USAs påtroppende president Donald Trumps oppsiktsvekkende idé om å kjøpe Grønland hører ikke hjemme i vår tid, slår Geir Ulfstein fast overfor Dagsavisen. Han er professor emeritus i folkerett ved Universitetet i Oslo, og har hoderystende fulgt nyhetene om Trumps framstøt mot Grønland og Danmark de siste ukene.
– Kjøp og salg av land hører fortida til. Dette var noe man drev på med særlig på 1800-tallet, ikke i vår moderne tid, sier Ulfstein, som opplyser om at FN-pakten fra 1945 klart slår fast at det å kjøpe land uten den lokale befolkningens samtykke er i strid med folkeretten. Denne retten til selvbestemmelse vokste fram i forbindelse med kolonienes frigjøring på 1960-tallet.
Å shoppe territorier er rett og slett ikke lov lenger, understreker professoren.
– Trenger samtykke
I FN-pakten er det uttrykkelig slått fast at det er folkerettsstridig å bruke militær makt for å erobre territorier.
– Så om Danmark skulle få lyst til å selge Grønland, så kan de faktisk ikke det?
– De trenger samtykke fra grønlenderne, sier Ulfstein.
– Denne selvbestemmelsen, den forhindrer at en kolonimakt som Danmark, hvis vi skal kalle Danmark det, har rett til å selge uten samtykke fra den aktuelle befolkningen. Tidligere hadde man jo ikke rett til selvbestemmelse, så da var det aktuelt med kjøp og salg.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
USA – en ivrig kjøper
Historisk ser det ut til at USA har vært en shoppingglad stat. USA var jo selv en gang en britisk koloni, men etter at landet ble selvstendig i 1776 kom trangen til å utvide med flere stater. I løpet av 1800-tallet kjøpte USA Louisiana-territoriet fra Frankrike, Arizona og New Mexico fra Mexico, Alaska fra Russland og Dansk Vestindia fra Danmark (1917). USA har også flere ganger gjennom historien forsøkt å gjøre krav på eller kjøpe Grønland, og dette er altså andre gang Trump har kommet på denne ideen.
– Slik har amerikanerne opptrådt gjennom hele sin historie, sier Jarle Simensen, som er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på internasjonal og særlig afrikansk historie, med imperialisme og kolonialisme som spesialfelt.
– De kjøpte jo, eller tok med makt gjennom krig, hele det nordamerikanske Mexico, sier han til Dagsavisen.
– De fikk delstater som California, Arizona og Nevada ved kjøp etter press. I en stat som Texas etablerte de seg med nordamerikanske settlere og etablerte seg som eget selvstyrt område. De ba så om beskyttelse fra USA, som kom inn og la under seg Texas med en blanding av diplomati, kjøp og militære metoder. Hele det store, sørvestlige USA kom til gjennom en slik form for kolonialisme og imperialisme, som gir litt gjenklang når du ser på hva Trump sier om Grønland i dag, mener professoren.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Svenskehandel i Karibia
Men også andre land har vært ute på land-shopping. Vårt naboland Sverige kjøpte i sin tid den lille karibiske øya Saint-Barthélemy fra Frankrike (1784), men angret seg og solgte den tilbake i rundt 100 år senere. Det britiske imperiet kjøpte i 1840 opp landområder fra maorifolket som i dag utgjør New Zealand, og tilbake på 1600-tallet kjøpte nederlenderne øya Manhattan i dagens New York fra Lenape-folket.
Men Ulfstein påpeker at det mest vanlige for europeiske kolonimakter var at de rett og slett annekterte og forsynte seg med land i Asia og Afrika uten å betale for det, gjerne ved hjelp av militærmakt.
Men de kunne også, slik som i India, starte med å inngå allianser med lokale myndigheter, og siden tilby dem beskyttelse mot rivaliserende grupper, slik at de kom i et avhengighetsforhold til den europeiske kolonimakten, utdyper Simensen.
– Med diplomati, penger, militære styrker, økonomisk virksomhet og europeisk innvandring kunne resultatet bli en gradvis overgang til kolonistatus. Men det var også snakk om regulære erobringer, sier han.
– Trump har jo også truet med å bruke militærmakt i tilfellet Grønland – slike trusler er for øvrig også i strid med folkeretten, legger Ulfstein til.
– Men det er vanskelig å vite hvor alvorlig man skal ta Trump. Fra mitt faglige ståsted er det interessant å følge med på dette. Men egentlig er det jo ikke særlig hyggelig.
Les også: Får Trump ja fra Grønland? Ekspert peker på tre nøkkelfaktorer (+)
Les også: Russlands ekspresident fnyser av Trump: – Vilt og urealistisk
Les også: Klart for politisk blodbad i USA
