– Folk er i ferd med å få bedre råd. I fjor ble reallønnsveksten den sterkeste på mer enn ti år. Den gode utviklingen ser ut til å fortsette i år og neste år, sier finansminister Jens Stoltenberg.
To dager denne uken er regjeringen samlet på Ringerike, for å legge hovedrammene for neste års budsjett. Men det blir et budsjett preget av den situasjonen verden er preget av i dag.
Urolig tid
Til tross for usikkerheten rundt om i verden, og at folk vente økt kjøpekraft i år og neste år, og at boligbyggingen er på vei opp, minner statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om at det er en urolig tid.
Støre pekte på at regjeringen jobber med et krevende og uoversiktlig bakteppe når de nå skal sette sammen rammen for budsjettet. Han pekte på krigen i Ukraina, som er like intens og farlig som før.
Faren for en trippelskvis, der Norge kan risikere å møte økt toll fra USA, komme utenfor EUs tollmur og oppleve tilbakegang i verdenshandelen samtidig er reell. I tillegg forsøker regjeringen å forholde seg til USAs president Donald Trump og den nye administrasjonen hans.
– Det er beskjeder og motbeskjeder. Signaler og motsignaler. Vi jobber med å dekode hva den nye administrasjonen står for, sa Støre.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) anla en alvorlig, men samtidig optimistisk tone da de møtte pressen før budsjettkonferansen gikk i gang.
Stoltenberg trakk fram den positive vinklingen, nemlig at prisstigningen tross alt har falt betydelig ned fra nivået på 6 og 7 prosent som vi så for et par år siden. Og det har skjedd uten at arbeidsledigheten har vokst.
– Det er omtalt som et lite makroøkonomisk mirakel, sa finansministeren til NTB.
Støtter Ukraina-støtte
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning. Vi har om lag 400.000 medlemmer fordelt på 13 medlemsforbund.
Unio-leder Steffen Handal sier til Dagsavisen at de stiller seg bak økt norsk Ukraina-støtte og økt satsing på forsvar og militær beredskap.
– Det er helt nødvendig i en svært usikker tid hvor vi ikke lenger kan ta Ukraina-støtte og militær støtte fra USA for gitt. Men det må ikke gå på bekostning av den sivile beredskapen, sier han.
– Økt satsing på politiet må gå hånd i hånd med økt satsing på Forsvaret. Forsvaret er dessuten helt avhengig av et sterkt og velfungerende helsevesen. Både politi, helse, og utdanning er avgjørende for sivil beredskap, sier Steffen Handal.
Dersom vi skal opprettholde et forsvarlig helse og utdanningstilbud til befolkningen og næringslivet også i en krisetid, må vi styrke og ikke kutte i kommuneøkonomien.
— Steffen Handal, leder i Unio
Kommunene blir i totalberedskapsmeldingen omtalt som «den grunnleggende byggesteinen i vår beredskap». Da er det et paradoks at kommuneøkonomien er altfor svak og sårbar ifølge KS. Og at det kan svekke den sivile beredskapen
– Dersom vi skal opprettholde et forsvarlig helse og utdanningstilbud til befolkningen og næringslivet også i en krisetid, må vi styrke og ikke kutte i kommuneøkonomien. Vi må satse på en sterk offentlig sektor med sterke kommuner som også i en krisetid kan sikre grunnleggende tjenester som helse, utdanning og trygghet i hverdagen, sier Handal.
– Da er det ikke rom for store og nye skattelettelser, avslutter Unio-leder Handal.
Forventer satsing på velferd og trygghet
Fagforbundet forventer at regjeringen satser på velferd og trygghet i neste års budsjett.
Fagforbundet er landets og LOs største arbeidstakerorganisasjon med over 400.000 medlemmer. Flesteparten av medlemmene arbeider i offentlig sektor, særlig i kommunen, men vi har også mange medlemmer i private virksomheter. For eksempel ansatte i private barnehager og barnevernsinstitusjoner, private helse- og behandlingsinstitusjoner, så vel som frisører, fotpleiere, frilansere, postansatte og selvstendig næringsdrivende.
– Statsbudsjettet må møte de sikkerhetspolitiske utfordringene, samtidig som det bidrar til at folk får bedre råd. Vi håper også regjeringa vil bidra til å redusere de økonomiske forskjellene, skriver forbundsleder Mette Nord i en e-post til Dagsavisen.
– Hvilke krav har dere til budsjettet?
– For Fagforbundet er det viktig at medlemmene våre får bedre råd og gode velferdsordninger. Det er særlig viktig å styrke økonomien til kommunene og sykehusene. Regjeringa må også bidra til at det blir bedre bemanning innen viktige velferdstjenester, som i helsevesenet og i oppvekstsektoren.
For Fagforbundet er det viktig at medlemmene våre får bedre råd og gode velferdsordninger.
— Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet
– Frykter dere at kuttene til offentlig sektor blir store?
– Nei. Folk opplever at vi har ei utrygg tid, både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Da er det viktig at vi har en sterk offentlig sektor og gode offentlige velferdstjenester. Dette er avgjørende for Norges beredskap, og gode offentlige tjenester er viktig for alle, men særlig for dem som har minst.
– Det ventes økte utgifter til forsvar og beredskap samt ekstra overføringer til Ukraina. Hva betyr dette for resten?
– Det er viktig å styrke Norges militære beredskap, men når vi lever i ei utrygg tid, må vi også sørge for at vi styrker den sivile beredskapen og at vi har et godt helsevesen.
– Hvor forventer dere kutt?
– Det må gjøres prioriteringer, og det kan hende at det er fornuftig å utsette planlagte prosjekter, for eksempel innen samferdselssektoren. Samtidig ser vi at næringslivet går så godt at eierne får eventyrlige overskudd. Vi mener de mest velstående kan bidra med mer til fellesskapet, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord.
Les også: Sykepleierne advarer: – Vi er ikke godt nok forberedt på en ny pandemi
Les også: Nakstad: – Håper det blir lenge til vi får en ny global pandemi
