Noen hundre meter øst for Dyster gård, over jorder omkranset av nybygde funkishus, er vi plutselig i grisens rike. Frilandsgrisens mekka. Hundre mål med skogsbunn hvor 70 griser roter i jorda med trynet sitt. Gravende etter planter, røtter, sopp, nøtter og smådyr.
– Hei, dere!
Johan Bjørneby roper ut mellom trærne. På vei til innhegningen i skogen er det ingen griser å se. Men når grisebonden gir seg høylytt tilkjenne blir det fart i mange klover. Løpende, humpende og noen med innlagte sideveis spurter på vei mot matmor og matfar. Selvfølgelig på raskeste vei mellom trærne. I gjørmeløypa, via en svinesti. Det blir tid for noen sekunders kos før melfôret i troa inntas. På ekte grisevis, med alle beina godt plantet i matfatet.
Noe av husdyrproduksjonen har gått litt for langt i forhold til industrialisering.
— Gårdbruker Johan Bjørneby
Dyrevelferd i høysetet
Utegrisene på Dyster gård er en krysningsrase.
– Kjøttet fra grisen blir det han spiser. I tillegg står dyrevelferden høyt hos oss. Det kan nok hende det er noe økt dødelighet og høyere fôrforbruk med utegående griser, men for oss er dette den beste måten å ha gris på, konstaterer Johan Bjørneby.
Utallige artikler etter tilsynskampanjer fra Mattilsynet om dårlig dyrevelferd i grisebesetninger har økt fokuset mot griseoppdrettere i Norge.
– Vi følger selvfølgelig med på det som skjer i bransjen. Et viktig fokus, og trist på mange måter. Selvfølgelig for dyra som lever under dårlige forhold, men også for næringen som helhet, mener Bjørneby og fortsetter:
– Jeg ser på grisebøndenes drift som en ryddig og god næring, som får omdømmet ødelagt av noen enkelttilfeller. Samtidig synes jeg noe av husdyrproduksjonen har gått litt for langt i forhold til industrialisering. Valget mellom å bruke en grisebinge med betongvegger, eller å ha grisen ute er ikke vanskelig for oss. Vi velger skogen.
Grisers velferd
– Griser som holdes på friland har gode forutsetninger til å utøve naturlig atferd, blant annet utforskende og sosial atferd som er viktig for grisers velferd. I tillegg vil frilandshold sørge for at grisene har større areal å bevege seg på enn tradisjonell innendørs oppstalling.
Det sier Carl Andreas Grøntvedt, fagansvarlig for svin ved Veterinærinstituttet.
– Hvilke utfordringer er det å ha frilandsgris?
– En potensiell utfordring med utendørshold av svin er at det kan være mer krevende å ha tilsyn med dyrene, spesielt dersom det er mange griser på et stort uteareal. Det kan også være mer krevende å sørge for godt smittevern, da griser som oppstalles utendørs i større grad kan eksponeres for smittestoff fra naturen, ville dyr eller mennesker – enn griser som oppstalles innendørs, svarer Grøntvedt.
Husdyrhelse er Grøntvedts fagområde ved Veterinærinstituttet. Han forteller at det ifølge Mattilsynet og Animalia ikke finnes en god oversikt over antallet besetninger av gris som får vandre ute i skogen.
– Mitt inntrykk er at det er forholdsvis mange små besetninger i Norge som holder noen relativt få griser på friland, spesielt i sommerhalvåret. Det finnes også noen større produsenter som har spesialisert seg på frilandshold av slaktegris i sommerhalvåret. I tillegg er det krav om tilgang til utendørsarealer for svin i økologisk svineproduksjon, men andelen økologisk svinehold i Norge er under én prosent – både for avlspurker og slaktegris, avslutter han.
Innovasjon og tradisjon, hånd i hånd
Dagsavisens journalist har tatt av fra den travle fylkesveien mellom E18 og E6 som går gjennom Ås sentrum i Akershus. Etter kun 800 meter ruller jeg inn på tunet til Dyster gård. Gården som har vært i Bjørnebyfamiliens eie siden 1899 er en av seks urgårder i kommunen.
La oss ta blødmen og tåpelige forsøk på morsomheter med en gang. Legge den død. På Dyster gård i Dysterveien er det verken mørkt, uhyggelig eller folk og fe som er preget av tungsinn. Snarere tvert imot. Ifølge gårdbrukeren har navnet trolig opphav fra det gammelnorske «dustn», altså støv. I tidligere tider sto vannet der Ås sentrum nå ligger. En teori er at tåka, eller vannstøvet, som la seg over området har gitt gården navnet.
Jorda er grunnlaget for alt – det er den som skal fø oss, ikke bare nå, men også i generasjonene som kommer.
— Odelsjenta Nathalie Bjørneby (30) er opptatt av robuste avlinger i møte med et mer utfordrende klima.
