Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det de siste seks årene har blitt 70 færre grendeskoler i Norge. Skoler som har under 100 elever. I 2024 ble det lagt ned totalt 32 grunnskoler og opprettet 12 nye. Det vil si at det på ett år har blitt 20 færre skoler her i landet.
Det er slitsomt å alltid ha en mulig skolenedleggelse hengende over hodet. Det preger hele lokalsamfunnet.
— Maria Bordevik Korsnes, FAU-leder Havnås skole, Indre Østfold
I november vedtok politikerne i Stange kommune å legge ned tre barneskoler. Nedleggelsen av nærskolene har skapt kraftige reaksjoner. Tidligere i høst var det også store protester da et flertall i fylkestinget i Innlandet vedtok å legge ned flere videregående skoler og skolesteder i fylket.
– Flere småskoler bør legges ned. Vi ser også at læringsmiljøet ser ut til å være noe dårligere på små skoler. Skal du ha muligheten for en nær venn, er det greit å ha noen å velge imellom. For små miljøer blir utfordrende både læringsmessig og trivselsmessig, sier professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet til Dagbladet.
Grendeskole truet av nedleggelse i mange år
For tre år siden varslet regjeringen at det i ekstra-budsjettet for 2022 kom til å bli satt av en årlig milliardpakke for å redde grunnskolene fra skoledød. Spesielt rettet mot nærskoler og grendeskoler som trues av nedleggelse. Men over hele landet står fortsatt distriktsskoler i fare for å bli lagt ned. Havnås skole i Indre Østfold er en dem. I flere år har grendeskolen med sine 49 elever levd med nedleggingsspøkelset bak ryggen.
Det er fredag morgen 13. desember, i skolegården på Havnås skole høres lyden av syngende barnestemmer. På rekke og rad ikledd hvite kapper går og synger noen skolebarn: «Svart senker natten seg …»
Rektor Else-Marit Håkafoss Nybakken står på trappa og filmer Lucia-markeringen, hun smiler da vi spør om det er førsteklassingene som synger så fint.
– Vi er en fådelt skole. Totalt 49 elever fordelt på tre klasser. Dette er første, andre og tredje trinn, forklarer hun.
Elevene Ane Skofsrud Lier (10), Rakel Bordevik Korsnes (10), Celine Krugerud (11) og Emilie Orderud (11) er samstemte om en ting:
– Ikke rør grendeskolen vår!
Med snaue 50 elever fordelt på tre klasser er elevene vant til å være samlet i klasserommet, selv om det er noe aldersforskjell i gruppa.
– Det har jeg aldri tenkt på som et problem, slik er det jo her på skolen, sier Celine Krugerud – som får følge av Rakel Bordevik Korsnes om fordelene ved å være få elever, i en skole tett på naturen:
– I gymsalen kan alle være samlet, det synes jeg er fint. Hvert år har vi noe som kalles «Råtassen». Et terrengløp hvor vi løper på stier og i bekken. Det kan ikke barn som går på skole i en by gjøre rett på utsiden av skolegården. Joa, det er vår greie.
Elevene frykter nedleggelse
Naturen er tett på grendeskolen i Indre Østfold, men mørke skyer truer. I flere år har skolen vært truet av nedleggelse. Kommunebudsjett, skolestruktur, skolebehovsplan – viktige dokumenter lokalpolitikerne må vurdere. Antallet skoler i kommunen veies. Foreløpig har grendeskolen blitt «vernet», som følge av et lokalpolitisk valgløfte. Men fremtiden usikker.
Nærmere 70 prosent av barna som bor i den lille grenda vår, har gangavstand til skolen. Frykten for nedleggelse får også skolens elever med seg, forteller Nybakken.
– Da er det viktig å trygge dem med at endringer vil planlegges godt. Når det gjelder kommunens skolestruktur, er det opp til politikerne å avgjøre. Min jobb som rektor er å legge til rette for en god skole hvor elevene trives og lærer det de skal.
