1. mars går fristen for å søke videregående utdanning ut. Fordi datoen faller på en lørdag i år, er den reelle fristen mandag 3. mars. Og på Kuben videregående skole i Oslo er tendensen klar.
Flere velger yrkesfag
– Vi ser en god søkning til yrkesfag. Særlig til tradisjonelle håndverksfag som murer, rørlegger og snekkere. Her har vi nesten tre søkere på hver plass, sier assisterende rektor yrkesfag ved Kuben, Maria Eriksson til Dagsavisen.
– Vi er tilbake på et nivå vi var på for noen år siden. Men det som er gøy, er at det er stadig flere jenter som vil gå yrkesfag. Her er det fortsatt slik at de fleste jentene velger helse og oppvekstfag. Og så ønsker vi selvfølgelig at jenteandelen på guttedominerte fag skal øke litt til. Så det er jeg veldig glad for, sier hun.
Kuben videregående skole har seks avdelinger som utdanner mot nær 20 ulike yrker og tilbyr flere veier til studieforberedende kompetanse. Skolen har et herlig mangfold av elever. De får elever fra nær 60 ungdomsskoler fra hele byen.
– Vi omtaler oss selv som «hele byens skole, sier Maria Eriksson.
Kuben er Norges største skole med omtrent 1.700 ordinære elever, og nær 600 elever på norskopplæring.
Aps stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam er opptatt av utdanning og jenter og yrkesfag generelt.
– Kuben vgs. er et fyrtårn i Groruddalen og Oslo øst, sier hun.
– Grunnen til at vi er her i dag, er at vi trenger fagarbeidere på alle områder. Vi trenger at en større andel av Oslos elever velger yrkesfag, sier hun til Dagsavisen.
Vi trenger at en større andel av Oslos elever velger yrkesfag.
— Kamzy Gunaratnam (Ap)
I partiprogrammet lover Ap å gi yrkesfag et løft.
– Noe som også er blitt gjort under dagens Arbeiderparti-regjering. Og det skal vi fortsette med foreslår vi i det nye partiprogrammet, sa Kamzy Gunaratnam til Dagsavisen, da hun tidligere besøkte Etterstad vgs.
Tech-fag
Jehona Zeuni og Julia Matilde Frenning har valgt litt utradisjonelt til jenter å være. De har valgt Informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM), som er en allsidig utdanning rettet mot arbeid i IT- og mediebransjen. Her kan man for eksempel jobbe som IT-utvikler og IT-driftstekniker, eller jobbe med medieteknikk, medieproduksjon og design samt utvikling innen media.
– Vi er ikke så mange jenter på disse fagløpene. Så noen ganger kan det bli litt vel mye testosteron i klasserommet. Så vi har en egen jentegruppe på skolen, på tvers av fagene, hvor vi møtes til lunsj og blir mer kjent med hverandre. Da kommer vi oss litt unna det høye aktivitetsnivået som ofte er blant gutta ler de to.
– Vi har også et eget jentenettverk sammen med de andre yrkesfagskolene i Oslo, legger Julia Matilde Frenning til.
Med en far og stebror som jobber i bransjen, har hun alltid vært opptatt av data.
– Men det var først i 10. klasse jeg begynte å interessere meg for programmering. Da skjønte jeg at dette var noe jeg hadde lyst til å lære mer om, sier Julia Matilde Frenning.
Les også: – Nav hjalp meg tilbake til arbeidslivet
Ut i læra
Hun går nå andre året på IM-linjen, og skal til høsten ut i jobb som lærling.
– Jeg skal være to år ved Folkehelseinstituttet. Her skal jeg jobbe med statistikk og webvisninger. Hvor man blant annet viser hvor mange som har fått vaksiner og sånn, sier hun.
Når hun er ferdig med de to årene som lærling, kan hun ta fagbrev.
– Etter det kan jeg gå ut i arbeid, eller gå videre på høyskole. Jeg ser for meg en fremtidsjobb hvor jeg designer nettsider, sier hun.
Jehona Zeunom, som går VG1, i har valgt et litt annet løp enn venninnen, hvor hun ender opp med studiekompetanse, og kan gå videre på høyskoler og universitet om hun ønsker.
Jeg har alltid vært interessert i dataspill, og har nærmest vokst opp med en spillkonsoll i hånda.
— Jehona Zeuni , elev ved Kuben vgs.
– Jeg har alltid vært interessert i dataspill, og har nærmest vokst opp med en spillkonsoll i hånda, ler hun.
– Så jeg tenkte at jeg enten vil jobbe med noe som har med cyber-sikkerhet å gjøre, siden jeg er veldig interessert i datasikkerhet. Og siden jeg bruker så mye tid på å spill, så hvorfor ikke lære å lage spillet selv, sier hun med et smil.
Mens Julia Matilde får fagbrev etter fire år, får Jehona studiekompetanse etter tre år.
Hun valgt Informatikklinja som kombinerer fagene i Informasjonsteknologi med et 3-årig studiespesialiserende løp.
– For meg er denne linja et slags sikkerhetsnett. Hvor jeg både får fagutdanning og studiekompetanse, sier hun.
– Det er vel litt sånn at når man er 15–16 år gammel, så vet man ikke helt hva man vil med livet sitt. Derfor synes jeg det er greit med et studieløp, som kombinerer dette, og gir flere valgmuligheter senere, sier Jehona.
Les også: Stadig flere frykter å falle utenfor arbeidslivet: – En tragedie for Norge
Flest gutter
Fortsatt er det slik at de fleste jenter og gutter velger tradisjonelle yrker. Men ikke alle.
– I min klasse er fire av 18 jenter, sier Jehona.
– På mitt trinn er det bare tre av 50 studenter. Og vi ser fra år til år at det blir flere jenter. Så jeg håper at om noe år så er det like mange jenter som gutter som søker tekniske fag som oss, sier Julia Matilde.
Selv om begge trives klasser hvor de er i fåtall, skulle de ønske at flere valgte som dem.
– Det er kanskje ikke så mange som vet om disse nye linjene. Kanskje det er slik at jenter tenker at her er det flere gutter enn jenter, noe som kan være vanskelig. Kanskje de også tenker at det er et dårlig miljø. Jeg synes miljøet her er veldig godt, og jeg ser på gutta i klassen som «brødre». Det er alltid noen å gå til om jeg sitter fast i et eller annet sier Jehona.
– Hva skal til for at flere jenter velger yrkesfag, eller tekniske fag som her?
– Vi er med på en del samlinger rundt jenter og teknologi. Og så bruker vi jentene aktivt når vi er ute og rekrutterer på messer. Her viser vi at dette er fag som absolutt passer for jenter, sier avdelingsleder Informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM), Christian Myrvold til Dagsavisen.
Les også: – Vi trenger en betydelig andel som velger yrkesfag
