– Arbeidslivskriminalitet er profittmotivert, og henter profitten fra flere steder: Ved å stjele lønn fra de ansatte, jukse med helse, miljø og sikkerhet, ved å fuske med dårlig utført arbeid, bruke dårlige materialer og svindle det offentlige og kreditorene, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Dagsavisen.
LO er landets største arbeidstakerorganisasjon. Nylig vedtok LO et høringssvar, der det grunnleggende poenget er at de ønsker at staten skal ta beslag i utbyttet fra kriminelle handlinger.
– Dette går ikke bare ut over arbeidstakerne, men også velferdsordningene og fellesskapets midler.

Tjener store penger
Bakgrunnen for høringsuttalelsen er at Justis- og beredskapsdepartementet i november 2023 nedsatte en arbeidsgruppe som ble gitt i oppdrag å utarbeide forslag til regler om sivilrettslig inndragning. Gruppen avga i september 2024 rapporten «Selvstendig inndragning av utbytte fra straffbare handlinger».
– Høringsfristen gikk ut for under en måned siden, 15. november. Den videre oppfølgingen er en prioritert oppgave, opplyser Merete Romestrand, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet til Dagsavisen.
Årsaken er at det har blitt lett å tjene penger på arbeidslivskriminalitet (a-krim) i Norge.
– Regjeringen vil gå hardt til verks mot kriminelle og strupe muligheten for å tjene penger på kriminalitet. Derfor vil vi endre loven slik at verdier kan inndras dersom de sannsynligvis eller klart mest sannsynlig stammer fra kriminalitet, og at det ikke kreves at dette må bevises utover enhver rimelig tvil, som i dag, sa Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i forbindelse med at departementet sendte forslaget til nye regler på høring.
– I noen saker vil vi vurdere omvendt bevisbyrde, ved at en som er dømt for et straffbart forhold må bevise at aktuelle verdier faktisk har et lovlig opphav for å unngå at verdiene blir inndratt.
LO har flere ganger tidligere fremmet krav om en slik ordning.
– Det er fortsatt store penger å tjene, sier Tinnlund, som peker på at inndragningstallene i Norge er svært lave sammenlignet med andre land.
Nettopp disse pengene mener LO det er viktig å få inndratt.
– Det gjør det mindre lukrativt å utnytte andre mennesker, og vanskeligere for aktørene å investere i ny kriminalitet.
Hun understreker at arbeidslivskriminalitet henger tett sammen med andre typer kriminalitet, som organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet.
– Dette er tett sammenvevd. Derfor er det også viktig med et tverrfaglig arbeid, som vi sier i høringsnotatet.
Arbeidsgruppens utredning av behovet for endringer i reglene om sikring og foreldelse av inndragningskrav fullføres i 2025.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen

Ønsker sivil inndragning
I høringen skriver regjeringen at en sivilrettslig inndragning er ett av flere virkemidler de vil foreslå for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. Hensikten med sivilrettslig inndragning er å effektivisere og forenkle muligheten for inndragning av utbytte fra straffbare handlinger.
– Vi har også foreslått at vi må se på erfaringene de har fra andre land, som har lang erfaring i å jobbe med dette. Å skjerme ressursene som skal brukes til dette arbeidet er svært viktig, sier Tinnlund.
– I arbeidet vårt med bekjempelse av profittmotivert kriminalitet, ser vi hyppig at saker nedprioriteres, henlegges eller beskjæres til det ugjenkjennelige. Noen ganger er det veldig ressurssterke virksomheter som er motparten, og sakene veies opp mot ressursbruk og kompetanse.
LO mener at en spesialisert og effektiv inndragningsenhet kan bidra til at profitt fra kriminell virksomhet gir rom for økt innsats også mot de mer krevende sakene, og at nye digitale verktøy kan utvikles for å gjøre kriminalitetsbekjempelsen enklere og mer effektiv.
– I tillegg mener vi det er beklagelig at regjeringen avviser å utrede opprettelse av inndragningsfond, der det som inndras kan øremerkes samfunnstjenlige formål.
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
For mye henlegges
De siste årene har Norge ifølge politiets egne trusselvurderinger sett en økning i omfanget av økonomisk kriminalitet, særlig organisert kriminalitet begått av transnasjonale og ofte høyt profesjonaliserte kriminelle nettverk. Mange av disse opererer i grenselandet mellom arbeidslivskriminalitet, organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet.
