– Jeg skjønner veldig godt at debatten tar litt fyr nå, for vi har et ekstremt høyt sykefravær i Norge. Det er det høyeste siden 2009, og det er noen veldig bekymringsverdige deler av dette sykefraværet. For eksempel at det er veldig mange unge mennesker som er sykemeldte på grunn av psykiske lidelser. Så det er i seg selv grunn til å virkelig ta tak i spørsmålet hvorfor er det sykefravær så høyt i Norge.
Det sier Nav-direktør Hans Christian Holte til Dagsavisen. Holte er til stede på NHOs årskonferanse, og nettopp sykelønnen er dagens store snakkis.
LO og NHO krangler for tiden om en ny IA-avtale, og særlig sykelønn er en het potet.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Tre grep for å få ned fraværet
Nav-direktør Holte omtaler Norge som verdensmester i sykefravær, globalt sett.
– Nav har en rolle både når det gjelder å gi ytelser, men også når det gjelder å følge opp mennesker og hjelpe folk både til å beholde en jobb og komme inn i jobb, fortsetter Nav-direktøren.
– Hva må til for at vi skal få ned sykefraværet i Norge?
– Jeg tror at det er veldig mye annet enn selve sykelønnsordningen som kan bety noe for å få sykefraværet ned. Da må jeg nevne tre ting. Det ene er tidlig innsats på arbeidsplassen. Det at arbeidsgivere er oppmerksomme på arbeidstakere som viser tendenser til å falle ut. Det andre er at vi etter min vurdering kan gjøre mye mer for å få til en tidlig innsats og samarbeide bedre mellom helsepersonell, arbeidsgiver og Nav. Det tredje er å stille spørsmål til de som er sykemeldte. Det handler om å kartlegge behovene til den sykemeldte, slik at vi kan følge opp best mulig, sier Holte.
– Vi en veldig høy deltakelse i norsk arbeidsliv. Kan det være motstridende å drive med bred inkludering og samtidig prøve å kutte sykefravær til beinet?
– Vi skal ha plass til de menneskene som ikke kan bidra like mye hele tiden, men som av og til må ha en time-out eller være ute. Men den alvorlige delen av sykefraværet, det er i gruppen hvor folk står i fare for å forsvinne fra arbeidslivet for godt. Hvis du ser på den gruppa som er sykemeldte, og har vært det i ni måneder, ser du at et halvt år senere så er en tredjedel av dem ute av arbeidslivet. Så det er det vi må passe på, sier Holte.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Skal møtes igjen snart
– Akkurat nå er det litt dårlig stemning. Dere merket det da dere gikk inn i dag?
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, siktet til LOs demonstrasjon utenfor Oslo Spektrum i morgentimene onsdag – like før NHOs årskonferanse gikk av stabelen. LO boikottet konferansen på grunn av uenighet om sykelønnsordningens fremtid.
Dagen før NHOs årskonferanse møtte partene i arbeidslivet i Debatten på NRK. Der ble det klart at de øvrige arbeidstakerorganisasjonene, YS, UNIO og Akademikerne, støttet NHO i ønsket om å igjen samles rundt forhandlingsbordet, for å finne en løsning for IA-avtalen. I motsetning til LO, uten lovnader om en «fredning» av sykelønnsordningen.
Partene har igjen blitt enige om å møtes, etter at LO tok til orde for å ta opp igjen tråden tirsdag.
Almlid sier han tar ønsket til LO på alvor.
– Har LO blitt for komfortabel med definisjonsmakten på hva som er rett og galt i forhandlinger om norsk arbeidsliv?
– Nå har LO sagt at de ønsker dialog igjen, og det tar jeg på alvor. Så får vi møte oss og diskutere om vi kan komme oss videre. Så er man kanskje uenig om hvem sa hva og ditt og datt. Men vi er jo i utgangspunktet opptatt av å diskutere hvordan vi kan få ned sykefraværet i Norge. Nå synes jeg vi skal løse dette ved å sette oss rundt forhandlingsbordet. Det kommer vi til å gjøre ganske snart, sier Almlid.
Bruddet mellom NHO og LO var elefanten i rommet under konferansen, i tillegg til sykelønnsordningen, sykefravær, og spørsmål om hvordan partssamarbeidet skal se ut i norsk arbeidsliv i tiden fremover.
– Tror du LO er interessert i å løse uenigheten om sykelønnsordning på noen andre premisser enn sine egne?
– Jeg tror at det aller viktigste nå er kunnskapsinnhenting, og å ikke låse ordningen slik den er i dag. Vi skal være åpne for å se på alle muligheter nå. Ikke låse noe, se på alt. Om det måtte bety at sykelønnsordningen blir sånn eller sånn, må kunnskapen vi innhenter avgjøre, sier Almlid.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Applaus for Peggy
LO boikottet som kjent å delta på NHOs konferanse i år, men landets største arbeidstakerorganisasjon var altså på plass som demonstranter utenfor Oslo Spektrum på morgenen, med forbundsfaner og «Forsvar sykelønna»-plakater. Senere avholdt LO sitt eget, konkurrerende arrangement i Samfunnssalen, der det var høy stemning og stående applaus for LO-leder Peggy Hessen Følsvik straks hun viste seg på scenen.