Kjørende opp alleen øyner du både hovedhus, kårbolig, gamlestua, låve, fjøs, silo og produksjonsbygg. Men overraskende nok, det mest iøynefallende er en gammel brannbil ute på gressplenen. Etter å ha gjennomført intervjuet, tenker man ikke så mye på at nye og gamle gjenstander eller løsninger dukker opp.
På Dyster gård tar man gjerne vare på eldgamle tradisjoner og utvikler stadig produksjonskjeden. Innovasjon og tradisjon, hånd i hånd. Fra spirene på åkeren til en komplett egenproduksjon og kjøttsalg over disk i gårdsbutikken. Hedret med blant annet Bedriftsutviklingsprisen i Landbruket, delt ut av Innovasjon Norge.
Fra åker til fôr og matbord
Johan Bjørneby er femte generasjon på gården han tok over i 1996, sammen med sin kone Tove. Forrige generasjon drev kun med kornproduksjon. Ekteparet Bjørneby tenkte lenge på at de ville ha noen dyr på gården. Starten til det som nå har blitt en fullverdig produsent med ni ansatte på lønningslista innen gårdsdrift, -slakteri og -butikk kan hende litt overraskende.
– I 2011 ble bryllupsfesten til min søster feiret her på gården. Til mat ble det slaktet en kvige. Kokken var overbegeistret. Tilberedelse av kjøtt fra en stressfri ungku som ennå ikke har kalvet ga mersmak. God mørning og mye skryt for kjøttet. Det ga oss sparket bak til å selge mer kjøtt direkte fra gården, forteller Bjørneby.
I starten av egenproduksjonen hadde Bjørneby fokus på mørning og nedskjæring av dyret. Deretter så ekteparet på hva de fôrer dyra med.
– Dyra har også godt av et variert kosthold, derfor produserer vi alt fôret selv. Inkludert kraftfôret. I grasproduksjonen vokser det både kløver og urter, slik at enga blir et komplett kosthold – både på grunn av god dyrehelse, men også fordi sluttproduktet skal bli bra, forklarer Bjørneby.
Ekteparet Bjørneby så et brudd i kjeden mellom bonden og forbrukeren. Det ønsket de å tette.
– Bonden har aldri blitt premiert eller hatt insentiver til å gjennomføre en komplett produksjonslinje. Vi satset. Forbrukeren vil jo gjerne ha det vi kaller god spisekvalitet. Ved å selge kjøtt direkte så vi at det var mulighet til å få en virksomhet ut av dette. Spisekvalitet er et premiss hos oss. Som mål i alle ledd av produksjonen, forklarer begge.
Åpent fjøs og frilandsgriser
Dyster gård har en sentral plassering i Ås kommune, nærme sentrum. Det betyr mange besøkende, planlagte og tilfeldige. Med et åpent fjøs og frilandsgriser rett ved en sentral tursti gjøres ingenting som ikke tåler dagens lys. Det er akkurat slik Johan Bjørneby vil ha det.
– Alle kan se hva vi driver med, i hele produksjonskjeden. Vi skjuler ingenting. Barnehagebarn og skoleklasser er ofte innom. Kun få meter fra inngangsdøra til gårdsbutikken står dyra. Igjen tror jeg dette er viktig for familiene som handler her. Vite at dyra har det bra, kunne fortelle historien om oss rundt middagsbordet, tenker han.
Vi jobber tett med fagmiljøene. Det er nok få som driver akkurat som oss, om noen i Norge.
— Johan Bjørneby om samarbeidet med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og matforskningsinstituttet Nofima.
– Har forbrukerne blitt mer bevisste på dyrevelferd og produktet de kjøper?
Bjørneby smiler:
– Det er vanskelig å si. Alle som kommer til oss er jo bevisste på hva de kjøper, og ønsker. Men jeg håper trenden er slik. Omsetningen vår øker, så det er vel en indikator.
Stressfrie dyr
I 2023 åpnet ekteparet Bjørneby eget gårdsslakteri og en ny gårdsbutikk. Rett ved fjøset og noen hundre meter fra skogen hvor grisen vandrer. Kortreist er et ord mange bruker, Bjørneby sier «ureist».
– Her slakter vi stressfrie dyr. Har full kontroll på hele mørningsprosessen, sier Johan Bjørneby.
Tove Bjørneby skyter raskt inn:
– Dyrevelferden er det som føles best for meg. Her er det ingen dyr som blir fraktet i en lastebil til slakterier. Blir dyttet på plass med biler. Her rusler storfe over gårdsplassen. En god følelse, og noe vi garantert får igjen når det gjelder kjøttkvalitet.
Tre kilometer unna tunet på Dyster gård ligger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og matforskningsinstituttet Nofima.
– Vi jobber tett med fagmiljøene. Det er nok få som driver akkurat som oss, om noen i Norge. Når det gjelder frilandsgris har det blitt en økning i antallet gårder som har dette griseholdet, legger Johan Bjørneby engasjert ut om hele prosjektet på familiegården.
– Og nå? Hva blir neste prosjekt?