I sitt høringssvar peker LO også på at selv om både lovverk og regler til å bekjempe a-krim er på plass, blir altfor få tilfeller straffeforfulgt.
– Vi ser at mange saker som allerede er godt utredet, blir henlagt eller strippet ned i en slik grad at det ikke ender med straffeforfølgelse. Det er problematisk når vi ser at så mye foregår, sier Tinnlund.
Et problem med alle henleggelsene er at det påvirker statistikken.
– Tallmaterialet blir misvisende, fordi det kan se ut som vi har nedgang i antall saker. Statistikk er myndighetenes grunnlag for å sette inn ressurser. Når det ser ut som kriminaliteten går ned på grunn av få domfellelser, gir det følgefeil.
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
---
Tre store rapporter som gir grunn til bekymring:
- I sin trusselvurdering fra tidligere i vinter peker politiet på organiserte kriminelle nettverk som driver både med menneskesmugling, økonomisk kriminalitet og narkotika- og arbeidslivskriminalitet. Migranter betaler opptil 250.000 kroner for å bli smuglet inn i Norge, og ender ofte opp i bilverksteder eller i bygg- og anleggsbransjen. Mange av disse utnyttes i arbeidslivet etter ankomst til Norge.
- I sin årsrapport for 2023 konkluderer Arbeidstilsynet at andelen tilsyn som har dokumentert brudd på lover og regler, er rekordhøy med 74 prosent. 6 prosent av disse igjen ble kategorisert som «svært alvorlige» lovbrudd.
- Fair Play Bygg, som jobber med å avsløre arbeidslivskriminalitet i byggebransjen, har slått alarm gjentatte ganger. Bare i 2023 har de dokumentert 247 tilfeller av ID-tyveri, svindel, trusler, lønnstyveri og hvitvasking.
---
– Det blir klassejustis
Lønnstyveri er et kjent problem innenfor a-krim, gjerne i sammenheng med mistanke om sosial dumping, andre brudd på arbeidsmiljøloven og utnyttelse av sårbare arbeidstakere. Som et ledd i å bekjempe dette, har lønnstyverier vært innlemmet i straffeloven siden 1. januar 2022.
– Det kom en rapport fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter om lønnstyveri i mars, som vi mener er basert på sviktende grunnlag. Vi har fått lønnstyveri inn i straffeloven, men har nesten ikke domfellelser. Hvis arbeidsgiver vil stjele fra arbeidstaker, får det i praksis ingen konsekvens, sier Tinnlund.
– Omvendt blir folk straffet for å ta en sjokolade jobb. Det blir klassejustis av sånt. Oslopolitiet mener at hvis beløpet på lønnstyveri er under 75.000, er det ikke stort nok til å bruke tid og ressurser på.
Hun mener at selv om både politidirektoratet og statsadvokaten har understreket at inndragning skal prioriteres, har lite skjedd.
– Det var en studie av arbeidet deres i fjor, som viser at dagens nivå er nær identisk som for 25 år siden. Det viser at pengesporet er nedprioritert. Det er ikke nødvendigvis slik at regelverket er for dårlig, men at det ikke blir brukt.
Årsakene til det, mener LO kan være på grunn av lite kapasitet eller manglende kunnskap.
– Resultatet er at kriminelle sitter igjen med mye utbytte og lav risiko for straff. Blant dem som reagerer på dette, er arbeiderne det blir stjålet fra. «Hvorfor lar norske myndigheter dette fortsette å skje», spør de.
Blant forslagene LO også støtter i høringen, er å innføre omvendt bevisbyrde. «Det virker på ingen måte urimelig å kreve at man kan redegjøre for hvordan verdiene det er snakk om, er anskaffet og finansiert», skriver de.
Les også: Kamp mot «klimamelk»: Ytre høyres kulturkrigere har vunnet en stor seier

Penger fra prostitusjon til byggfirma
Organisasjonen Fair Play Bygg er i stor grad enige med LO i uttalelsene om sivilrettslig inndragning.
– Vi hadde planlagt å skrive høringssvar selv, men rakk det ikke på grunn av stor mengde saker om a-krim som måtte prioriteres, sier daglig leder for Fair Play, Lars Mamen.
A-krim er typisk profittmotivert kriminalitet, tilsvarende Økokrim, velferdskrim eller narkokrim.
