---
NYHETSINTERVJUET: Trygve Slagsvold Vedum (46)
- Trygve Slagsvold Vedum er født 1. desember 1978 og oppvokst på familiegården i Stange i det tidligere fylket Hedmark (nå Innlandet). I dag er gårdbrukeren bosatt samme sted med ektefelle og to barn.
- Han er utdannet agronom og har studert sosiologi og statsvitenskap.
- Han har vært leder i Senterpartiet siden 2014.
- Han har hatt fast plass på Stortinget siden 2005, og var landbruks- og matminister i Jens Stoltenbergs siste år som regjeringssjef (2012-2013).
- Etter regjeringsforhandlinger på Hurdal ble han i oktober 2021 utnevnt til finansminister i Jonas Gahr Støres Ap/Sp-regjering.
- 30. januar i år meddelte Vedum at Senterpartiet forlater regjeringen etter uenighet om å innføre tre EU-direktiver.
- 4. februar gikk han som finansminister, og overlot nøkkelen til departementet til Jens Stoltenberg.
---
– Altså: Du er tilbake på Stortinget, og vi sitter på kontoret ditt. Der henger det et bilde av Per Borten, og der er det flyttekasser som ikke er pakket opp ennå …
– Ja, de kommer fra Finansdepartementet. Jeg har jo sittet på dette kontoret før, jeg satt her i åtte år før vi gikk i regjering. Så jeg føler meg litt hjemme her, ja!
– Så du har kommet «hjem», det samme har Jens Stoltenberg, og nå går Ap-regjeringen lykkelig videre i livet uten dere i Senterpartiet. Hvordan føles det?
– Ja, det er sånn folk spør meg nå, alle har blitt som sportsjournalister: «Hva føler du nå?!» Dette er litt morsomt, egentlig, for i forrige uke var det mer sånn parterapi-språk. Da snakket de om «skilsmisse», og «brudd», og spurte sånn: «Er det vanskelig mellom dere nå?» «Er det mye vonde følelser mellom dere?» Men nå har det altså gått fra parterapi-språk forrige uke til sportsterminologi denne uka.
– «Føler du deg som en vinner eller som en taper?», vil sportsjournalisten sikkert også spurt?
– Poenget er at jeg tok et standpunkt. Jeg er partileder for Sp, og jeg mente at nå er det tiden for å diskutere om vi på stadig nye områder skal gi mer og mer makt til EU. Og så sier de: «Hvorfor er det så farlig om EU har en oppfatning av hvordan vi skal isolere bygg i Norge? Eller: «Er det så farlig om EU har en oppfatning om hvordan vi skal behandle konsesjonsprosesser for vindkraft?»
– Ja, hvorfor kunne dere ikke bare godta dette, liksom? Tre bitte små direktiver?
– Det kan jo også diskuteres, hvor små de er … Men når jeg som folkevalgt i Norge lager en regel, for eksempel på isolering av bygg, som folk er imot, så møter jeg de samme folkene på butikken etterpå. Tar du tar en beslutning i Brussel, så skjer det i en helt annen virkelighet enn den i Steinkjer. Jeg har veldig tro på folkestyret, og at de som har makt skal møte de som blir berørt ansikt til ansikt. Det er det jeg og Sp synes er så grunnleggende feil: Denne gradvise flyttingen av makt, og det udemokratiske ved det. Vi er for folkestyre.
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
– Apropos flytting av makt: Det ligner jo ikke Sp å gi fra seg regjeringsmakt? Er ikke det imot deres natur?
– Vi er jo det partiet som har hatt nest mest regjeringsmakt i Norge de siste hundre årene. Ap er nummer en og vi er nummer to. Ap er jo 100 prosent avhengig av oss nå også, selv om vi er ute av regjering. Vi har 28 mandater på Stortinget, så de kommer seg ikke rundt oss. Og alle Ap-regjeringer i nyere tid, la oss si fra starten av 90-tallet i dag, har vært helt avhengige av Sps støtte. Den eneste gangen Ap har fått regjeringsmakt uten oss, var når Høyre satte inn Ap for å kaste Bondevik-regjeringen.
– Du tenker på sentrumsregjeringen i 2000, med Venstre, Sp og KrF?
