– Selv om Høyre og Erna Solberg vinner regjeringsmakten med bare ett mandat på Stortinget, så vil hun bli hyllet, men motsatt hvis hun taper. Du blir altså genierklært om du vinner, og så blir du idiotforklart om du taper. Det kan være små marginer her, sier valgforsker Jonas Stein til Dagsavisen.
I politikken kan det svinge, og mye skjer fort, påpeker Arbeiderpartiets assisterende partisekretær Mari Aaby West i en e-post:
– Det har de siste ukene vært et eksempel på. Det er klart at det betyr mye for våre medlemmer når det går godt på målingene og vi leverer god politikk, skriver West til Dagsavisen. Hun fortsetter:
– I 2025 har vi fått mange nye medlemmer, og det er hyggelig at så mange vil bli med på laget. Nå er vi i full gang med å planlegge, og gjennomføre valgkamp i hele landet. Det er det ekstra fint å gjøre når vi nå blir flere.
Hun har all grunn til å være fornøyd med tingenes tilstand i partiet, som «alle» dømte nord og ned helt fram til for en måned siden. De siste par ukene har som kjent Ap vokst kraftig på meningsmålingene, mens Høyre har falt.
Tapere og vinnere
På siste Norstat-måling for NRK, Dagbladet og Vårt Land troner Ap igjen på toppen som landets største parti med 28,7 prosent, mens Høyre bare får 16,2 prosent. For kort tid siden var bildet helt omvendt. Og mens Ap-leder Jonas Gahr Støre nå blir spurt av journalister om hvorfor det går så bra, og blir hyllet for «vakre, maktpolitiske grep», blir Høyre-leder Erna Solberg spurt om hvorfor det går så dårlig, og blir omtalt som «sur» og «i strategisk villrede».
Akkurat nå blir både Jonas Støre og Jens Stoltenberg framstilt som vinnere, der nærmest alt de tar i, blir til gull. Høyres Erna Solberg, derimot, blir framstilt som den store taperen, og det hun tar i, blir ofte til gråstein.
Les også: Kjell Werner: Super-Jens skal redde en falmende Jonas til igjen å bli super
Får skryt for rare ting
Mange politikere har støtt på dette «selvforsterkende effekt»-fenomenet, og følelsen av å seile i motvind eller medvind. Som tidligere SV-leder Audun Lysbakken skriver om valgkampen i 2017 i sin siste bok «I alle dager»: «Noen ganger kjenner du fra start hvilken vei vinden blåser i en valgkamp, og fra første stund følte jeg at denne ville bli god».
Han fortsetter: «Når det først begynner å gå bra, får du også skryt for de rareste ting». Som eksempel fikk SV skryt for «grepet» med at Lysbakken stilte i hvite skjorter med opprullede ermer i partilederdebatter, mens han selv egentlig bare hadde droppet dressjakka fordi han svettet så mye.
Også Høyres generalsekretær og valgkampstrateg Tom Erlend Skaug kjenner til dette fenomenet.
– Jeg har jo vært med såpass lenge at jeg har opplevd ganske mange både opp- og nedturer, både på meningsmålingene og i valg. Jeg er veldig vant til at stemningen skifter raskt, sier han til Dagsavisen.
– Mye av den politiske journalistikken i Norge er veldig drevet av meningsmålinger, og handler om spillet, og ikke så mye om politisk substans. Det er veldig mye fokus på meningsmålinger og på hvorfor de svinger, og veldig ofte blir det en selvforsterkende tendens når det går dårlig og når det går bra, mener Skaug.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Innstilt på kamp
Høyres generalsekretær peker på at dette i aller høyeste grad er noe også Jonas Gahr Støre og Ap har opplevd, særlig gjennom fjoråret.
– I lange perioder var det mange dårlige meningsmålinger, og da ble Støre spurt om hvorfor det gikk dårlig, og hvorfor velgerne ikke har tillit til ham og Aps politikk lenger. Og så skal det jo da ikke mer til enn endringer i regjeringen, og at en får noen meningsmålinger hvor de går opp, før hele stemningen i kommentatorkorpset og i mediene snur, konstaterer Skaug.
– Nå stiller journalistene det samme spørsmålet til oss, om hvorfor det går nedover på meningsmålingen og hva vi gjør feil, som har ført til at det går dårlig, og om velgerne ikke lenger har tillit til politikken vår. Men det er jo ikke veldig mye som har forandret seg på de siste ukene og månedene, verken med vår eller Aps politikk, sier Skaug, som ikke opplever dette som urettferdig.
– Vi blir påvirket av dette, men samtidig føler jeg vår organisasjon er gode på å mobilisere når det går dårlig. På en måte blir man mer motivert og kamplysten, mener han.
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
Små marginer
Valgforsker Jonas Stein peker på at Høyres posisjon i norsk politikk har endret seg mye på kort tid.
– Høyre er i en veldig annerledes situasjon enn for ett år siden. Da var Høyre Norges største parti, og hadde blitt størst i kommunevalget 2023. Nå er de tredje størst, med to konkurrenter, Frp og Ap. Det er alltid en krevende situasjon. De har mistet velgere til Frp, og nå begynner de å få konkurranse om lillavelgere (velgere som politisk står mellom røde og blå partier, journ.anm.) fra Ap, sier Stein til Dagsavisen.
Han påpeker at det ennå er sju måneder igjen til valget, og at Aps boost kan tape seg noe ettersom tiden går og at forholdet mellom partiene da blir jevnere og tettere. At det blir satt spørsmålstegn ved partilederen eller politikken når man er nede i en bølgedal, er ikke uvanlig, mener han.
– Men til sjuende og siste vil det jo handle om Høyre klarer å få regjeringsmakt etter valget i september, sier Stein.
Les også: Vedum: – Poenget er at jeg tok et standpunkt (+)
Les også: Rødt: – Norge må gjøre mer for å redde ICC (+)
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
