– Vi har ingen kommentar til denne saken for øyeblikket, skriver kommunikasjonsenheten i Olje- og energidepartementet i en e-post til Dagsavisen.
Heller ikke statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), har ønsket å svare på Dagsavisens spørsmål om regjeringens behandling av energipakken.
For mens Arbeiderpartiet er for en integrering av EUs fjerde energipakke i Norge, stritter Senterpartiet kraftig imot den.
EUs fjerde energipakke, som også kalles «ren energi-pakke», er en av sakene hvor de to regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er mest uenige. Kilder Dagsavisen har snakket med tett på Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener saken nå kan føre til regjeringskrise, og en kollaps i regjeringssamarbeidet mellom de to partiene.
Energipakken inneholder en rekke lovendringer og direktiver som erstatter eksisterende EU-lovgivning på energi- og klimaområdet.
– Jeg tror denne strategien har nådd sin grense. Det er nå ni år siden pakken ble introdusert. Europeisk lovgivning beveger seg raskt, og Norge kan ikke tillate seg å bli satt på sidelinjen, mens EU ikke lenger kan tolerere dette faktiske unntaket for Norge.
Det sier forsker ved Utenrikspolitisk institutt (Nupi), Kacper Szulecki, til Dagsavisen. Han mener Norge nå må få opp farten.
Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?
– Tar dag for dag
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) verken bekrefter eller avkrefter at regjeringens behandling av saken kan ende med brudd.
– Nå får vi ta dag for dag. Det her kommer til å bli helt trygt og godt behandlet. Vi ønsker en mer trygg og nasjonal styring over strømpolitikken, sier Trygve Slagsvold Vedum til TV 2.

Striden om Norges tilknytning til EUs energipakker er ikke ny, og det kan trygt sies at vi har brukt lang tid på å integrere de foregående pakkene. Det tok hele ti år før EUs tredje energipakke ble innlemmet i EØS-regelverket. Den ble en del av norsk lov i 2019.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Frp enige med Sp
Venstre-nestlederen håper på mindre kaos på borgerlig side, men Frps nestleder Hans Andreas Limi er på sin side tydelig på at partiet er imot energipakken.
– I denne saken er jo Fremskrittspartiet veldig enige med Senterpartiets standpunkt og støtter den motstanden de nå viser mot EUs fjerde energimarkedspakke, sier han til NTB.

Han sier at av hensyn til valget i høst, vil ikke Frp stille noe ultimatum om energipakken nå.
Lovendringene for energimarkedet i EUs fjerde energipakke har allerede trådt i kraft i det felles europeiske energimarkedet som Norge er en del av.
---
Fakta om EUs fjerde energipakke:
- Blir også kalt «Ren energi-pakke».
- Består av fire forordninger og fire direktiver, som erstatter mye annen EU-lovgivning på energi- og klimaområdet.
- Et revidert elmarkedsdirektiv, som blant annet skal gi forbrukerne større rettigheter, en revidert elektrisitetsforordning, en revidert Acer-forordning og en ny forordning om beredskap i elektrisitetssektoren.
- Energiminister Terje Aasland (Ap) vil at regjeringen nå skal si ja til tre av direktivene: fornybardirektivet, bygningsdirektivet og direktivet om energieffektivisering.
- Lovendringene har allerede trådt i kraft i det felles europeiske energimarkedet som Norge er en del av.
- EU har merket rettsaktene som EØS-relevante. Norge kan gjøre en selvstendig vurdering av dette.
- I 2020 gjennomførte Solberg-regjeringen en høringsrunde om den fjerde energipakken. Høringen ble kritisert for å være mangelfull.
- Det tok ti år før EUs tredje energipakke ble innlemmet i EØS-regelverket. Den ble en del av norsk lov i 2019.
Kilde: NTB.
---
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Plukk-og-velg-tilnærming
Forsker ved Utenrikspolitisk institutt (Nupi), Kacper Szulecki, sier til Dagsavisen at han tror Norge må innse at de ikke vil få like gode muligheter til forhandling med EU og EØS fremover, om vi venter for lenge med innføring av EU-regelverk.
– Hvor lenge tror du EU vil akseptere Norges forsinkelser med å integrere den fjerde energipakken før vilkårene for Norges markedsadgang innenfor andre områder av EØS-avtalen kan endres?
– Den nåværende situasjonen har allerede konsekvenser på andre områder, for eksempel når Norge ønsker å delta i visse initiativer og samarbeidsordninger i EU, som ikke er direkte EØS-relevante, men som er i Norges interesse. For eksempel Helseunionen. Kommisjonen bruker allerede argumentet: «Ja, dere kan være med, men la oss snakke om den fjerde energipakken, skal vi?», sier Szulecki.

– Er det forståelse eller aksept innenfor EU for at disse spørsmålene om integrasjon kan utsettes eller gjøres til en nasjonal sak, eller kan EU rett og slett miste tålmodigheten med Norge?
– Denne plukk-og-velg-tilnærmingen til europeisk integrasjon begynner å fremstå som egoistisk og barnslig, og den nylig oppblussede kontroversen rundt Norges gassprofitter grunnet krigen i Ukraina forbedrer ikke Norges image, sier Szulecki.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
– Lite samarbeidsvillig og grådig nabo
Nupi-forskeren advarer mot å tro at Norge er i noen særposisjon når det kommer til høye energipriser. Han tror derfor det er lite empati å hente i resten av EU.
– Det er vanskelig å forstå at nordmenn er en del av det indre markedet, men samtidig ser på EU som en slags trussel. Bevisstheten om Norges problemer med svingende og høye strømpriser er for eksempel ganske lav i Europa. Prisene nordmenn anser som «ekstremt høye», blir faktisk sett på som det kontinentale europeiske nivået. Det er derfor lite empati å hente her, spesielt når man tar i betraktning de høye gassprisene som gir Norge fordeler på bekostning av EU-partnere, sier Szulecki.
I tillegg sier forskeren at det kun er i Norge man ser en så tydelig politisering
– Måten debatten om energimarkedsintegrasjon har utviklet seg i Norge – med politiseringen og demoniseringen av «Acer» – er også veldig unik og vanskelig å forklare i andre land. Alt i alt begynner Norge å fremstå som en svært lite samarbeidsvillig og grådig nabo, som ikke er villig til å bære noen kostnader eller gi fra seg noen privilegier, men som samtidig er klar til å høste profitt når det er mulig. I disse turbulente tidene er ikke dette en posisjon Norge bør ønske å være i, ettersom Europa nå er Norges eneste stabile partner.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
LO: – Sier blankt nei
Stortinget må stemme ned tettere tilknytning til EU på kraftområdet og si nei til EUs energibyrå Acer, sier Fellesforbundet om kraftstriden i regjeringen.
– Fellesforbundet kraftpolitikk er uendret, poengterer forbundsleder Jørn Eggum til NTB.

På vegne av over 175.000 medlemmer krever LOs nest største forbund at Stortinget stemmer nei til EUs energibyrå Acer og en tettere tilknytning til Europa.
Eggum sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre. Han har ikke svart på spørsmål om hvor viktig det er for Fellesforbundet å unngå at regjeringen kastes ut i krise over spørsmålet om implementering av EUs fjerde energipakke.
Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)