7. desember 1957 blir 16 år gamle Rigmor Johnsen funnet drept i Skippergata 6B i Oslo. 23 år gamle Fredrik Fasting Torgersen blir senere pågrepet og siktet for drapet. Året etter dømmes han til Norges strengeste straff på den tiden, livsvarig fengsel og ti års sikring.
Men ble Fredrik Fasting Torgersen offer for det perfekte justismordet?
Det er utgangspunktet for Bjørn Olav Jahrs nye prosjekt. Han har tidligere gravd i og skrevet bøker om Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Nå skal et av Oslos mest kjente drapssaker under lupen.
– Jeg går inn med et veldig åpent sinn. Jeg har ikke gjort meg opp noen mening ennå, forteller Jahr til Dagsavisen.
Forventer ingen store avsløringer
Det var Journalisten som først omtalte det nye grave- og bokprosjektet. De skriver at Jahr har permisjon fra jobben i podkastproduksjonsselskapet Svarttrost for å gjøre boka klar til en planlagt utgivelse høsten 2026. Han har også fått 100.000 kroner i støtte fra Fritt Ord for å jobbe med prosjektet.
Jahr forteller til Dagsavisen at han allerede har jobbet med research til saken i noen år, blant annet ved å samle inn ulik dokumentasjon.
– Jeg aner ikke hva som ligger foran meg, sier forfatteren.
Selv om saken nesten er 70 år gammel og alle de sentrale aktørene fra den tiden er døde, inkludert Torgersen selv, mener Jahr det fortsatt vil være mulig å finne ny informasjon. I hvert fall det som kan regnes som ny informasjon for allmennheten.
– Jeg tenker det skal bli lett å finne noe som ikke har blitt fokusert på før. Men å finne noen store avsløringer, er nok ikke realistisk. Det trenger det heller ikke å være, sier han.
– Jeg mener Torgersen-saken har blitt framstilt litt for svart-hvitt. Jeg håper jeg kan gi den mer nyanser, legger han til.
Les også: Filmen om «Ibelin» rører en hel verden til tårer (+)
---
Torgersen-saken
- Torgersen-saken, også kjent som Skippergata-saken, handler om drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen og det rettslige etterspillet mot Fredrik Fasting Torgersen.
- Torgersen ble i 1958 dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for drapet. Han hevdet han var uskyldig dømt, og fikk støtte av en rekke fremtredende jurister og forfattere.
- De tekniske bevisene ble tillagt stor vekt, men har siden blitt gjenstand for sterk kritikk.
- Torgersen sonet 16 år i fengsel, og ble løslatt i 1974. Siden da forsøkte han å renvaske navnet sitt.
- Samlet sett har sakens bevismateriale blitt vurdert av domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen ti ganger. Dette inkluderer sju begjæringer om gjenopptakelse, hvor én ble trukket tilbake før avgjørelsen ble sendt ut.
- Torgersen døde i 2015, 80 år gammel.
Kilde: SNL
---
Har skapt store bølger tidligere
Jahr synes det er fascinerende hvor bredt og lenge Torgersen-saken har engasjert folk.
– Det er noe unorsk over det engasjementet, mener han.
Han er ikke alene om å skrive bok om drapssaken.
I 1973 skrev Michael Grundt Spang, kriminalpolitisk journalist i VG, boken «Torgersensaken». Boken konkluderer med at Torgersen var den skyldige. Tidligere samme år ga forfatteren Jens Bjørneboe ut et dokumentarisk skuespill kalt «Tilfellet Torgersen», der konklusjonen var den motsatte.
Forfatter Camilla Juell Eide og advokat Erling Moss ga i 1999 ut boka «Aldri mer slippes løs...», der det hevdes at Torgersen-saken er et justismord.
– Det har blitt gjort mye bra arbeid med denne saken, men mye av det som har blitt framlagt tidligere har vært tungt prosessdrevet fra aktørenes side. Jeg opplever at det kanskje ikke har blitt skrevet en bok der man stiller seg helt åpent, sier Jahr.
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet
Stakk fingeren i et vepsebol
Jahr er kjent for å stille spørsmål ved det som for mange har blitt akseptert som en endelig sannhet.
– Jeg er nysgjerrig på hva som skjer med flokken. Altså hva som gjør at alle beveger seg i én retning, enten det er politi, publikum eller domstolen for den saks skyld.
Særlig i Baneheia-saken kom dette godt fram. Jahr ga i 2017 ut boka «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet», der forfatteren argumenterte for at det ikke fantes bevis mot Viggo Kristiansen og at Jan Helge Andersen var skyldig alene. Blant annet pekte han på at Kristiansen hadde mobiltrafikk som ikke var forenelig med at han hadde vært på åstedet under ugjerningene.
Som kjent ble Kristiansen frifunnet i 2022, mens gjenopptakelsessaken mot Andersen fortsatt pågår.
Jahr forteller at det å jobbe med Baneheia-saken var som å stikke fingeren i et vepsebol.
– Det var nærmest lynsjestemning å si at Viggo var uskyldig, forteller han.
Han forventer ikke lignende reaksjoner i arbeidet med Torgersen-saken.
– Interessen for saken er fortsatt stor. I likhet med meg, er det mange som fortsatt er nysgjerrige på hva som faktisk skjedde. Den har på en måte aldri lagt seg, sier Jahr.
---
Bjørn Olav Jahr
- Norsk forfatter og journalist.
- Har vunnet flere priser for sitt arbeid, blant annet SKUP-prisen, Fritt Ords Honnør og Rettssikkerhetsprisen.
- Han har særlig engasjert seg i Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken.
- Nå skal han i gang med et nytt grave- og bokprosjekt om Torgersensaken, også kjent som «Skippergata-saken».
- Jahr har tidligere vært fast spaltist i Dagsavisen.
---
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Les også: Jahr: «Som kriminalsjef gjorde Arne Pedersen alt for å få Viggo Kristiansen bak lås og slå»
