Innenriks

Etterlyser bedre samarbeid mellom fengsler og kommunene

– Om du ikke har bolig og penger til å overleve fra fredag til tirsdag, så er faren stor for at du enten begår ny kriminalitet eller tar en overdose, sier Johan Lothe i Wayback, Stiftelsen Livet etter soning.

«Mitt nyttårsønske er en bedre boligpolitikk» skriver Johan Lothe på Facebook 1. januar i år. Lothe er daglig leder for Wayback, Stiftelsen Livet etter soning som er en organisasjon som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet.

Sammen med teksten viste han et bilde av et lite, spartansk innredet rom med hvite vegger, en lenestol og en seng og et knøttlite vindu oppunder taket. Bildet hadde han fått fra et av Waybacks medlemmer. Det er tatt på julaften etter at Wayback hadde hjulpet en husløs med å finne en plass å sove på julenatta. Vedkommende var blitt kastet ut av sin bolig lille julaften.

«Boligsituasjonen i Oslo er uverdig og kompetansen til de som jobber i støtteapparatet er ofte fraværende. Vårt medlem hadde leilighet under soning. NAV valgte å avslutte leieforholdet i stedet for å måtte betale noen få måneder ekstra. Vårt medlem ble derfor løslatt uten å ha bolig. Det er i prinsippet ikke tillatt. Vårt medlem ble løslatt etter 2/3 av soningen. Det er et grunnleggende krav at den domfelte skal ha bolig på plass ved løslatelsen. Når domfelte løslates på full tid, har ikke kriminalomsorgen samme plikt om tilrettelegging av bolig. Kommunen har ansvaret, men få kan ordne dette samme dag. Mitt ønske er en boligpolitikk som fungerer og et hjelpeapparat som snakker sammen» skriver Lothe.

Det er hjerteskjærende lesing, hva er det som skjer?

– Dette handlet om en nylig løslatt person, som også lider av posttraumatisk stress etter å ha sittet mye isolert i fengselet – 19 timer alene på cella i 40 dager – sto på lille julaften uten noe sted å dra. Det kunne gått veldig galt om vi ikke hadde klart å finne et rom til han på Blå Kors, sier Johan Lothe til Dagsavisen.

Etterlyser boliger

– Kriminalomsorgen snakker om straff som endrer, som rehabiliterer. Det er ikke virkeligheten, sier Johan Lothe.

Hva er det største problemet?

– Det aller største problemet er at det ikke finnes nok kommunale boliger i Oslo. I tillegg er det svikt i systemet. Det vi etterlyser er et mye bedre samarbeid mellom fengsel og kommunen, slik at folk kan få den forutsigbarheten som folk trenger når de løslates fra fengsel.

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

Kompetanse

Johan Lothe hevder at kompetansen til de som jobber i støtteapparatet ofte er fraværende, at han synes det virker som om de ikke skjønner hva som er loven og de løslattes behov.

– Det skyldes først og fremst en systemsvikt. Dessverre ser vi altfor ofte at de forskjellige etatene i hjelpeapparatet ikke snakker sammen, sier Johan Lothe.

– For de som vi følger opp, altså straffedømte som blir løslatt, er det to ting som er vesentlig: En egnet bolig, og de økonomiske ytelsene man har krav på. Kriminalomsorgen må gi domfelte en forutsigbar løslatelse. Det betyr at både den domfelte og hjelpeapparatet vet når den domfelte går ut av porten. Dette ansvaret hviler på Kriminalomsorgen.

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Løslattes rettigheter

– Mange har krav på økonomiske ytelser fra det offentlige. Det er ulike støtteordninger, som kan være uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, pensjon eller andre sosiale ytelser. Hvis ikke kriminalomsorgen ved hjelp av NAV i fengsel sender en melding om at personen er løslatt, eller skal bli løslatt, så tar dette tid. Jeg syns det ser ut som at de ikke skjønner at å stå en uke uten offentlige ytelser eller et møte med NAV før tre-fire dager etter løslatelse er sårbart. Noen må hente løslatte ved fengselsporten, sier han og fortsetter:

– Om du ikke blir hentet og ikke har bolig og penger til å overleve fra fredag til tirsdag, så er faren stor for at du enten begår ny kriminalitet, eller tar en overdose. Det er det jeg mener med å mangle kompetanse og hensyn til de gjelder, sier Johan Lothe.

Men hvordan burde dette ideelt sett organiseres da?

– Det må være mye bedre samarbeid mellom fengsel og kommunen. Ifølge Riksrevisjonens rapport, som ble publisert 20 oktober 2022, konkluderte blant annet med at kriminalomsorgen har ansvar for å planlegge løslatelsen, sier Lothe, men legger til at dette ofte glipper.

– For de som trenger det mest, tror jeg mye kan løses med gjennomgangsboliger. Da har man et sted å lande, samt å få på plass det som mangler. Flere løslates fra høysikkerhetsfengsel. Uten mulighet til å gå på visning, mangel på referanser og kredittverdighet, stiller denne gruppen helt bakerst i boligkøen. Den største aktøren på boligmarkedet er de private. Det offentlige må utvikle nye muligheter på boligmarkedet, sier han.

Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet

Mangler de viktigste aktørene

Johan Lothe viser til at det i 2024 ble satt sammen en styringsgruppe som består av helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Vestland (skole og utdanning, samt Husbanken) for å se på hvordan de i fellesskap skulle legge til rette.

– Men når ikke KS (kommunesektorens organisasjon) eller kommunen du skal bli løslatt til er med i en sånn styringsgruppe, så mangler de den viktigste aktørene, som er kommunen og brukerstemmen. Uten de viktigste stemmene er det utfordrende å få til noe, sier Johan Lothe.

Komplekst

Seniorrådgiver Marianne Endresen i Kriminalomsorgsdirektoratet sier de er klar over problemstillingen, og at det arbeides fortløpende med å forbedre og tilrettelegge tilbakeføringsarbeidet.

Oslo 20200916. 
Illustrasjon: Logo Kriminalomsorgen i Romerike fengsel, Ullersmo avdeling.
Foto: Gorm Kallestad / NTB   Modellklarert

– Men det er dessverre utfordrende å få til en god overgang fra fengsel til livet utenfor, sier hun.

I en e-post til Dagsavisen skriver hun at det gjøres et omfattende arbeid av blant annet fengselsbetjentene, tilbakeføringskoordinatorene, sosialkonsulentene, skolen og arbeidsdriften i fengslene, og gjerne som samarbeid mellom flere aktører i og utenfor fengselet.

– Norske fengsler drives etter den såkalte importmodellen. Det betyr at de instansene som har ansvar for å levere tjenester til deg og meg ute i samfunnet, også har ansvar for å levere de samme tjenestene til innsatte i fengslene. Flere instanser enn kriminalomsorgen har altså en oppgave og et ansvar for å få på plass for eksempel bolig, arbeid, skole osv. Vi erfarer dessuten at det er forskjeller mellom kommunene – og også bydelene – først og fremst med tanke på tilgjengelighet av boliger. Det er verdt å merke seg at kriminalomsorgens samfunnsoppdrag først og fremst er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner. Å skaffe boliger er primært bostedskommunens ansvar, sier Marianne Endresen.

Les også: Filmen om «Ibelin» rører en hel verden til tårer (+)

Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Les også: Lars West Johnsen: Å kaste en statsminister nå er uansvarlig


Mer fra Dagsavisen