I fjor sa direktør Lise Sannerud i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) at det var satt av 40 millioner kroner til styrking av bemanningen i kriminalomsorgen.
– I 2024 benyttet kriminalomsorgen én million timer på ekstravakter. Hver fjerde vakt gjennomføres ved bruk av overtid, pensjonister eller ufaglærte. Det er kritisk kompetansemangel. Bemanningssituasjonen har blitt verre, mye verre, sier Tommy Fredriksen, nestleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) til Dagsavisen.
– Konsekvensen er at kriminalomsorgen benytter flere hundre «ulovlig» timebetalte ufaglærte. At de er «ulovlig» ansatt, må alle interesserte aktører i og utenfor virksomheten se gjennom fingrene. Hvis ikke faller korthuset, fastholder Fredriksen.
Direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Lise Sannerud, reagerer på fagforbundets beskrivelse av situasjonen.
– Fredriksens påstand om ulovlig timebetalte ufaglærte kjenner jeg meg ikke igjen i. Kriminalomsorgens holdning til arbeidstakernes rettigheter er at alle tilknytningsformer skal være innenfor gjeldende regelverk.
Mangler fagutdannede
Direktør Sannerud mener nivået på innleid arbeidskraft i fengslene er noe lavere enn det Fredriksen i NFF hevder. Innleie er på 18 og ikke 25 prosent. Men innrømmer at tallet er høyere enn ønsket.
– Bakgrunnen er at etaten, i likhet med svært mange andre i et presset arbeidsmarked, har utfordringer med å skaffe nok fagutdannet personell. Spesielt i fengslene. Når Fredriksen bruker begrepet «ufaglært», viser han etter vår forståelse til at vi engasjerer personer uten fengselsbetjentutdanning. Det er riktig, men flere av disse har en annen type utdanning, dog ikke som fengselsbetjent, fastslår Sannerud.
– Vi jobber systematisk i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene for å bedre situasjonen, blant annet har Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) utviklet et desentralisert studium som vi håper å etablere. Dette har imidlertid også sine budsjettmessige utfordringer, legger hun til.
Les også: Lars West Johnsen: Å kaste en statsminister nå er uansvarlig
– Flukten er verre enn noensinne
I fjor skrev Dagsavisen om Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg, som manglet 16 fengselsbetjenter og måtte drifte fengselet vekselvis. Noe som betydde økt bruk av låste celledører for innsatte. Bruk av pliktårsstudenter ble løsningen.
– Eidsberg er ett av to fengsler som gjorde noe riktig i fjor. De tilsatte alle pliktårsbetjentene før de får obligatorisk oppsigelse og de økte minimumsavlønningen for å kunne rekruttere og beholde. Sammen med Vadsø, ble de et foregangsfengsel. NFF ba direktoratet om å ta grep, men gjorde det ikke. Region nord, var ellers den eneste regionen som benyttet ekstraordinær lønn til å rekruttere og beholde fengselsbetjenter som gruppe i Mosjøen, sier forbundsnestleder Fredriksen.
En av sju fengselsbetjenter i lukket fengsel har fullt ut symptomer på kompleks posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
— Tommy Fredriksen, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Dagsavisen snakket med Anders Badendyck Elseth, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund i Indre Østfold, våren 2024. Han kunne, som resten av sine kolleger rundt i landet, også registrere mange betjenter som forlot yrket - og søkte seg over til eksempelvis tolletaten, Nav og barnevernet. Også rett etter plikttjenesten.
Flukten er verre enn noensinne, konstaterer Tommy Fredriksen, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.
– Det er en fallitterklæring at våre dyktige og pålitelige ansatte blir mer verdsatt i andre virksomheter enn i deres egen. Av en eller annen grunn har vi ikke eksakte tall. Kanskje departementet ikke vil vite. Det er i alle fall svært liten interesse å oppleve fra politisk hold. Jeg har kun opplevd det i statsministerens festtale til LO.
Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?
Alarmerende om psykiske belastningsskader
I september 2023 kom rapporten om omfattende psykiske belastningsskader hos ansatte i kriminalomsorgen. Den forandret ingenting, mener Tommy Fredriksen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.
