Hvis du planlegger å bruke hodet ekstra mye i morgen, kan det være smart å ta en liten tur i dag.
30 minutter med moderat til kraftig aktivitet og minst seks timers søvn om natten kan nemlig bidra til bedre kognitiv ytelse dagen etter. Det viser en studie fra University College London, publisert i International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity.
Studien brukte data fra akselerometre festet til håndleddet og daglige kognitive tester fra 76 britiske voksne mellom 50 og 83 år.
Nøkkelfunn
Tidligere forskning har vist kortsiktige kognitive fordeler ved fysisk aktivitet, men denne studien peker på at fordelene kan vare opptil 24 timer.
De kognitive fordelene kan oppsummeres i to punkter.
- Fysisk aktivitet: Mer tid brukt på moderat til kraftig fysisk aktivitet dagen før var assosiert med bedre episodisk hukommelse og arbeidshukommelse.
- Søvn: Lengre søvnlengde, spesielt mer tid brukt i dyp søvn, var uavhengig av fysisk aktivitet assosiert med bedre episodisk hukommelse. Mer tid i REM-søvn var assosiert med bedre oppmerksomhet.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Stillesittende atferd ble derimot assosiert med dårligere arbeidshukommelse. Men det er likevel viktig å sitte litt stille – eller heller ligge, for dyp søvn er altså viktig for deklarativ hukommelse, som handler om minner vi bevisst kan hente fram.
---
- Arbeidshukommelse er den delen av hukommelsen som midlertidig lagrer og bearbeider informasjon, slik at vi kan lære, forstå, tenke og danne mer langvarig hukommelse.
- Episodisk hukommelse er hukommelse for enkelthendelser, altså episoder.
Kilde: Store norske leksikon
---
Det er mulig at fordelene ved fysisk aktivitet delvis kommer fra at den forbedrer søvnkvaliteten, som igjen hjelper hukommelsen.
Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
Årsak og sammenheng
Hovedforfatter på studien, Mikaela Bloomberg, forklarer til The Guardian at mange studier på kortsiktige effekter av fysisk aktivitet ble gjort i laboratorier og fulgte responser over minutter til timer. De studiene antyder at fordelene kanskje skyldes økt blodtilførsel til hjernen og stimulering av kjemikalier kalt nevrotransmittere.
Studien er en observasjonsstudie og kan derfor ikke si noe om hvorfor fordelene kan vare i opp til 24 timer. Likevel peker forskerne på noen mulige forklaringer.
De akutte effektene, som altså den økte blodstrøm og frigjøringen av nevrotransmittere, gir for eksempel bedre reaksjonstid og oppmerksomhet umiddelbart etter trening. Men noen studier har også vist at aktiviteten i hjernens områder som er involvert i hukommelse, forblir høy i opptil 48 timer etter trening.
Det tyder altså på at trening setter hjernen i en slags forbedret tilstand i timevis etter trening, som gjør det lettere å lære og huske.
Forbehold
Det er likevel en liten hake.
Alle deltakerne hadde høy utdanning, utmerket helse og høye nivåer av fysisk aktivitet i hverdagen. Det er altså vanskelig å generalisere bare ut ifra det utvalget.
Studien brukte kun akselerometerdata for å måle stillesittende atferd. Dette gir ikke informasjon om typen stillesittende atferd. Noen former for stillesittende atferd, som lesing eller hjernetrim, kan ha positive effekter på kognitiv funksjon.
Det er heller ikke til å si om fordelene faktisk er merkbare for deltakerne, men ifølge hovedforfatter Bloomberg er neste steg å gjennomføre lignende studier på personer med kognitiv svekkelse.
En liten forbedring i kognitiv ytelse kan nemlig gjøre en stor forskjell, forklarer hun.
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Les også: Kamp mot «klimamelk»: Ytre høyres kulturkrigere har vunnet en stor seier
