– Vi vet at dette er en ordning som fungerer veldig godt i Danmark, og som vi mener er lett overførbar til Norge. I Danmark har de rett og slett en utlånsordning hvor man kan bestille klassesett knyttet til spesifikke temaer og epoker.
Det sier leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt (R), som i Stortinget har fremmet forslag for å utrede en tilsvarende utlånsordning i Norge.
Hun viser til stortingsmeldingen «En mer praktisk skole», som viser store ambisjoner for en mer praktisk og variert undervisning i norske klasserom.
Regjeringen skriver på sine sider at de vil opprette et eget nasjonalt program for en mer praktisk skole. Gjennom programmet vil de blant annet fortsette å gi penger til utstyr og inventar gjennom egen tilskuddsordning og en kompensasjonsordning på åtte milliarder kroner, slik at kommuner og fylkeskommuner kan tilpasse skolebygg til en mer praktisk skole.
– Problemet på mange skoler i dag er at de mangler utstyr og lokaler. Læreplanene legger til rette for praktisk læring, men mange skoleledere og lærere sier dette er vanskelig å få til i praksis, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da stortingsmeldingen ble lagt fram.
Dagsavisen har forsøkt å få en kommentar fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, men får opplyst av rådgiveren hennes at statsråden ikke har anledning til å kommentere saken nå.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Ser til Danmark
Danmark har siden 1975 hatt en ordning for utleie av undervisningsmateriell på plass. Den inkluderer alt fra fagbøker og skjønnlitteratur til filmer, materiell og verktøy for undervisning i alle slags fag. Pakkene lånes ut i hele klassesett, og en lærer kan låne dem innenfor et gitt tidsrom.
– Utlånsordningen gjør det mulig for læreren å kunne benytte seg av en verktøykasse som blir mye mer mangfoldig, uten at den enkelte skole må investere i dette enkeltvis. Lærere bestiller sett med undervisningsmateriell i en gitt tid, for eksempel en måned eller to uker. Utstyret leveres da til skolen i det tidsrommet, og hentes senere når en annen skole har behov for det, sier Nyholt.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Kostnadseffektivt
Fordelene med en slik ordning er at flere elever kan dele på det samme undervisningsmaterialet, og at det dermed er en kostnadseffektiv måte å sikre flere fysiske bøker, og andre læremidler i skolen, ifølge Rødts forslag.
– Dette er ikke til erstatning for de lærebøkene som trengs, og de læremidlene som man har, men det handler om å gi lærerne en mye bredere vifte av verktøy de kan velge, uten at den enkelte skoles økonomi skal være avgjørende for om man kan hente inn den type materiale eller ikke, sier Nyholt.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Gir rom for nye muligheter
Rødts stortingsrepresentant mener forslaget gir muligheter for å utvikle undervisningsopplegg som skiller seg fra den tradisjonelle klasseromsundervisningen, og som kan brukes av alle lærere i hele landet. Nå ønsker hun og Rødt å utrede hvordan en ordning kan se ut i Norge.
– Danmark er jo et betraktelig mye mindre, mer kompakt land enn Norge. Nettopp derfor er det viktig å utrede hvordan man kan la seg inspirere og lage en norsk modell, som kanskje må se geografisk annerledes ut. Vi mener det er fullt mulig også her hjemme å lage en sånn type utlånsordning som kanskje vil være regionsvis, eller tilsvarende, sier Nyholt.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Må utredes
– Har dere noen tanker om hvilken investering som må til for å få dette på plass i Norge? Finnes de pengene allerede, eller tenker dere at dette må øremerkes på en måte?
– Dette er noe vi foreslår at man skal utrede, og da vil jo også den økonomiske siden av det være en del av den utredningen. Man kan for eksempel tenke seg at man kan legge dette til folkebibliotekene, at noe av materialet allerede finnes, mens andre ting må utvikles, sier Nyholt.
Hun understreker at innholdet i ordningen må kvalitetssikres, og at formålet ikke er å pålegge lærere å bruke ordningen, men at den kan bidra positivt i undervisningen.
– Dette må faglig sikres, og det må inn noen som sikrer at det er et godt innhold som er knyttet opp mot både de læreplanene som finnes, de fagplanene som finnes, men også som gjør det nyttig for lærerne. De må ha med dem som skal bruke det på det, slik at det oppleves som et positivt tilskudd, som gjør hverdagen enklere og ikke til et pålegg, sier Nyholt.
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
Bred enighet om mer praktisk skole
– Er det noen andre partier som har tatt til orde for å se på en sånn type ordning? Har dere noen allierte i denne tanken?
– Jeg forventer at forslaget får bred støtte fra samtlige partier. I det minste forventer jeg at Arbeiderpartiet og kunnskapsministeren lar seg inspirere av sitt søsterparti i Danmark. I årevis har vi snakket om at skolen er for teoritung. Dette er et konkret forslag. La oss gå fra ord til handling, sier Nyholt.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også: Anmeldelse: «Peter Pan går til helvete» – ellevill katastrofe-komedie (+)
