SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein er sammen med sine kolleger i Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet med på å danne flertallet i helse- og omsorgskomiteen i Stortinget for den nye abortloven, som blant annet gir kvinner rett til selvbestemt abort helt fram til uke 18. «En historisk dag for alle kvinner», jublet Hussein da innstillingen ble klar forrige uke. Det er ventet at flertallet vil bli stort når loven skal stemmes over i stortingssalen tirsdag.
Men hvorfor i all verden mener SV at de står i takknemlighetsgjeld til KrF, et parti som er den klareste motstanderen til den nye loven i norsk politikk?
– Vekket interessen
Hussein trekker linjene tilbake til høsten 2018, da KrF sto midt i sin store debatt om veivalg. Den røde siden, ledet av daværende KrF-leder Knut Arild Hareide, ville velge regjering med Ap og Sp. Den blå siden ville stå på borgerlig side og gå inn i daværende statsminister Erna Solbergs regjering.
Den blå siden, anført av 2. nestleder Kjell Ingolf Ropstad, forsøkte i denne situasjonen å få til endringer i abortloven, som en del av forhandlingene med Solberg. De blå vant veivalget, Kjell Ingolf Ropstad ble ny partileder, KrF gikk inn i Solberg-regjeringen og fikk en innstramming i abortloven.
– Vi kan jo takke Kjell-Ingolf Ropstad og Erna Solberg for at de vekket interessen og aktualiserte dette, sier Hussein til Dagsavisen.
– For i 2018 hadde abortloven vært fredet i 50 år. Så brakte Erna Solberg og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad dette opp som forhandlingsmat for å stoppe Knut Arild Hareides plan, og tok innersvingen på ham på den måten. Det gjorde jo at det ble en debatt om abortloven, sier SVs helsepolitiske talsperson.
Les også: Politiske pendlere har andre regler enn vanlige folk (+)
– Norske kvinner tok til gatene
Med KrF på laget strammet Solberg-regjeringen inn abortloven fra 1. september 2019. Det ble slått fast at kvinner som er gravide med flerlinger, måtte i abortnemnd hvis de ønsket å fjerne ett eller flere friske fostre. KrF framstilte dette som en stor politisk seier, men Hussein beskriver hva som også skjedde etter den vinterens abortdebatt:
– Kvinnebevegelsen mobiliserte, norske kvinner tok til gatene, og veldig mange partier i 2021 gikk til valg på ny og moderne abortlov. Ap og hele venstresiden hadde denne diskusjonen. Vi fikk et nytt storting i 2021, hvor alle de rødgrønne partiene gikk til valg på at de skulle levere en ny og moderne abortlov til norske kvinner etter den debatten i 2018, sier hun.
Les også: Frp frykter kaffekoppavgift: – Meningsløst å gjøre hverdagen dyrere
– Litt misvisende
Også Tilde Broch Østborg mener at det er god grunn til å «takke» KrF. Hun er lege og spesialist i fødsels- og kvinnesykdommer, sitter i abortnemnd, og var medlem i det regjeringsoppnevnte utvalget som utredet den 50 år gamle loven. De la fram kunnskapsgrunnlaget for den nye abortloven som det voteres over tirsdag.
– Interessant nok er det KrF som egentlig har utløst hele dette skredet, etter saken om fosterantallsreduksjon da de i 2018 var i regjeringsforhandlinger med daværende statsminister Erna Solberg, sier Østborg til Dagsavisen.
– Jeg tenker at det hadde vært sjanseløst å få noe driv i dette uten denne egentlig kontraproduktive seieren de fikk den gangen. Etter det har ikke en eneste fosterantallsreduksjon blitt avslått i nemnd. Slik jeg ser det, oppnådde KrF ingenting, annet enn å sørge for at denne prosessen ble født, sier hun.
– Det fantes partiprogrammer og enkeltorganisasjoner som jobbet med revisjon av abortloven før 2018, men min analyse er at saken aldri fikk noen større interesse eller bevegelse før innskrenkningen fant sted, sier Østborg, som samtidig mener at «det kanskje er litt misvisende å gi Ropstad for mye oppmerksomhet i denne saken».
