Oslo kommunes administrasjon valgte det første året av okkupasjonen en samarbeidsstrategi for å holde hjulene i gang i det sivile samfunnet for å unngå nød og krise. I skjul drev kommunearkivar Ludvig Engeset omfattende motstandsarbeid.
10. april 1940, møtte Engeset som vanlig opp på jobb. Kommunens arkiv holdt til i formannskapets lokaler i Gamle Logen, og besto av 1.500 meter med arkiv fra kommunale virksomheter. Han ble straks arrestert, men løslatt da han kunne bevise at han var kommunearkivar, og at arkivet befant seg i kjelleren. Formannskapsbygningen var i disse første dagene preget av kaos, og Engeset beskriver det som en «maurtue av tyskere, de fløy ut og inn, ropte og skreik så det var en gru».
Måtte flytte arkivet
Å registrerer arkivsaker oppi dette kaoset fremsto for Engeset nå som nærmest komisk. Den tyske vakten i porten fortalte at de pleide å undersøke slike arkiver med en stokk med krok i enden og rive ut alle boksene for å se om det var noe bak. Engeset bedyret at det i kommunearkivet ikke fantes noen form for politiske akter, kun administrasjonsarkiv, og han sa at okkupasjonsmaktene ikke måtte røre det av hensyn til byen.
I midten av 1940 fikk Engeset plutselig beskjed fra de tyske okkupantene om at arkivet måtte være ute i løpet av et par uker. Kjellerlokalene arkivene sto i nå skulle brukes til oppbevaring av flere hundre tusen lakener, tepper og putevar tyskerne hadde tatt fra norske magasiner. «Jeg spurte han hvor i all verden jeg skulle gjøre av det, men det ville han ikke ha noe med», men etter litt press fikk Engeset tillatelse til å flytte arkivet til Rådhusets østre tårn. Her fikk han arkivmagasiner, men ikke kontor og lesesal. Den plassen var forbeholdt et tysk offiserskasino.
Havregryn, margarin, hermetikk og sigaretter til «gutta på skauen» ble fylt i arkivbokser.
Illegale aviser
De første dagene kjørte Engeset heis opp og ned, slik at tyskerne ble vant til hans tilstedeværelse. Da kasinolokalene ble forlatt, rotet han arkivet utover gulvet i hauger.
I september 1941 ble radioene inndratt. Engeset gikk straks i gang med å organisere en sentral for illegale aviser i kommunearkivet – London-Nytt, Fri Fagbevegelse, Svart og Hvitt og to-tre andre aviser. I 1943 delte han ut nærmere 500 aviser i uka.
Sommeren 1942 ble Engeset knyttet til Milorg, D-13 eller Oslo og omegn. Kommunearkivet ble nå hovedkvarter for distriktssjefen. De viktigste dokumentene, kart, skisser, rapporter og instruksjonsmateriell ble oppbevart i skjul i kommunearkivets mange pakker og arkivbokser. I pakkene for ølbevillinger fra 1917 og følgende år, ble biskop Eivind Berggravs arkiv oppbevart. Som leder for Kirkefronten, den kirkelige motstanden mot nazistene, hadde han blitt arrestert av Gestapo påska 1942.
Måtte flykte
Havregryn, margarin, hermetikk og sigaretter til «gutta på skauen» ble fylt i arkivbokser som sto i hyllene sammen med tusenvis av andre bokser. For å sikre seg mot at noen snoket, så laget Engeset et eget varslingssystem med tegnestifter i vinduskarmene her og der. Var tegnestiften der, kunne den besøkende fortsette til neste tegnestift. Men manglet en tegnestift, var det bare å forsvinne så fort som mulig.
Straffen for å distribuere illegale aviser var dødsstraff. Da redaktøren for London-Nytt og flere av avisbudene ble arrestert i november 1943, bestemte Engeset seg for å gå i dekning: «Falske pass ble skaffet og om morgenen den 29 november ved 5 ½-tiden smatt jeg ut av porten til Kunst- og håndverksskolen. Det var yrende snøføyke. Idet jeg forlot bygningen fikk jeg lagt i hånden en pistol med fylt magasin, og D-13 hadde kvellen før sagt til meg: ‘Du får sørge for at du ikke blir tatt på veien’».
Allerede 9. mai 1945, dagen etter frigjøringen, meldte Engeset seg fra Sverige for å bringe Oslo kommunes arkiv i orden igjen.
---
Kilder
Terje Diesen, Milorg i Stor-Oslo: distrikt 13s historie, Orion, 1997
Ludvig Engeset: «Beretning om forholdene ved kommunearkivet fra 9. april 1940 til 8. mai 1945», Tobias 2/1995
Carl Just, red. Plakatene fra okkupasjonstiden: Samlet i okkupasjonstiden av kommunearkivar Ludvig Engeset, Cammermeyers Boghandel, 1948
Oslo byarkiv, Finansrådmannen, Sakarkiv 2, Kommunearkivaren dB L0303
Leif Thingsrud, Arkivet i tårnet, Tobias 3/99
Tobias 2/2010
---