Johan Bjørneby kikker skrått bort på sin kone:
– He he, det er noe med å være tilfreds med hva vi har fått til. Drifte det som er etablert.
Tove Bjørneby nikker.
– På vei fra grisene hørte du jo selv hans tanker om å få frittgående høns på gården. Jeg må nok stramme tøylene, gliser hun og fortsetter:
– Her i gårdsslakteriet og butikken er det mye vi kan videreutvikle og sette i produksjon. Eksempelvis innen spekemat og pølser.
For det er det nybygde moderne gårdsslakteriet med butikk som har blitt hjertebarnet til ekteparet Bjørneby. Hvis vi ser bort fra datteren Nathalie (30) da. I løpet av et par år er planen at hun skal overta driften av jorda og planteproduksjonen. Tove og Johan Bjørneby vie dagene til gårdsslakteriet. Som ifølge dem selv forhåpentlig vil være nok til å tilfredsstille rastløshet og ønske om å skape nye ting.
– Jo da, Nathalie har fått det inn med morsmelka, smiler Johan Bjørneby og avslutter:
– Vi er tydelige på at vi ikke skal tråkke i beina hennes når hun overtar. Kompetent er hun i alle fall. Utdannet innen plantevitenskap på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) her på Ås, og nå rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) som er bindeleddet mellom forskning og landbruket.
– Jorda er grunnlaget for alt
– Det er mye å lære, og overgangen skjer i takt med at mamma og pappa overfører kunnskap til meg og jeg tar på meg mer ansvar. Den prosessen er i gang. Foreløpig jobber jeg også som kornrådgiver ved siden av. Der får jeg møte mange dyktige fagfolk og bønder som inspirerer meg og som jeg lærer masse av, samtidig som jeg får brukt fagkunnskapen min i praksis, forklarer odelsjenta Nathalie Bjørneby, som er klar på at det blir både utfordrende og lærerikt.
– I landbruket må man beherske utrolig mange ulike fagområder for å lykkes – alt fra biologi og teknologi til maskiner, økonomi og ledelse. Og faget utvikler seg hele tiden. Man blir aldri ferdig utlært. Jeg er spesielt opptatt av jordhelse og hvordan man kan jobbe med jorda gjennom planter og dyrkingsteknikker for å skape et best mulig utgangspunkt for plantevekst – og robuste avlinger i møte med et mer utfordrende klima. Jorda er grunnlaget for alt – det er den som skal fø oss, ikke bare nå, men også i generasjonene som kommer, avslutter Nathalie Bjørneby som også har ansvaret for gårdens sosiale medier. Som hun selv uttrykker det:
– I sosiale medier prøver jeg å formidle praktisk kunnskap om jord, planter og hva vi driver med i hverdagen – ikke bare selge. Jeg opplever at mange er nysgjerrige på gården, dyra, hva vi dyrker og hvordan alt henger sammen. Jeg synes det er gøy å dele litt fra det – både fordi jeg får utløp for kreativitet og fordi jeg tenker at slik vi har lagt opp ting på gården så passer det inn i tanken med gjennomsiktighet – minske avstanden mellom produsent og forbruker.
---
GRISER OG DYREVELFERD
Bonden og hens kompetanse og holdninger til dyrevelferd er den viktigste faktoren for dyrevelferd i den enkelte besetning, skriver bransjeaktøren Animalia.
Stiftelsen Dyrevernalliansen mener Norge bør få flere frilansgriser, og at bønder som lar grisene få komme ut må få økonomisk støtte til dette. Dyrevernalliansen ønsker å få på plass et eget dyrevelferdstilskudd.
Danmark har en svært stor produksjon av svinekjøtt. Sverige og Danmark har også flere større konvensjonelle besetninger som driver helårs utedrift. I 2015 ble resultatet rundt en dyrevelferdsundersøkelse hos økologisk gris og frilandsgris i Danmark, omtalt med at disse hadde nesten fire ganger så mange ribbeinsbrudd som tradisjonelle griser.
Mattilsynet hadde i 2021 og 2022 nærmere 600 tilsyn på norske grisefarmer. I februar avdekket aksjonistgruppa Nettverk for dyrs frihet omfattende underrapportering i Mattilsynets offentlige statistikker.
Erfaringene fra Mattilsynets tilsynskampanjer viste at det er for mange funn som ga grunnlag for pålegg, eller at det var nødvendig å gi veiledning. Avvikene angår vesentlige forhold ved driften som særlig er av betydning for dyrevelferden slik som behandling av syke og skadde dyr, tildeling av rotemateriale og bruk av strø. Mattilsynet utarbeider i 2024 en mal for inspeksjoner i svinehold, som skal benyttes når det føres tilsyn med svin.
---
Les også: Kameleiere i Askim: – Du kan risikere å få en spyttklyse i ansiktet
Les også: Thea satser på vannbøfler og mozzarella i Indre Østfold
Les også: Odelsgutten Ole Sofus har håp for bøgda: – Kjeledress fra Felleskjøpet har blitt hipt