– For det har virkelig vært et systematisk arbeid, fra regjering til utvalg til helse- og omsorgskomiteen, samt en rekke organisasjoner og privatpersoner i etterkant for at noe virkelig skulle skje, sier legen.
Les også: Sjokkert over regjeringen: – De er fraværende (+)
– En ny tidsånd
SVs Marian Hussein sier også det ikke bare er Kjell Ingolf Ropstad og KrF man litt ironisk skal takke for en ny abortlov.
– De siste årene har det blitt en større bevissthet rundt dette spørsmålet. Dette har skjedd både på grunn av det Ropstad og Solberg gjorde i 2018, men også på grunn av situasjonen i verden generelt, hvor borgerlige og konservative partier har gått til valg på å gå løs på kvinners abortrettigheter. Undersøkelser viser også at befolkningen nå er mye mer modne for bedre abortrettigheter enn de politiske partiene. Det er en ny tidsånd, mener Hussein, men legger til:
– Noen ganger må man ta et steg tilbake for å kunne ta et steg framover. Nå blir det etter alle solemerker et stort flertall med både de rødgrønne partiene og «utbryterne» fra de borgerlige partiene for en ny og moderne abortlov. Dermed ble det som var et lite steg tilbake, til en ny abortlov som tar oss framover, sier hun til Dagsavisen, og legger til:
– Den nye loven sier også at den skal evalueres om fire år. Da åpner du også rommet som har vært stengt for norske kvinner i snart 50 år, og hindret dem i å forbedre denne helsetjenesten, sier hun til Dagsavisen.
Les også: – Dette er en historisk dag for alle kvinner
– Et større angrep
Hussein tror hun vet hvorfor den gamle abortloven fra 1970-tallet ble «fredet» så lenge som 50 år.
– Første gang abortloven skulle gjennom i Stortinget falt den med en stemme, andre gang fikk den gjennomslag med en stemme. Dette gjorde nok at alle ble redde for hvordan dette kunne svinge hvis man tok opp noe, sier hun.
Hun mener det mest kritikkverdige ved innstrammingen i 2018 var måten den skjedde på.
– Jeg vil si at det viktigste ved den saken ikke var dette med fosterantallsreduksjoner, men det faktum at et lite politisk parti fikk muligheten til å forhandle vekk kvinners rettigheter i et lukket rom. Dette var et større angrep enn selve innstrammingen i seg selv. Det var jo dette som gjorde at særlig kvinnebevegelsen og venstresiden ble så rasende: At du kan forhandle vekk kvinners rettigheter i et lukket rom hvor det handler om makt, at Ropstad skulle få den politiske seieren som det var å få KrF inn i Solbergs regjering, sier Hussein.
Les kommentar: Dårlig nytt for et Ap i krise
– En ønsket endring
KrFs tidligere leder Kjell Ingolf Ropstad mener SVs Marian Husseins påstander «faller på sin egen urimelighet», og ønsker slett ikke å få «æren» for at abortloven nå blir endret. KrF er tross alt det eneste partiet som formelt sier nei til ny abortlov.
– Hussein ser ut til å ha glemt sitt eget partis historie, skriver Ropstad i en e-post til Dagsavisen etter å ha lest hennes uttalelser.
– Allerede i 2005 vedtok SV å utvide abortgrensen til uke 16. Samme år gikk kvinnenettverket til Ap inn for det samme. Debattene på flere Ap-landsmøter var også jevne. Debatten om endringer i abortloven var dermed i gang lenge før endringen om tvillingabort ble gjort da vi var i regjering. Alle partier, og det som ser ut til blir flertallet i Stortinget, må ta ansvar for sin egen politikk, fortsetter Ropstad.
– Endringen KrF fikk på plass var en ønsket endring fra fagmiljøene da abortloven ikke var tilpasset dagens teknologi og muligheter. Dette støtter også regjeringens abortutvalg. Å skylde på KrF for at abortloven nå får en radikal utvidelse faller dermed på sin egen urimelighet, mener han.
Les kommentar: Det er ikke måte på hvor ille det står til
Les også: Arbeiderpartiet, avdeling Trond Giske