– Ja. Men da vi gikk ut av den Høyre-ledede Syse-regjeringen i 1990, pekte vi på Gro Harlem Brundtland (Ap) som statsminister. Og verken Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg eller Jonas Gahr Støre ville vært Ap-statsministre, hvis ikke vi i Sp mente at det var riktig.
– Det du sier er at dere i Sp har fortsatt makt, også utenfor regjering, og at Ap er nødt til å forholde seg til dere?
– Ja, absolutt. Dessuten: Det kommer ikke så mange saker fra regjeringen til Stortinget i vår. Regjeringen har i praksis et par måneder de kan jobbe, resten av tida blir det jo bare valgkamp, egentlig. Akkurat nå er det litt mediesirkus og nye statsråder og sånn. Mange har spurt meg: «Har det vært vanskelig å stå i denne stormen?» Svaret som partileder er «nei»! Men når det gjelder mellommenneskelige møter, når du skal si ha det til folk som du synes er flinke, som jobber i embetsverket …
– Ja, du brukte god tid under nøkkeloverrekkelsen i departementet på å rose embetsverket?
– Ja, og sånne ting kan være vanskelige.
– Du forsvant ellers veldig stille ut fra nøkkeloverrekkelsen når Jens Stoltenberg begynte å svare på spørsmål fra pressen?
– Jeg syns det var naturlig, det var jo han som var den nye finansministeren!
– Det er vel sånn det er: Den avgående statsråden forsvinner stille ut, og alle, både embetsverk og journalister, snur seg mot den nye. Ingen ser på deg eller hjelper deg lenger, og så må du ut på gata og finne deg taxi selv?
– Det er ganske brutalt, det der, ja, men jeg er nok litt heldigere enn en del andre. Jeg er partileder, og får fortsatt hjelp!
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
– Så flomlyset ble ikke helt borte?
– Nei, og jeg trengte ikke noen taxi heller. Vi bare ruslet bort til Sps partikontor lenger opp i gata.
– Men du blir ikke hentet av svarte statsrådsbiler lenger?
– Nei, men jeg har ellers nettopp kjøpt meg en ny bil, eller en gammel en, da, fra 2002. Men den går veldig bra og jeg er glad i å kjøre bil.
– Men hvordan var den siste praten med Støre før bruddet? Var det en følelsesladet samtale?
– Nei, ikke den siste, egentlig, for da var alt så avklart, men noen av de før. De samtalene var det mellommenneskelig nerve i.
– Hva mener du med «mellommenneskelig nerve», ble det gråting og klemming?
– Jeg vil ikke fokusere så mye på det der, det handler om politikk, men statsministeren og jeg kjenner hverandre veldig godt.
– Dere har jobbet veldig tett, og regjeringen har jo lenge vært deres felles prosjekt – helt siden Hurdal i 2021?
– Ja, og vi har absolutt tillit til hverandre, også. Denne regjeringen her var helt annerledes enn da Sp satt i Jens Stoltenbergs regjering, for da var det mer lekkasjer og mye dårlig stemning mellom partiene. Det har vært en helt annen stemning denne gangen, med mye mer lagfølelse. Selv denne prosessen mot brudd har foregått i en vennlig tone. Jeg tok det standpunktet, at vi ikke kunne gi fra oss mer makt til EU, og at her går det en grense. Og da fikk det de konsekvensene det fikk.
– Men dagen etter bruddet kom Støre med sin fastpris på strøm, og sa at han ikke vil røre de fem neste direktivene i EUs 4. energimarkedspakke før 2029. Så det stemte jo ikke, det dere sa, at Ap kom til å innføre hele pakken etter valget? Dere kunne jo ha levd med dette her?
– Det er ingen tvil om at det at vi satte ting så hardt mot hardt som vi gjorde, har tvunget fram en ny strømdebatt. Nå blir det en ny strømdebatt i Stortinget i vår, og det var jo hele målet vårt! For vi mente at det var altfor liten vilje til å gjøre noe. Vi vil endre strømpolitikken. Hadde vi ikke gjort dette, ville ting bare flytt videre. Vi var positive til ideen om fastpris, vi, men vi mener dette også handler om det rent prinsipielle: Norges tilknytning til EU og EØS på stadig nye områder.
– Men hvordan blir valgkampen for Sp, når dere ikke kan strø om dere med «godbiter» fra statsbudsjettet?