– Da rapporten om belastningsskader i Danmark kom i 2020, satte den dansk kriminalomsorg på hodet. Ansatte fikk politisk fokus og justisministeren begynte å direktestyre. Alle avisartikler handlet om ansatte. Ikke innsatte. I Norge derimot, har ikke rapporten om psykiske belastningsskader endret noe som helst. Det har bare blitt verre, til tross for at belastningene i Norge er like høye og høyere enn i Danmark. En av sju fengselsbetjenter i lukket fengsel har fullt ut symptomer på kompleks posttraumatisk stresslidelse (PTSD). At det ikke har fått fokus er fullstendig alarmerende, forteller Fredriksen:
– Fengselsbetjentene her i landet er tre ganger mer utsatt for mye vold og trusler enn fengselsbetjentene i Danmark. Årsaken er at de i Norge hele tiden skal være tilgjengelige for de innsatte. Det er ikke mulig for kriminalomsorgen å etterleve humanitært menneskeverd for både ansatte og innsatte når det ikke er politisk vilje til det, legger han til.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Politikerne må på banen
Fredriksen har lenge advart mot at Norge kommer til å gå i Danmarks fotspor når det gjelder ressurser til kriminalomsorgen.
– I Danmark sparte de penger over flere år på kriminalomsorg. Det medførte kritisk plassmangel og problemer med å rekruttere og beholde fengselsbetjenter. Når Danmark først reagerte, var det for sent. Pengene kom til slutt, men gikk til drift og infrastruktur. Ingen ville bli fengselsbetjenter, og hvorfor skulle de det? Lønnen var altfor lav og arbeidsbelastningen altfor høy.
– Norge vil være der Danmark var i løpet av tre år. Da vil dobbelt så mange fengselsbetjenter gå av på alder i forhold til hvor mange nye som kommer til. I tillegg slutter halvparten av alle nyutdannede fengselsbetjenter i løpet av fem år. Får ikke kriminalomsorgen politisk fokus og ressursøkning går vi i Danmark sine spor, avslutter han.
Les også: Filmen om «Ibelin» rører en hel verden til tårer (+)
Lønn forhandles regionalt
Fredriksen mener direktør Sannerud i Kriminalomsorgsdirektoratet vil mye og forstår mye av den pressede situasjonen i kriminalomsorgen – på linje med fagforbundet. Men vinner ikke fram.
– Enten så ble det ikke tilsatt eller så sluttet like mange som ble tilsatt. Andre fengsler tilsatte sosialkonsulenter der de ikke fikk søkere. Det verste jeg hører er de som sier de har prøvd alt, og så har de verken økt minimumslønnen som Vadsø og Eidsberg eller iverksatt ekstraordinære lønnstiltak, som Mosjøen i nord, sier nestlederen i forbundt - og som etterlyser sentrale retningslinjer:
– Sentralt ble det gitt 23 millioner til å øke minimumsavlønning. Det ble en start, men for lite til å stoppe flukten. I år er det bevilget 100 millioner ekstra til bemanning. Det er nå eller aldri. Nå må direktoratet ta grep. Det nytter ikke å skjule seg bak å ha delegert myndigheten til lokalt og regionalt nivå. Sentralt må det settes en standard.
Direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Lise Sannerud, viser til at Kriminalomsorgen følger statens lønnssystem slik den er beskrevet gjennom hovedtariffavtalen, og det er regionenes ansvar å forhandle om lønn.
– Når det gjelder økt minimumslønn og ekstraordinære lønnstiltak vil jeg minne om at vi i revisjonen av lønnspolitikken i 2023, hevet lønnsspennet i nesten alle stillingskoder. Som Fredriksen henviser til satte vi i 2024 av 23 millioner kroner til styrking av lønnsnivået som del av en langsiktig prosess. I tillegg hevet vi minimumslønnen fire lønnstrinn for fengselsbetjenter. Så har jeg lyst til å understreke at vi i det sentrale partssamarbeidet er unisone; Arbeidet for et tilfredsstillende lønnsnivå for våre ansatte, hvor kompetanse og samfunnsoppdrag reflekteres - er og vil være høyt prioritert, avslutter hun.
Les også: Jailhouse rock i Indre Østfold fengsel
Les også: – Situasjonen i fengselet ødelegger betjentenes helse
