens prioriteringer helt meningsløse. Nei til nivådeling, nei til ekstra hjelp til ungdomsskoleelever, nei til kompetansekrav og nå nei til kartlegging.

Les også: Skolebyråden etter Modi-saken: – I Oslo-skolen skal det være plass til alle elever (+)

Les også: 15-åringene som ble ulovlig utestengt: Utdanningsetaten hevdet eposter ikke fantes – så dukket de likevel opp (+)