Innenriks

Matprisene fortsetter å straffe de fattigste

De aller fleste fikk mer å rutte med i 2024, men matvarer er med på å holde prisveksten oppe.

Prisveksten i fjor var på 3,1 prosent.

Det er den laveste prisveksten som har vært siden 2020.

Det betyr de fleste av oss vil få klart bedre råd:

  • Lønningene økte etter planen med 5,2 prosent i fjor.
  • Når vi trekker fra økte priser på 3,1 prosent, blir dette fasiten for folk flest: En reell økning i lønna på over to prosent i 2024.

Gjennomsnittlig prisvekst for hele året viser at inflasjonssjokket etter 2021 er over. Nå er prisveksten nede på samme nivå som for fire år siden.

Samtidig ser en også at prisveksten er fallende. Hvis en ser på prisveksten fra desember 2023 til desember 2024 har prisene steget med 2,2 prosent.

Dette er altså nesten 1 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for hele fjoråret.

Les også: Mer penger i lomma for mange i 2025

Prisveksten i hver måned sammenlignet med prisveksten fra samme måned året før.

Til tross for debatten om strømprisene viser det seg at det er energiprisene som er med på å holde prisveksten nede.

Matvarer er med på å holde prisveksten oppe.

Til tross for at det var hard konkurranse om julevarer i dagligvarebutikkene før jul er matvareprisene 4 prosent høyere i desember 2024 enn året før.

Siden dette er varer en må ha, er det de med dårligst råd som merker denne prisveksten mest.

Matvareprisene er med på å dra prisveksten opp, mens prisen på strøm er med på å holde prisene nede.

Les også: NAV-sjefen: – Folk står i fare for å forsvinne fra arbeidslivet (+)

Les også: Ekspert: Åtte tips om pensjon i 2025 (+)

Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)

Mer fra Dagsavisen