Preger lokalsamfunnet
Maria Bordevik Korsnes er leder av Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Havnås skole. Med tre barn i alderen 13, 10 og 4 år har hun et tett forhold til barneskolen i bygda.
Frykten for nedleggelse av skolen er stor i foreldregruppa, sier Bordevik Korsnes til Dagsavisen.
– Det er slitsomt å alltid ha en mulig skolenedleggelse hengende over hodet. Det preger hele lokalsamfunnet. Vi er glade i grenda vår. Havnås uten barneskole og barnehage vil medføre at bygda mister pulsen. For egen del blir jeg faktisk usikker på om yngstemann på fire år kommer til å få fullført barnetrinnet her i Havnås.
Selv har Korsnes vokst opp i Fredrikstad, med skolegang på en stor skole.
– Jeg har aldri vært skeptisk til å sende barna mine på en grendeskole. Snarere tvert imot. Kvalitetene en liten skole på bygda kan gi er store. Få elever gir trygghet og oversikt. Erfaringer og kunnskap man får ved å bo tett på naturen, gir en oppvekst mange andre barn går glipp av, mener FAU-lederen som også er barnehagelærer.
Med seks lærere i staben er det viktig med faglig påfyll utenfra.
— Rektor Else-Marit Håkafoss Nybakken på grendeskolen om nettverket med ansatte fra to andre nærskoler – for erfaringsutveksling og faglig samarbeid.
Hvilken skole barna kommer til å havne på, hvis Havnås skole legges ned, er et scenario ingen foreldre ønsker å komme i, mener FAU-leder Maria Bordevik Korsnes og avslutter med en klar oppfordring til lokalpolitikerne.
– Slik skolekretsen er inndelt nå kan det ende med at barna sendes i alle retninger. Politikerne bør vurdere andre løsninger enn å gå rett til å vedta nedlegging av grendeskoler. Vurder heller skolekretsene. Kapasiteten på flere andre skoler er allerede sprengt. Her i Havnås er det god plass til bygging av nye boliger. Tenk alternative løsninger og bevar bygda.
Les også: – Middelhavet er fullt av lik (+)
Fådelt skole gir muligheter
Rektor Håkafoss Nybakken kom for to år siden fra jobben som avdelingsleder på Askim ungdomsskole, til rektorstillingen på grendeskolen i Trøgstad. Fra en skole med totalt 630 elever til 49 elever.
En fådelt skole gir ekstremt mange muligheter. Førsteklassinger sammen med andre- og tredjeklassinger gir flere fordeler, mener Nybakken.
– Barna tenker ikke på om medeleven går i første eller tredje, det er matchen som teller. Her hos oss har vi en førsteklassing som er født helt i begynnelsen av januar og en andreklassing som er født en av de siste dagene i desember – kun fem dager forskjell. Det er ikke bestandig slik at alle er klare for læring når de begynner i første klasse. Hvis en elev ikke knekker lesekoden i første klasse, blir det helt naturlig å videreføre arbeidet året etter. I klasserommet – uten å trekke hen ut i grupper eller egen undervisning. Undervisningen skal være tilpasset elevene og her kan man tilpasse på flere måter.
---
HAVNÅS SKOLE, INDRE ØSTFOLD KOMMUNE
En fådelt skole som i mange år har vært truet av nedleggelse.
- 49 elever fordelt på 3 klasser. (Første-, andre- og tredjetrinn med 21 elever undervises sammen. Det samme gjør 14 elever fra fjerde- og femtetrinn, og 14 elever fra sjette- og sjuendetrinn)
- 5,5 lærerstillinger + rektor.
- 3 fagarbeidere.
---
Asfalt under føttene er ikke det elevene i den lille grendeskolen kjenner mest på i friminuttene. Rektor Nybakken slår ut med armene og viser.