– Det tror jeg betyr veldig lite.
– Men dere syns sikkert dere har fått til mye bra i regjering, som det kunne vært fint å nevne i valgkampen?
– Jo, vi har fått til mye bra, men jeg tror vi politikere overdriver betydningen av disse «godbitene» i forkant av statsbudsjettet. Om vi gir 50 millioner til ett eller annet bygg, så kan en statsråd fortelle dette i avisen og få et fint oppslag på det. Men det er ikke sikkert at stemmene bare kommer på grunn av det. Jeg liker ikke det uttrykket mange politikere bruker, «vi har levert». Da får du inntrykk av at velgeren er en slags kunde som bare er ute og shopper, og at det er det samme om det er Kiwi, Rema eller Coop som leverer varene. Å bruke markedsspråk i politikken, det er så feil. Vi er ikke markedsaktører. Vi holder på med samfunnsprosjekter!
– Det virker ikke som du angrer på bruddet. Men hvordan er det å se Ap-folkene gå rundt og smile fra øre til øre, fulle av optimisme og glede? Skyhøye målinger, Jens har kommet hjem, og …?
– Det er optimisme hos oss også!
– Dere smiler også fra øre til øre?
– Det vet jeg ikke, jeg smiler ikke så ofte «fra øre til øre», selv om jeg er en blid fyr. Men det er en veldig mobilisering i laget vårt, og politikk er ikke bare et spill. Hadde vi drevet et politisk spill nå, så hadde vi ikke pekt på Jonas som statsminister. Politikk handler om at du brenner for noe, at du står for noe. Så dette er gjennomtenkt fra min side, og jeg visste at det ville komme en boost for Ap disse første dagene.
– Det var jo «litt spesielt» at det var nettopp Jens Stoltenberg som skulle erstatte deg. Når fikk du snusen i det, hadde jeg nær sagt?
– Kvelden før.
– For du lurte sikkert fælt på hvem som skulle overta kontoret ditt?
– Ja, nei, det var jo … Ja, sånn er det bare, da! Rollene skifter. Jeg kjenner Jens Stoltenberg ganske godt. Han var statsministeren min da jeg var landbruksminister i 2012-2013, og så har vi vært litt sammen på Stortinget.
– Og så var det du som finansminister som på en høytidelig pressekonferanse utnevnte ham til ny sjef i Norges Bank i 2022? Dere har visst spøkt om den pressekonferansen etterpå?
– Ja, det blei jo ikke sånn, han trakk seg jo fra stillingen ikke lenge etterpå, men vi var enige om at det var en god pressekonferanse, ja!
– Da du satt i stortingssalen og hørte Støre legge fram regjeringens tiltredelseserklæring – var det noe der du gjerne skulle strøket ut med tjukk, rød tusj?
– Det var jo mye kjent stoff i den talen. Jeg kjenner jo prosessene bak de aller fleste av de sakene han nevnte, dette er jo ting vi har jobbet med i regjeringen en stund. Men det er noe det har vært konflikter rundt. Det ene er det der med «felles helsetjeneste» som vi er bekymret for kan føre til massiv sentralisering. Jeg er også spent på hva det blir til videre med narkotikapolitikken, det er utrolig viktig at vi får strammet inn der. Det er altfor mye narkotika i omløp i dag.
– Men det er vel også noen fordeler med å gå av som finansminister? Det har vært mye kjeft å få? Du har blitt kalt «klovn» og «tulling», særlig da strømkrisen og dyrtiden slo inn for alvor i 2022?
– Jeg ble kalt mye stygt, men det roet seg etter hvert. 2022 var uten tvil verst, da var det litt røft. Det var litt kjeft å få helt åpenlyst på gata og sånn, også, det var litt slitsomt. Spesielt når man hadde med familien. Men jeg ble på en måte bare ansiktet på en krevende tid. Vi måtte ta noen veldig tøffe valg. Og jeg kunne ikke være Peer Gynt, og gå utenom. Målet var å komme oss gjennom dette og holde ledigheten lav, få prisveksten ned og lønningene opp. Og der er vi nå. Heldigvis! Men derfor er det så utrolig viktig å tenke at du har en rolle. Når det var som mest kjeft akkurat våren 2022, så var det ikke privatpersonen Trygve som fikk kjeft, men finansministeren i Norge. I all stormen har jeg klart å beholde en slags indre trygghet i meg sjøl.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
– Men det ble også sagt internt i departementet at «det er mye humør i politisk ledelse»? Så latterkulene har også rullet i departementskorridorene disse årene?