– Kriminelle utfører kriminalitet for å få tilgang på verdier, statussymbol eller kjøpe seg opp i legalt næringsliv. Inndragning av kriminelt utbytte er i dag svært lav, sammenlignet med verdien av den kriminelle økonomien. Politiet klarer ikke å ta verdiene til de kriminelle. Årsaka kan være at politiet blir målt på oppklaring av saker, ikke på inndragning av verdier. Ved å endre målstyringen av resultatene i politiet til også å måle på inndratte verdier fra kriminelle, tror jeg at politiet vil endre sitt arbeid.
Fair Play Bygg sier at kriminelle sitter igjen med store utbytter fra a-krim.
– Penger fra lønnstjuveri, id-svindel av arbeidstakere, svart arbeid, konkurskriminalitet, momsbedrageri og NAV-bedrageri blir smugla ut av landet, renvasket i kriminalitet, hvitvasket i eiendom eller «legal» virksomhet, brukt til korrupsjon eller på luksus. Mens arbeidstakere, velferdssamfunnet og seriøse virksomheter sitter med til dels store tap.
– Det er svært frustrerende for en som er utsatt for lønnstyveri å se at sjefen blir rik, mens lønnstyverisaken ikke blir etterforska.
– I Oslo ser vi at utbytte fra narkokrim og prostitusjon blir hvitvaska i noen byggefirma. Disse kan levere svært lave priser i markedet og konkurrerer ut tradisjonelle, lovlige bedrifter, sier Mamen.
Kriminelt utbytte blir også brukt til å kjøpe innflytelse og til korrupsjon.
– Inndragning av kriminelt utbytte vil svekke kapasiteten til kriminelle til å drive kriminalitet, fordi det er færre penger som kan investeres i ny kriminalitet, det kan og svekke intensjonen og heve risikoen ved kriminalitet, sier han.
– Men, ut ifra et a-krimperspektiv, er det også viktig med straff. Straff i form av dom kan gi formell grunn til å avvise en leverandør. Inndragning vil ikke på samme vis være synlig for oppdragsgivere.
– Jeg mener også at inndratt kriminelt utbytte bør settes av til å brukes til kriminalitetsforebygging og bekjemping.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
---
De foreslåtte midlene skal brukes til disse hovedtiltakene:
Bedre bruk av finansiell etterretning i politiet og kontrolletatene
- Tilførsel av flere årsverk med tverrfaglig kompetanse til Enheten for finansiell etterretning i Økokrim
- Fornye datasystemet som benyttes til å sile informasjonene som kommer inn fra de rapporteringspliktige, herunder økt bruk av KI og state of the art stordatateknologi
Styrke politiets kapasitet og kompetanse til å bekjempe hvitvasking og korrupsjon
- Styrke politidistriktene med flere spesialetterforskere med økonomifaglig bakgrunn
- Styrking av Økokrim med midler til nye politiadvokater
- Styrking av Økokrim med midler til to stillinger for å følge opp satsingen
Tiltak særlig innrettet mot korrupsjon og annen alvorlig kriminalitet
- Gjennomføre et prosjekt hvor man gjennomgår eksisterende etterforskningsmateriale for å se etter tegn på korrupsjon og annen alvorlig kriminalitet med kobling til organisert kriminalitet. Parallelt gjennomføres et etterretningsprosjekt for å kartlegge risiko særlig for korrupsjon innen bestemte bransjer og samfunnsområder, herunder bruk av profesjonelle medhjelpere og tilretteleggere. Informasjon fra EFE vil også være en viktig kilde til informasjon.
- Styrking av Økokrim som landsdekkende kompetansepunkt for korrupsjon
- Bedre dialog og samarbeid med næringslivet for å forebygge korrupsjon og annen alvorlig kriminalitet, inkludert fullføring av et allerede påbegynt arbeid med å lage retningslinjer for bøtestraff mot foretak i korrupsjonssaker. Disse skal også inneholde veiledning med hensyn til betydningen av forebyggende tiltak i virksomhetene, selvrapportering og samarbeid med politiet.
---
Les også: Anmeldelse: «Black Doves»: Blodig morsom nedtelling til jul (+)
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
Les også: West Johnsen om Ap-bråk: De klarte ikke arrangere bakholds-angrepet. Kan de styre landet? (+)