Dagsavisen besøker atten år gamle Danielle og mamma Hedvig Depuis hjemme i Tomter. På Danielles rom tar to terrarier ganske stor plass. Hva som er hennes store lidenskap, er ikke vanskelig å se. Figurer og fagbøker om reptiler har også en sentral plass.
I 40 år var det ulovlig å ha reptiler som kjæledyr i Norge, inntil det i 2017 ble lov å holde 19 ulike reptilarter. Nå ønsker regjeringen å gjeninnføre forbudet.
– Hvorfor et forbud? Hva er den egentlige årsaken? Jeg kjenner veldig mange reptileiere her i landet som er meget seriøse dyreeiere.
Det sier Danielle Depuis (18) i Indre Østfold. Sammen med mamma Hedvig Brandt Depuis er de hoderystende til forslaget om å gjeninnføre forbudet mot at privatpersoner kan ha reptiler hjemme.
Depuis har hatt sine to slanger i flere år og er glødende opptatt av reptilhobbyen som ble vekket da hun kun var sju år. Mamma Hedvig innså tidlig ansvaret man har som forelder når familien anskaffer seg dyr. Reptilmiljøet i Norge er hun blitt veldig glad for å være en del av. Men å gjeninnføre et forbud kan fort slå motsatt vei, mener hun.
– Som min datter Danielle sier, i reptilmiljøet er vi mange seriøse eiere. Jeg frykter at det ved et forbud kan vokse fram et «undergrunnsmiljø». Det kommer alltid til å være noen som har reptiler. Med et forbud våger ikke disse eierne å ta dem med til en veterinær hvis det skulle bli nødvendig, og det blir vanskelig å spørre andre om råd. Det er jeg sikker på ikke blir til det beste for dyrene, sier Hedvig Brandt Depuis.
For meg gir slangene en spesiell ro. Senker stresset mitt. Virker beroligende. Ja, slangene er mine terapeuter.
— Reptileier Danielle Depuis
Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)
Kvelerslanger, men ikke giftige
– Her er slangene mine!
Danielle Depuit smiler og peker mot buktende bevegelser på innsiden av glasset i terrariene.
Slanger tilhører en stor gruppe krypdyr med mange arter, og kan variere mye i lengde. Danielle har fem år gamle «Frédérik», en kornsnok som kan bli mellom 20 og 25 år – og nå strekker seg ut i 120 centimeters lengde. I naboterrariet lever fire år gamle «Cinnamon roll». Vi tipper det er muligheten til å kveile seg sammen, og «kun» fargen som ga ideen til å oppkalle en tre kilo tung og 160 centimeter lang boa constrictor etter en kanelsnurr.
For Dagsavisens journalist fremstår de små økosystemene i miniatyr som perfekte oppholdssteder for Danielles langstrakte reptilhobby. Det er først når hun løfter ut slangene tankene streifer innom ordet «Ophidiofobi». Slangefobi. Men frykten slipper raskt. Med rolige bevegelser snor og bukter slangene seg rundt armene og kroppen til Danielle. Boaen er en av verdens mest populære slangearter som hobbydyr.
Danielle ler med armene fulle av en buktende slange, som etter hvert vil nærme seg to meter i full lengde. Hun er vant til forutinntatte holdninger fra besøkende, hvor frykten har vært så stor hos enkelte at de ikke har våget å gå inn i rommet.
– Det er ikke lov å ha giftige slanger i Norge, begge mine er kvelerslanger. Et bitt av disse gjør ingen skade.
– Men … er slanger noe å kose med?
– Slanger merker umiddelbart om du er stresset. Hjerterytmen din. Vibrasjonene. For meg gir slangene en spesiell ro. Senker stresset mitt. Virker beroligende. Ja, slangene er mine terapeuter, smiler hun.
– Vil du holde kongeboaen?
Danielle gliser og løfter den lange boa constrictor-slangen mot meg. Jeg innser raskt at humringen fra mamma Hedvig i døråpningen har avslørt at slanger ikke er min favoritthobby.
– Nei, nei, det er ikke «nødvendig», svarer jeg og blir raskt opptatt av å justere innstillingene på kameraet. Men jeg tok på den og fikk kjenne på huden til fire år gamle «Cinnamon roll». Fortsatt er jeg et stykke unna beskrivelsen Norsk Herpetologisk Forening har om kongeboaer: «Generelt sett en veldig trivelig slangeart».

Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)
Deler interessen og lager smykker
Danielle var kun sju år da hun på en ferietur til Lanzarote fikk holde en slange i armene første gangen. En tigerpyton (ikke lov å holde privat i Norge). Da ble den lille jenta fascinert av reptiler. Og deretter fortsatte det. Hun har flere ganger fortalt elever på barne- og ungdomsskoler om sin reptilhobby, og skal snart holde foredrag for klassen sin på videregående, Oslo by Steinerskole.
– Det er gøy å dele min interesse. Få andre til å forstå hvorfor jeg driver med dette. Lære bort om reptilenes liv. Gi andre muligheten til å holde en av slangene og miste slangefrykten – hvis de har det. Fra man er liten er det mange som blir fortalt at slanger er ekle og slimete. Det er jo helt feil, forklarer hun.
På reptilmesser og for andre interesserte tilbyr kreative Danielle noen helt spesielle smykker. Laget av slangeham.
– Slanger skifter ikke ham ved gradvis avskalling. Det betyr at jeg flere ganger i året får lange stykker med hudflak, eller ham. Hammet monterer jeg inn i halssmykker sammen med farget papir som gir utrolig mange fargekombinasjoner, viser hun.
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
Slanger i kollektivet
Slanger på rømmen i eneboligen i Tomter har Danielle foreløpig ikke opplevd. Hun har heller ikke tro på at det kommer til å skje, men hvis så er mamma Hedvig forberedt og har planen klar:
– Slanger søker seg mot varme steder. Eksempelvis til kompressoren bak kjøleskapet. Når de er ferdige med utforskningsfasen ønsker de nok å komme tilbake til terrariet. Utfordringen blir å finne veien. Rådene fra ulike nettforum vi er medlemmer av er å drysse mel på alle dørterskler, da vil man se om de har passert. Likevel, det jeg oftest leser er at man finner slangen ikke langt unna terrariet.
Nå spøker gjeninnføring av forbudet mot å ha reptiler privat i Norge. Men hvis saken tar en annen dreining, oppfordrer Danielle alle som har planer om å anskaffe seg et reptil til å skaffe seg kunnskap. Forstå dyrets behov og hvordan det lever. Hun er også tydelig på at hvis du er ung, bør du alliere deg med en i familien som har den samme interessen.
– Nøkkelordene for stell er lys, varme, fuktighet og gjemmesteder. Vann skifter jeg annenhver dag. Avføring fjernes selvfølgelig fortløpende. Hver fjortende dag får snoken mat, boaen hver tredje uke. Man får ikke fôre med levende dyr – så vi tiner opp frosne mus og rotter og varmer dem opp til de har en temperatur på ca. 37 grader, avslutter Danielle Depuis som gjerne skulle hatt flere reptiler, men det får motbør hos pappa René Depuis.
– Det får holde med to slanger foreløpig. Jeg må vel begynne å forberede eventuelle medstudenter, når den tiden kommer, på at jeg ikke kommer flyttende helt alene inn i et kollektiv, gliser hun.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Pollestad: – Det handler om dyrene, ikke eierne
– Det å ha reptiler har vært omstridt både før og etter at det ble gitt adgang til å holde nærmere angitte arter i private hjem, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) og viser til stortingsmeldingen om dyrevelferd, som beskriver noen av utfordringene som gjelder – selv etter legaliseringen i 2017 av 19 reptilarter.
– Dette omfatter hold av ulovlige arter, økt kompetansebehov og dermed økt ressursbruk for Mattilsynet, politiet og tollvesenet, manglende mulighet til å føre tilsyn med oppdrett og avliving av fôrdyr samt smittefare fra fôr og dyr. På dette grunnlaget er det denne regjeringens politiske ønske å gjeninnføre et forbud mot reptilhold i Norge, sier Pollestad til Dagsavisen.

Landbruksministeren avviser argumentet fra reptileierne i Indre Østfold om at det kommer til å vokse fram et «undergrunnsmiljø», som ikke vil være til det beste for dyrene.
– Hvis man velger å holde dyr ulovlig, bryter man et forbud. Å forby hold av en bestemt gruppe dyr handler om dyrene, ikke eierne. Å være dyreeier innebærer et stort ansvar, uansett hvilken art det dreier seg om, fastholder Pollestad og legger til:
– At et forbud kan gå ut over dyrevelferden til dyr som holdes ulovlig, er verken et vektig argument for å tillate eller rettferdiggjøre bevisste regelverksbrudd. Selvfølgelig vil dette kunne gå ut over dyrevelferden, spesielt hvis dyret blir sykt. Men en eier som bevisst bryter regelverket kan ikke gjemme seg bak at det går ut over velferden for dyret, for et lovbrudd er fremdeles et lovbrudd. Følger man norsk lov, så vil ikke dette problemet oppstå.
