---
Hvem: Ørjan Nilsson (43)
Hva: Journalist og forfatter
Hvorfor: Aktuell med den nye boken «Livslinjer. Magne Furuholmen om musikk, kunst og kreativitet». Har også skrevet bøker om a-has Paul Waaktaar-Savoy og Morten Harket.
---
Du ga nylig ut en bok om a-ha-medlemmet Magne Furuholmen. Hvorfor ville du skrive om ham?
– Jeg ble veldig tidlig fengslet av a-ha sin musikk og fascinert av auraene rundt bandet. Jeg har brukt de siste ti årene på å skrive bok om medlemmene i a-ha for å finne ut nettopp hva det er som interesserte meg så veldig ved dem.
Hva var det du syntes var spennende med akkurat Magne Furuholmen?
– Det er utrolig mye spennende med Magne. Han har gjort mye! Han har laget alt fra filmmusikk til globale hits med a-ha, til ganske utilgjengelige kunstprosjekter.
Hvordan har det vært for deg å samarbeide med et idol?
– Det er jo en slitt klisjé at man ikke skal møte sine helter, men det har ikke vært noe problem. Det har vært veldig fint, egentlig. Alle tre er veldig hyggelige og omgjengelige. Detå finne ut hva som foregikk blant de tre medlemmene mens de skrev sangene sine, har gjort at jeg hører flere lag ved musikken deres enn jeg gjorde før. Det var kanskje det jeg var ute etter med disse bokprosjektene også.
Les også: Furuholmen i ny bok: – Har seriøst tenkt på om jeg vil holde flere utstillinger eller konserter
Hvordan har det påvirket boka at du er fan?
– Jeg går inn i arbeidet med en respekt for musikken deres, men ikke som «fan». Jeg har måttet legge igjen den delen hjemme, og møtt opp som journalist.
Har det vært et mål for deg at bøkene skal skape et større engasjement rundt a-ha?
– Nei. Jeg har tatt utgangspunkt i egen interesse, og er nok hakket mer interessert i a-ha enn folk flest er. Samtidig påvirker nok a-ha folks hverdag mer enn de er klar over. Musikken spilles på radioen, og dukker fremdeles opp i TV-serier og Hollywood-filmer. Selv går jeg forbi Magnes kunstverk, en store krukke i Bergen, på daglig basis. Jeg tenker det kan være interessant å oppdage mer om disse tingene som glir forbi oss i hverdagen.
Hvordan har prosessen vært? Ble du godt kjent med Magne Furuholmen da du skrev bok om ham?
– Vi begynte for ganske lenge siden, og har holdt på med samtalene av og på i to år. Først hadde jeg en idé om å lage en samtalebok med utgangspunkt i hva han har skapt, men han var skeptisk da vi møttes for første gang. Etter hvert ble vi godt kjent og fikk en god tone oss mellom. Magne er en veldig sosial, morsom og klok person. I arbeidet med boka var jeg hjemme hos ham og intervjuet ham i lange økter mens han jobbet på atelieret. Da fikk jeg se hvor hardt han jobber.
Les også: Dagsavisens kritiker undrer om Magne Furuholmsens kunst kanskje er litt lettvint? (+)
Er det noe du ble overrasket over når du jobbet med boka eller ble kjent med Furuholmen?
– Det jeg ble mest overrasket over var å lære om hans små dypdykk i asiatisk filosofi og buddhisme. Det har fått en plass i boka.
Dagbladets anmelder gir boka terningkast 2. Hva tenker du om det?
– Det må de få lov til å mene. Det er jo fint at folk legger merke til at boken har kommet ut. Det er hans bok, men min versjon av ham. Det er en samtalebok, hvor vi to snakker sammen om hva han har skapt.
Hvordan synes du det er å få kritikk?
– Det kan nok være tøffere hvis man ikke er vant til de tingene når man jobber i en avisredaksjon. Det er uansett ikke tilbakemeldinger som er motivasjonen min for å skrive disse bøkene. Verken pengene eller tilbakemeldingene er det jeg jakter på. Jeg vil forstå hvordan disse tre menneskene har oppnådd suksessen sin og hvordan de tenker rundt den.
Les også: Eigil Berg er blitt en av landets fineste visesangere (+)
Du har skrevet bok også om de to andre i bandet, både Paul Waaktaar-Savoy og Morten Harket. Hvilken bok er du mest fornøyd med?
– Det blir for vanskelig å velge. Jeg hadde ikke trodd at det skulle bli en triologi. Når boka om Paul Waaktaar-Savoy kom ut i 2017 fikk jeg lyst til å dukke inn i de andre også. Bøkene har levd hvert sitt liv.
Over til de faste spørsmålene våre. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Den mest formative boka for meg da jeg var ung var Lars Saabye Christensens «Beatles». Den gikk dypt innpå meg. Det er det nok mange i min generasjon som kjenner seg igjen i.
Hva gjør deg lykkelig?
– Kan jeg ramse opp flere ting? Tørr asfalt, blide barn, en Tottenheim-seier i ny og ne, å lese en god tekst og høre en god låt.
Les også: Gripende om en families skjebne under Holocaust (+)
Hvem var din barndomshelt?
– Alle tre i a-ha. Jeg ble bare veldig fengslet av det de kom med. Det har blitt en stolpe i livet.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg tror jeg fremstår blid og hyggelig stort sett, men jeg kan nok være litt tydelig og ha en skarp tone hvis det er noe jeg vil. Som fotballtrener for barn bør jeg kanskje være litt mildere i fremtoningen. Det jobber jeg med – hver dag.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Det er ikke så ofte, men da spiser jeg en litt bedre middag eller stikker ut og ta en øl med venner.
Les også: Eventyrlig alvor i «Legenden om Narnia – løven, heksa og klesskapet» (+)
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Som journalist i Bergens Tidende bør jeg ikke gå i så mange demonstrasjonstog. Det er mange ting jeg kunne engasjert meg i, men som jeg velger å ikke gjøre det på grunn av journalistrollen min.
Er det noe du angrer på?
– At jeg ikke var utvekslingsstudent, det burde jeg kanskje ha gjort.
Hvem vil du stå fast i heisen med?
– Min kone. Man får mindre og mindre tid sammen når man har barn, så da kunne vi hatt en fin prat.
Les også: To islandske søstre står bak den nye restauranten Palate i Oslobukta (+)
Les også: «Den stygge stesøsteren» er vårens vemmeligste og morsomste eventyr (+)