– Vi er sterkest når vi står sammen. Og det samholdet trengs når vi er vitne til ett av de alvorligste angrepene på mange tiår på en av våre viktigste velferdsordninger. For det er nettopp det sykelønna er, sa LO-lederen, og var klar i sin hilsen til NHO-sjef Ole Erik Almlid borte i Oslo Spektrum:
– Jeg startet dette året med å strekke ut en hånd til Ole Erik Almlid. Ole Erik Almlids svar er fortsatt at det er helt uaktuelt å signere en avtale som freder sykelønnsordningen i fire år. For oss er det uaktuelt å kutte sykelønna. Det kommer ikke på tale. Vi kommer aldri til å akseptere et slikt angrep. Og vi kommer ikke til å gi oss.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
– Må fortsette å kjempe
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) stilte også opp som taler på LOs arrangement, men i motsetning til LO-lederen gikk hun ikke til angrep på NHO og arbeidsgiverorganisasjonene, men på høyresiden i norsk politikk.
– Det er trist, men likevel helt nødvendig, at vi igjen er nødt til å ta kampen for rett til full lønn under sykdom. 2025 kommer til å bli et skjebneår for norsk sykelønnsordning. Vi vet at de aller fleste partier på borgerlig side kommer til å gjøre endringer som går utover vanlige arbeidsfolk hvis de får makt etter valget, advarte Brenna.
Hun ga uttrykk for at hun tror at både Frp og Venstre vil endre sykelønnsordningen.
– Og hvem vet egentlig hva Høyre vil? spurte Brenna.
– Det er ingen grunn til å stole på Høyre i denne saken. Høyre gir garantier før et valg, men de følger ikke opp når de kommer til makta, mente Aps nestleder.
Hun slo fast at Ap vil stå last og brast med LO i forsvaret av sykelønnsordningen, slik de har stått sammen om arbeidsfolks rettigheter «i over 100 år».
– Full lønn under sykdom er viktig for arbeidsfolk i Norge, men det er også viktig for Ap og for regjeringen. Retten til full lønn under sykdom ble innført av en Ap-regjering for nesten 50 år siden. Men den samlingen her i dag og de ukene vi legger bak oss, viser virkelig en ting med tydelighet: De kampene vi har vunnet, de er ikke vunnet for alltid. Vi må fortsette å kjempe, også for seire vi trodde vi hadde oppnådd.
Brenna tok så turen til NHOs årskonferanse for å delta i paneldebatt med Høyres Henrik Asheim.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
– Usolidarisk av de andre
I Oslo Spektrum sier Rødts arbeidspolitiske talsperson Mimir Kristjansson at NHO nå har skjønt at de ikke kan vinne i sykelønnssaken.
– Det er bare et mulig utfall, skal det bli en ny IA-avtale, og det er at man freder sykelønna for hele stortingsperioden. Det bør bli fire år eller ingenting. Får du den fredet i fire år, så vil du legge bånd på en borgerlig regjering, sier Kristjansson.
Han ser på sykelønnskonflikten som en ren interessekamp.
– Det er lett for Unio og Akademikerne å forhandle bort sykelønna til bussjåfører, snekkere, industriarbeidere og butikkansatte, kort sagt folk i privat sektor, fordi alle deres medlemmer har full sykelønn uansett. Jeg syns det er veldig usolidarisk av de andre arbeidstakerorganisasjonene å gå med på NHOs spill, når det ikke har noen kostnader for egne medlemmer. Derfor er LO kanskje den eneste virkelig relevante organisasjonen i dette, sier Kristjansson, og fortsetter.
– Ikke bare fordi LO er større enn de andre tre organisasjonene til sammen, men fordi de representerer folket som skal ta regningen for et kutt i sykelønna, sier Kristjansson.
---
Fakta om IA-avtalen
- Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.
- Den ble første gang inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. Gjeldende avtale gjelder fra 2019 til 2024. Den ble i 2022 videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022.
- Målet for avtalen er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018, samt at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
- Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.
- I tillegg til staten er NHO, LO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Akademikerne part i avtalen.
Kilde: NTB
---
Vil sørge for likebehandling
Henrik Asheim, Høyres arbeidspolitiske talsperson, har et håp om at partene skal bli enige om en ny IA-avtale når de nå skal sette seg sammen på nytt. Men han syns konflikten har «blitt litt større enn den trenger å være».
– Hvis alle bare jenker seg litt nå, så kan man få det til, mener Asheim, som har forståelse for at sykelønnsordningen er en viktig velferdsordning som særlig LO ikke ønsker å sette i spill.
– Men det betyr jo ikke at sykelønnsordningen slik den ser ut nå skal være akkurat lik også i fremtiden. Vi har blant annet tatt til orde for å se på kostnadsfordelingen mellom arbeidsgiver og stat, sier han til Dagsavisen.
Asheim mener også at det flere tiltak man kan innføre som kan redusere sykefraværet, som ikke handler om å redusere sykepengene.
– Jeg skal være forsiktig med å kritisere LO, de gjør jo jobben sin på vegne av sine medlemmer. Men de andre arbeidstakerorganisasjonene opplever at LO har en helt egen makt i trepartssamarbeidet som de ikke har. Hvis vi får regjeringsmakten igjen, vil vi sørge for at alle arbeidstakerorganisasjonene blir behandlet likt, sier Asheim.
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025 (+)
Les også: Portrett med Odd Nerdrum: – Hvorfor slo far så fælt? (+)
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
