Forfatteren av den mye omtalte boken, «Landet som ble for rikt», mener SSB-forskerne bommer totalt i sin kritikk av boken. Dette kom fram under Bech Holtes gjesteforelesning på Norges Handelshøgskole i Bergen onsdag.
– Grunnlaget for denne såkalte uenigheten er en misforståelse. SSB-forskerne tror jeg har brukt andre data enn jeg faktisk har, sier Holte til DN, og sikter til Statistisk sentralbyrå-forskerne Olav Slettebø og Erling Holmøy.
Gir Norge dårlige vaner
Martin Bech Holte, som er tidligere McKinsey-topp og har doktorgrad i samfunnsøkonomi, skriver i boken at oljefondet har gitt Norge dårlige vaner. Han advarer mot at fondets ukontrollerte pengebruk kan svekke økonomien og føre til stagnasjon.
Han hevder i boken at Norges økonomiske suksess skyldes reformer på 1980- og 1990-tallet, som gjorde fastlandsøkonomien robust. Bech Holte argumenterer for at oljepengene, og bruken av dem, har gjort nordmenn mindre produktive, og den offentlige sektoren mindre effektiv enn den kunne vært uten.
Løsningen, ifølge Bech Holte, er kraftige kutt i offentlig pengebruk og skattelette for å stimulere arbeid og innovasjon. Han etterlyser også sterkere lederskap og mer langsiktige økonomiske planer.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Gale tall
Men denne uka fikk han sterk kritikk av SSB-forskerne Olav Slettebø og Erling Holmøy som i et innlegg i VG skriver at perioden Bech Holte har utpekt som «gullalderen» for norsk økonomi, 1991-2013, er basert på «sjokkerende» gale tall.
«Holte baserer seg på tall for Norges BNP per innbygger fra 2020-versjonen av databasen til «Maddison-prosjektet». Valget av datakilde er merkelig, da det er SSB som lager Norges BNP-tall», skriver SSB-forskerne.
De skriver videre at «Holtes bruk av objektivt helt gale tall river ned det empiriske grunnlaget for hans utpeking av 1991-2013 som en historisk gullalder for norsk økonomi.»
Holte mener imidlertid det er forskerne som bommer ved å feilaktig anta hvilke data som er brukt.
– Jeg har brukt akkurat de dataene de selv anbefaler å bruke i analysen av Norge etter 1970, nemlig SSB og OECD-tall. Boken gir ingen grunn til å tro noe annet, sier han til DN
Han mener også at kritikken kunne vært avklart raskt dersom forskerne ønsket det.
– Dette kunne vært ekstremt enkelt å oppklare, hvis de faktisk var interessert i det, sier han til samme avis.
SSB-forskerne står for kritikken.
– Dette vil vi komme med utdypende forklaring på senere, sier Erling Holmøy til BA.
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
