Utenriksdepartementet (UD) har allerede vært ute og kritisert USA-president Donald Trumps presidentordre om sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Men Norge må gjøre mer, mener Rødts utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes. Han varsler at partiet vil fremme et forslag om dette i Stortinget i neste uke, trolig torsdag 20. februar.
I forslaget vil partiet be om at regjeringen generelt må styrke ICC både økonomisk og politisk i tiden som kommer, slik at den kan fortsette sitt arbeid.
– Norge må gjøre mer for å redde ICC. Regjeringen bør kalle inn den amerikanske ambassadøren på teppet, og tydelig forklare vår posisjon. Norge må som et lite land stå opp for folkeretten. Uten folkerett råder bare den sterkestes rett, og da kommer også vi dårlig ut, sier Moxnes til Dagsavisen.
Kraftige protester
ICC holder til i Haag i Nederland og er en internasjonal domstol som ble opprettet for å straffeforfølge enkeltpersoner for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Moxnes er medlem i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, og for bare noen uker siden var hele komiteen på reise til Haag. Da besøkte de ICCs hovedkvarter. Moxnes fikk inntrykk av at de ansatte der allerede var bekymret for at USAs nye president Donald Trump ville komme med en presidentordre som kunne ramme dem.
– De ga klar beskjed. De var bekymret for hele ICCs eksistens, sier Moxnes til Dagsavisen.
Da den kom i forrige uke, protesterte både FN, EU, Norge og 80 land kraftig mot ordren, der Trump varslet økonomiske straffetiltak mot personer som jobber for domstolen, samt deres familiemedlemmer. Sanksjonene kan innebære utestengelse fra internasjonale betalingssystemer og generelt vil de ramme ICCs virksomhet hardt.
Begrunnelsen for sanksjonene var ifølge NTB at Trump mener ICC har «iverksatt ulovlige og grunnløse handlinger rettet mot USA og vår nære allierte Israel». Her sikter han til at ICC i fjor utstedte en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu, tidligere forsvarsminister Yoav Gallant og den avdøde Hamas-lederen Mohammed al-Masri.
– Sanksjonene mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er svært alvorlig. ICC spiller en nøkkelrolle for å bekjempe straffrihet for de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene. Norge arbeider for en sterk, effektiv og uavhengig domstol og kommer til å fortsette vår støtte, sa statssekretær Andreas Kravik (Ap) i en uttalelse til NTB.
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
Vil ha rask reaksjon
Men Rødt mener altså at regjeringen og Stortinget kan gå enda lenger for å støtte ICC. Han viser til Stortingets reaksjon etter at Russland invaderte Ukraina i 2022. Da utstedte ICC en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin, og alle partier på Stortinget var ifølge Moxnes raskt ute med å vedta at Norge skal ha en ledende rolle i det internasjonale arbeidet med å straffeforfølge krigsforbrytelser begått i Ukraina, blant annet gjennom økte bevilgninger til ICC.
Nå ønsker Rødt at partiene på Stortinget reagerer like raskt denne gangen. Moxnes mener at USA ikke bare truer med å sabotere rettsforfølgelsen av Israels forbrytelser i Gaza, men at de også ønsker å ødelegge hele ICC.
– USA har alltid motarbeidet ICC, men nå tar Trump det enda et skritt lenger, nå som ICC for første gang sikter en sittende statsleder som støttes av USA. USA går nå til økonomisk krig mot ICC, og dette kan knuse hele institusjonen, sier Rødts utenrikspolitiske talsperson.
125 land har sluttet seg til ICC, mens USA og Israel hittil har nektet å anerkjenne denne domstolen. Den ble etablert i 2002, men allerede rett etter 2. verdenskrig lovte seierherrene at det skulle etableres en permanent domstol som kunne stille ledere og soldater fra alle land til ansvar for angrepskrig, krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
