Sverige rystes av skoleskytingen ved voksenopplæringssenteret Campus Risbergska i Örebro der minst 11 personer har mistet livet. Skytingen omtales i svenske Aftonbladet som den verste masseskytingen i Sveriges historie. Det er nærliggende å spekulere i om noe tilsvarende like gjerne kunne skjedd i Norge.
– Det er lite ved voldsnivået i Norge som tilsier at vi skulle fått en tilsvarende hendelse her. Men det har vært noen tilløp som vi har fått stanset, så det er vanskelig å spekulere, sier forsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk til Dagsavisen.
Må ha beredskap
Selv om hun ikke frykter at det er noen stor fare, vil ikke Bjørnebekk avvise at vi kan komme til å oppleve noe lignende som skytingen i Örebro.
– Et lavt volds- og drapsnivå, og særlig lav drapsfrekvens blant unge, gjør det lite sannsynlig at vi vil oppleve en skoleskyting her. Men, en kan aldri si aldri. Det finnes risikopersoner også i Norge og vi trenger beredskapsplaner både for trusselsituasjoner og for reelle angrep, sier Ragnhild Bjørnebekk.
I nasjonal trusselvurdering for 2024, under kapittelet om høyreekstremisme, skriver Politiets sikkerhetstjeneste at «Skoler kan også være utsatte terrormål. For mindreårige og unge voksne høyreekstremister kan skoler være et kjent og lett tilgjengelig mål, der det kan oppholde seg personer som inngår i deres fiendebilde.»
97 prosent av grunnskolene oppgir at de har en beredskapsplan for å dekke alvorlige hendelser. 92 prosent har en plan som også dekker de mest alvorlige hendelsene som skoleangrep, terrorhandlinger og annen kriminalitet, skriver Utdanningsnytt.
Imidlertid er det kun 66 prosent av skolene som oppgir at de gjennomfører øvelser. Myndighetenes anbefaling er at alle skoler øver, også på skoleangrep, skriver Utdanningsnytt.
– Det er viktig å trene, slik at det blir automatisert. Ikke for ofte, man bør ikke hausse det opp så mye at elevene tenker på det hele tiden. Men de som jobber på skolene, må kunne dette. De må vite hva de skal gjøre om noe skulle skje, sier Bjørnebekk.
– Det er blitt utført drap i norsk skole, men drapene har vært personlige oppgjør og konflikter, og har dermed ikke samme fellestrekk som det vi forbinder med skoleskyting. Dessuten har vi et godt, fungerende velferdssystem og godt utbygget system av forebyggende og behandlende tiltak som reduserer risiko for alvorlig voldsutvikling hos barn og unge som gjør at faren for skoleskyting ikke er så stor som for eksempel i USA, sier hun.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Oppdaget i tide
Som en av de fremste voldsforskere i Norge har Ragnhild Bjørnebekk blitt tilkalt ved flere alvorlige hendelser som ledet opp til skoleskyting, men ble avverget i tide.
– Heldigvis ble gjerningspersonenes planer oppdaget i tide, sier hun.
– Det kan være vanskelig å finne personer som opererer alene, dersom de ikke har et tidligere rulleblad. Men de som vi har fanget opp har vi funnet ved å følge med på hva de skriver i sosiale medier, og eventuelt også ting de sier eller spor de legger igjen på internett.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Ensomme ulver
Foreløpig har ikke svensk politi gått ut med mange opplysninger om gjerningsmannen, men det lille som er kommet fram stemmer godt overens med mye evidensbasert forskningsmateriale fra USA som Bjørnebekk sitter på. Det er blant annet rapporter og bøker skrevet av Peter Langman og Catherine Newman. Sistnevnte har gitt ut boka «Rampage: The Social Roots of School Shootings».
– I Norge har vi ikke mye forskning på området. Men i USA er det gjort en god del, og man vet mye mer, sier Ragnhild Bjørnebekk.
– Det en del trekk som gjentar seg, både når det gjelder gjerningspersoner og skoler. Ta for eksempel personer som opererer alene, såkalte ensomme ulver, de er ofte sårbare personer som er blitt utsatt for mobbing eller andre krenkelser, som føler seg marginaliserte og isolerte og har liten eller ingen kontakt med andre. Flere har levd i en akutt aggressiv indre psykisk krise som har fått utvikle seg over tid, og kanskje har de gjort lite vesen av seg før det eksploderer, sier Bjørnebekk.
– I slike tilfeller kan det dreie seg om hevnmotiv begrunnet i erfarte krenkelser og utestengning. I andre tilfeller kan det være ønsker om berømmelse, bevise styrke, makt og mandighet, et ønske om å utrydde personer en anser som uverdige og starte en revolusjon ved å tro at handlingen vil medføre en dominoeffekt, som var tilfelle i Columbine, fortsetter forskeren.
Columbine-massakren var en skolemassakre som skjedde 20. april 1999 på Columbine High School i Jefferson County i Colorado. To elever ved skolen, Eric Harris og Dylan Klebold, skjøt og drepte tolv andre elever og en lærer, mens ytterligere 21 ble skadet, tre av dem mens de rømte fra skolen, ifølge CNN. Columbine sjokkerte hele USA og medførte at mye ressurser ble satt til å granske alvorlige voldsangrep mot skolen forskningsmessig og til å utvikle forebyggende og gjenopprettende tiltak.
– I forskningsrapporter fra USA har vi også sett at for noen dreier det seg om selvdrap, der utøvere trekker andre personer med seg inn i døden eller utfører såkalt «suicide by police» or «suicide by cop»: Selvdrap der intensjonen er å bli drept av politi. Hensikten og motivet kan være diffust og knyttet opp mot skyterens psykiske og mentale tilstand, sier Bjørnebekk.
Les også: «Min middag med André»: Vekker appetitten etter mer (+)
Legger igjen spor
I mange av de mest kjente skoleskytesakene i USA kommer gjerningspersonene stort sett fra landområder og mindre byer, ingen fra store byer med typiske voldsområder, eller indre bykjerner. Tilgang til våpen og våpenentusiasme er et fellestrekk, det samme er lekking av informasjon om angrepet ved å legge ut spor i sosiale medier, gjerne bilder der de selv poserer med våpen, og informasjon om hva som skal skje på forhånd.
– Har denne typen hendelser en smitteeffekt på nett?
– Det er fare for en smitteeffekt, og vi vet at det i kjølvannet av skoleskyting vanligvis kommer inn en rekke nye trusler om nye skoleangrep. Noen er reelle, og er blitt avverget, andre er kun trusler, sier Ragnhild Bjørnebekk.
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