– Ja, ja …! Hahaha!
– På nøkkeloverrekkelsen ble du også spurt om du hadde sett John Brungots parodi på deg i NRKs «Humoretaten», og du svarte at han nesten var bedre enn deg sjøl. Syns du latteren lignet?
– Ja, men jeg blir litt flau også, når jeg ser på det, da.
– Hvorfor det?
– Jo, det kan fort bli litt pinlig. Som når jeg har ledd på TV og noen klipper det ut og lager en morsom greie på Facebook og sånn. Da kan jeg bli litt flau, ja. Men: En får værra som en er, om en itte vart som en sku`! Ingen er jo helt perfekt.
– Nå siterer du Vikingarna, tror jeg?
– Nei, nei, Ole Ivars! Det var Peer Gynt i sted og Ole Ivars nå. Peer Gynt var jo også fra Innlandet for så vidt, så det er en kobling der også …
– Du får vist fram både finkultur og populærkultur nå?
– Ja, både Ibsen og Ole Ivars! Ett av høydepunktene i fjor høst var da jeg så «Peer Gynt» på Nationaltheatret. Der hadde man skrevet inn et sitat av meg i forestillingen. Det var Peer Gynt som sa: «Hvorfor kjøre Rolls-Royce når det kan duge med en Volvo». Jeg sa jo det da jeg som finansminister mente at det er altfor dyrt å bruke 10 milliarder på nytt Nationaltheater.
– Så du har også satt spor etter deg i teaterets verden?
– Ja, jeg må jo si at jeg hadde ikke trodd at jeg skulle være en del av en Ibsen-forestilling!
– Men om vi ser tilbake på alle disse årene som har gått siden Hurdal i 2021 under ett …
– Jeg tar ting veldig på alvor. Men det må være litt lys, når det har stormet som det har gjort nå. Hvis ikke, tror jeg at jeg kunne gått på en smell. Men der er jeg heldig. Jeg har jo også kjent på hvor sårbart livet kan være. Men takket være medisinen min så er jeg i form.
– Så den fysiske formen har vært grei siden du fikk den MS-diagnosen?
– Jeg burde sikkert trent mer og sånn, men jeg merker ingenting til det. Det tror jeg også gjør at jeg blir mer takknemlig over det som folk tar som en selvfølge. At du kan gå på jobb, er i form. Jeg har nok alltid vært en takknemlig person, men dette har nok gjort meg enda mer takknemlig over at jeg kan ha så fantastiske roller.
– Så disse «bremsemedisinene» funker faktisk?
– De gjør det for meg. Det er jo en form for cellegift, da, som jeg ikke blir dårlig av. Men det er ikke lenge siden jeg fikk melding av en annen MS-syk, som de medisinene ikke funker for. Så det er jo veldig urettferdig. Men jeg trengte å være åpen om dette, og jeg tror denne sykdommen har gjort meg til en bedre politiker. Når folk sitter i rullestol, for eksempel, så er det mange som ikke tør å spørre om noe. Men det har jeg begynt å gjøre, og til dags dato har jeg aldri opplevd at noen har blitt fornærmet over det. For meg som folkevalgt er det å komme nært folk kjempeviktig.
– Du fortalte om MS-diagnosen på Sps landsmøte i 2023, husker jeg. Men når du ser disse regjeringsårene som har gått siden dere sto der omgitt av vakre høstfarger på Hurdal: Var det verdt det, alt sammen?
– Ja! For hvis du ser denne perioden under ett: Hvis ikke vi hadde drevet med aktiv politikk, så hadde forskjellene i Norge eksplodert. Vi har drevet omfordeling, samtidig som det har storma. Vi har fått mye kjeft på den omfordelingen, men vi har gjort det. Både sosialt, men også geografisk. Så vi har fått til enormt mye politikk. Mye mer politikk enn jeg hadde trodd.
Les også: Kjell Werner: Super-Jens skal redde en falmende Jonas til igjen å bli super
