Det er de høye energiprisene i Europa som er en av de største ulempene for den kraftintensive stål- og metallindustrien i konkurranse med bedrifter i USA og Asia. Energikostnadene i Europa er mellom to og fem ganger høyere enn i de andre regionene, avhengig om det er gass eller elektrisitet som brukes i produksjonen.
Kutte utslipp
EU-kommisjonens visepresident Stéphane Séjourné presenterte Handlingsplanen for europeisk stål og metallindustri på en pressekonferanse i Brussel onsdag.
Kommisjonens strategi er å gjøre avkarbonisering til en driver for vekst for europeisk energiintensiv industri. Denne industrien står for store utslipp av klimagasser.
– Den europeiske handlingsplanen for stål og metaller vil beskytte industrien vår mot urettferdig handelspraksis, konsolidere vår avkarboniseringsstrategi og øke den innenlandske etterspørselen etter lavkarbonindustriprodukter, sa Séjourné på pressekonferansen.
EU-kommisjonen legger i planen ikke fram noen enkle løsninger på de mange utfordringene. Det er en rekke tiltak, flere kjent fra tidligere. Planen bygger blant annet på Handlingsplanen for billigere energi, som ble lagt fram i slutten av februar.
Les også: Pop, paljetter og politikk sprenger grenser i «Europavisjonar» (+)
Kutt avgifter
Kommisjonen skyver en vesentlig del av ansvaret for høye energipriser over på medlemsstatene. Den vil at de skal bruke «all fleksibiliteten som tilbys i den europeiske energilovgivningen og i statsstøttereglene for å redusere kostnadene for energiintensiv industri.»
Dette kan for eksempel skje gjennom utforming av nett-tariffer og ved å senke elektrisitetsskatten ned til null.
Kommisjonen vil på sin side gi veiledning om utforming av nett-tariffer og offentlige støtteordninger for ren energi, og sørge for at slike støtteordninger kan kombineres med langsiktige kraftkjøpsavtaler.
EU-kommisjonen vil foreslå ytterligere tiltak for å lette og akselerere tilgang til nettinfrastruktur for elektrifiseringsprosjekter i energiintensiv industri.
---
Slik oppsummeres planen:
· Sikre tilgang til ren og rimelig energi.
· Forhindre karbonlekkasje med karbontoll (CBAM)
· Styrke europeisk industriell kapasitet.
· Fremme resirkulering for metaller.
· Forsvare industrielle arbeidsplasser av høy kvalitet.
· Redusere risikoen for prosjekter blant annet gjennom offentlig støtte.
---
Les også: Den privatdrevne gårdsbarnehagen har lange ventelister (+)
Penger på bordet
Fra oktober 2022 til februar 2025 godkjente Kommisjonen nærmere 9 milliarder euro i statsstøtte til avkarboniseringsprosjekter og støtteordninger i stålindustrien. I tillegg mottok flere avkarboniseringsprosjekter av stål og metaller også støtte gjennom EUs innovasjonsfond og LIFE-programmet.
«I fremtiden vil EU utvide sin støtte til innovasjon og kommersialisering i disse sektorene,» skriver Kommisjonen, og ramser opp flere tiltak:
Den vil lansere flaggskipsinitiativer under Forskningsfondet for kull og stål (RFCS). Det vil mobilisere 150 millioner euro i 2026 og 2027 og kan også bidra til å styrke den europeiske forsvarsforskningsdimensjonen i sektoren.
I tillegg vil kommisjonen foreslå en overordnet reform av Forskningsfondet for kull og stål, for å forenkle og ytterligere fremskynde investeringer i stålforskning, inkludert for forsvarsrelatert forskning.
Til slutt har «Industrial Decarbonisation Bank» som ble lansert «Clean Industrial Deal» i februar, som mål å mobilisere 100 milliarder euro i finansiering for tiltak for å kutte utslipp.
I 2025 har Kommisjonen varslet at den vil lansere et pilotprogram på 1 milliard euro for å støtte avkarbonisering og elektrifisering i viktige industrielle prosesser på tvers av ulike sektorer.
---
Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
---
Les også: Professor mener USA ligner et autokrati som forlater demokratiet