Les også: Lars West Johnsen: Å kaste en statsminister nå er uansvarlig
Interesseorganisasjon: – Dyrevelferden har blitt bedre
– Jeg er sjokkert og ble utrolig overrasket da forslaget om gjeninnføring av forbudet mot å ha reptiler hjemme ble lansert. Umiddelbart stilte jeg meg spørsmålet hva som er nytt, med tanke på det grundige arbeidet som ble gjort før legaliseringen av 19 reptilarter i 2017. Etter min mening, fremkommer det ikke noe nytt, sier Thor Håkonsen, leder i Norsk Herpetologisk Forening (NHF) til Dagsavisen.
Med 700 medlemmer i ryggen føler ikke Håkonsen at slaget er tapt. Kampen for å reversere det foreslåtte lovforbudet har startet.
– Dette var ikke «julegaven» vi ønsket oss. Vi mener dyrevelferden for reptiler i privat eie har blitt bedre etter at 19 arter ble legalisert for over sju år siden. Argumentet rundt smittefare ser vi heller ikke, da vi kun kjenner til ett tilfelle av salmonellautbrudd i denne perioden, forteller han.

Landbruksministerens argument rundt manglende mulighet til å føre tilsyn med oppdrett og avliving av fôrdyr, forstår heller ikke lederen i Norsk Herpetologisk Forening.
– Det er sikkert rart for noen at rotter og mus avles som fôr, men slik er det er når det gjelder reptiler. Denne virksomhet er underlagt et EU-regelverk. Det enkleste for myndighetene er jo bare å besøke noen av disse produsentene og se hva som foregår, mener Håkonsen som er overbevist om at reptilmiljøet ikke vil forsvinne – kun dagens åpenhet og mulighet for kontroll av reptiler som er i lovlig eie.
– Uten dagens liste med 19 lovlige reptilarter vil det bety at andre arter som ikke er risikovurdert vil komme inn til Norge. Via egne kanaler, avslutter NHF-leder Thor Håkonsen.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Usikkert når forbud iverksettes
Fra Landbruks- og matdepartementet får Dagsavisen opplyst at en gjeninnføring av forbud mot hold av herptiler (samlebetegnelse for amfibier og krypdyr, red.anm.), vil gjelde privat hold av alle typer reptiler – i tillegg til forbudet som allerede gjelder mot hold av amfibier.
Et nytt forbud vil ikke gjelde dyr som allerede er lovlige eiet etter dagens regelverk, men det blir forbudt å skaffe seg nye dyr eller avle på dyrene man har. I stortingsmeldingen er det varslet at det vil bli unntaksbestemmelser tilsvarende reglene som ble praktisert før 2017.
Individer av lovlige reptilarter som holdes i private hjem før forbudet trer i kraft, vil eier kunne beholde til reptilet dør. Man må imidlertid være forberedt på å kunne dokumentere at dyret var lovlig anskaffet før forbudet ble gjeninnført. Eiere av disse dyrene kan trygt ta med reptilet sitt til veterinær hvis det oppstår sykdom eller skade hos dyret.
– Stortinget skal først behandle meldingen og alle tiltakene som presenteres i den. Så vil departementet be Mattilsynet om å utarbeide utkast til forskrift som skal høres på vanlig måte. Etter høring vil oppsummering av høringen og utkast til forskrift sendes til departementet. Det er departementet som fastsetter forskrifter. Det er derfor for tidlig å angi når et forbud vil kunne bli vedtatt og når det vil tre i kraft, avslutter landbruksminister Geir Pollestad (Sp).
Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?
Les også: Kameleiere i Askim: – Du kan risikere å få en spyttklyse i ansiktet
---
SLANGER, ØGLER OG SKILPADDER
I august 2017 ble det tillatt med reptiler i Norge. 19 ulike arter. Nå kan forbudet mot at privatpersoner kan ha reptiler hjemme bli gjeninnført.
Disse artene kan bli ulovlige:
Slanger
Grønn trepyton, hagetreboa, kongeboa, kongepyton, kongesnok, kornsnok, melkesnok, regnbueboa og teppepyton.
Øgler
Dvergvaran, kranset gekko, leopardgekko, perlefirfisle, pigghaleagam, skjeggagam og stor daggekko.
Skilpadder
Gresk landskilpadde, kinesisk trekjølskilpadde og rødfotet skogskilpadde.
Norsk Herpetologisk Forening (NHF)
---
Les også: – Kommunale gebyrer kan bli over 40.000 kroner i året
Les også: I år skal du kutte kjøp av 30 plastposer