– Utearealet er fantastisk. Rett bak gymsalen og den nye sykkelbanen med kuler, hopp og doseringer som velforeningen har gitt til oss, er vårt eneste gjerde – det skiller naboens hester fra skolen. 50 meter opp i skogen har vi gapahuk, forteller hun ivrig og fortsetter:
– Etter mange år som lærer har jeg vært bekymret for at barn ikke leker. Det stemmer ikke hos oss. Elevene liker å være aktive. I alle alderstrinnene. På tvers. De store barna lærer de små ulike spill og balleker. Hos oss kan du finne en sjetteklassing i sandkassa med en andreklassing.
Les også: Tidligere barneombud med klart råd til foreldre: – Dropp krangling om skjermtid (+)
Grendeskoler i faglig nettverk
Som rektor på en liten skole må Nybakken gjøre mange ulike oppgaver. Fra å undervise, til å male klasserom eller åpne SFO. Dugnadsånd inn i jobben er viktig, mener hun.
Det har vært en viss utskiftning av ansatte på grendeskolen. Dette har stabilisert seg, forteller Nybakken.
– Sist vi utlyste en lærerstilling fikk vi en god bunke med godt kvalifiserte søkere. Med seks lærere i staben er det viktig med faglig påfyll utenfra. Derfor har vi nå et nettverk med ansatte fra to andre små skoler – for erfaringsutveksling og faglig samarbeid. En ubetinget suksess som skal videreutvikles, fastslår hun.
Havnås-rektoren trekker samtidig fram at felles undervisning med flere trinn gir et større og bredere læringsmiljø.
– Med veldig få elever i en klasse inntar barna raskt en «rolle», i tillegg blir man veldig synlig. Sjansen for å finne en å «matche» med, er selvfølgelig også større ved å koble flere trinn sammen i samme klasserom, mener Nybakken.
– Eksempelvis kan en klasse med kun to jenter være en utfordring. Enten fungerer de sammen eller ikke. Når vi setter sammen til en større læringsgruppe, vil det være flere å samarbeide med. Jeg er også opptatt av at det er lov å ha en dårlig dag, det blir vanskelig i en liten klasse, avslutter hun.
Les også: «Partiet»-forfatterne forlater Dagbladet – klare for ny jobb
Les også: Forsvarte energisystemet og avviste lederstrid
---
FAKTA GRUNNSKOLEN 2024–2025
- Det er 376 færre grunnskoler i dag, sammenlignet med for 15 år siden.
- Antall nedlagte og nye skoler var lavere sist år enn snittet de siste 15 årene.
- Det er særlig små skoler som legges ned.
- Små og usentrale kommuner berøres særlig av skolenedleggelser.
- Den prosentvise nedgangen i antall skoler har vært høyest i Finnmark, Innlandet og Nordland.
- Årlig opprettes det færre private grunnskoler nå sammenlignet med på 2010-tallet.
I 2024 ble det lagt ned 32 grunnskoler og opprettet 12 nye. Det vil si at det på ett år er blitt 20 færre skoler.
Mange av grunnskolene som legges ned er små skoler med få elever. Omkring tre av fire av grunnskolene som ble lagt ned de siste 15 årene, hadde færre enn 100 elever det siste driftsåret. Halvparten av skolene hadde 38 elever eller færre.
Det er flest skoler som legges ned i kommuner med over 5 000 innbyggere, men andelen skoler som legges ned er størst i småkommunene.
Når små skoler i små kommuner legges ned får elevene ofte lengre reisevei. Elever i de minst sentrale kommunene har lengst reisevei.
En gjennomgang av internasjonale og norske studier om betydningen av skolestørrelse, konkluderer med at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel i skolen når det er kontrollert for andre bakgrunnsvariabler (Høgskolen i Innlandet 2022). Det er tegn til at elever som må bytte skole på grunn av en skolenedleggelse opplever et svakt fall i karaktersnittet, men dette synes å skylde forskjeller i karaktersetting (Thorsen 2017).
---